Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon, men i statsbudsjettet vil regjeringen bruke 1,10 prosent, opp fra 1,03 prosent på fjorårets budsjett.

Det er mye mindre enn Forskningsrådet ønsket seg. 0,15 prosentpoeng utgjør i underkant av seks milliarder kroner.

– Vårt forslag til FoU-budsjett for 2021 la stor vekt på forskning for å styrke samfunnets beredskap på flere områder, blant annet innenfor helse og økonomi. Vi ser dessverre lite av dette i regjeringens forslag til statsbudsjett, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Han mener videre at det haster å utvikle og implementere klimaløsninger.

– Norge har store fortrinn på forsknings- og innovasjonssiden for å nå klimamålene. Økt innsats på områder som CO2-håndtering, hydrogen og grønn skipsfart vil være avgjørende for at norsk næringsliv kan sikres konkurransekraft i globale markeder.

Går tom for penger i oktober

Forskningsmiljøene i universitets- og instituttsektoren, i næringsliv og offentlig sektor er klare til å bidra både til å løse den umiddelbare krisen vi står i nå og de langsiktige utfordringene, forteller Røttingen.

– Dessverre har vi ikke nok midler til å investere i alle støtteverdige prosjekter. I år har Forskningsrådet måttet si nei til mange gode prosjekter, og innvilgelsesprosenten på forskerprosjekter ligger an til å bli rekordlav på rundt 10 prosent.

Forskningsrådet har i 2020 bedret næringslivets muligheter blant annet gjennom å øke støttegraden i prosjektene og innføre løpende mottak av søknader.

– Vi har bevilget 1,1 milliarder kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet så langt i år og håper å kunne bevilge ytterligere om lag 4-500 millioner i 2020. Til tross for at regjeringen har kommet med viktig bidrag til FoU gjennom tiltakspakkene 1 og 3, må vi trolig stoppe 2020-tilbudet om næringslivsstøtte i midten av oktober. Vi håper derfor regjeringen prioriterer nye tiltakspakker på FoU-området for å bedre på situasjonen, sier Røttingen.

Uheldig at forskningsmidler omdisponeres

– Forutsigbarhet og langsiktighet er avgjørende, ikke minst for å sette fart på grønn omstilling, sier Røttingen.

For fjerde år på rad omdisponeres deler av Forskningsrådets avsetninger til prosjektforpliktelser til andre formål enn forskning.

– Dette er uheldig, og gir redusert forutsigbarhet for Norges forskningsinnsats, sier Røttingen.

– Vi trenger å kunne håndtere de årlige tildelingene som langsiktige investeringsbudsjetter for forskning, legger han til.