Bærekraft
Fra Afghanistan – via tech – til ombruks-gründer
Joakim Eikeland Hordvik har jobbet med logistikk i Forsvaret og tech i Itslearning. Nå vil han hjelpe byggenæringen med ombruk.
– De ringte nettopp fra et hotell. De trengte å bytte radioatorer. Det er telefoner hele tiden. Vi kunne sikkert fylt opp dagens hall fire ganger, men nå vil vi vente med å skalere opp før de nye hallene står klare, sier gründer Joakim Eikeland Hordvik i Bergen Ombrukssentral.
Han får daglig telefoner fra bedrifter som trenger hjelp til mellomlagring av varer og materialer som de ikke trenger.
Nye regler krever at byggebransjen tenker ombruk. Den gjeldende byggtekniske forskriften, Tek17, pålegger alle som river et bygg om å gjøre en ombrukskartlegging. Loven ble gjeldende fra 1.juli 2023.
Ombruk defineres som ny utnytting av et produkt i dets opprinnelige form.
– Vi ønsker å tilrettelegge for ombruk og sirkularitet i byggebransjen. I dag mangler en vital del av verdikjeden – et sted å mellomlagre varene før distribusjon, sier Hordvik og fortsetter:
– I dag går disse varene stort sett i avfalls-kontainere. For mange blir det dyrere å demontere og ombruke, og man river og kaster i stedet, sier Hordvik.
Fremtidsplanene til gründeren er store.
– Se! Hele området her vil vi bruke til lagring inne og ute, sier Hordvik og peker utover en planert tomt på nærmere 50 mål like ved Hamrevegen, én kilometer fra Fana kirke i Bergen.
Her har han og tomteeier Ole Peter Duus søkt om å bygge tre lagerhaller for lagring av ombruksmateriell. De har allerede en liten test-hall på plass og tar imot ombruks-varer der.
Tilbyr mellomlagring
Det nye tilbudet er etterspurt fra bransjen. I et innlegg i Bergensavisen skrev Bergen Næringsråd, Proptech Innovation, Bygningsgruppen Bergen, BOB Eiendomsutvikling og BIR Bedrift at «Byggenæringen trenger en ombrukssentral nå!».
– Byggenæringen er den næringen som har størst potensial for ombruk. Nå ser vi at det kommer en rekke krav fra EU. For å kunne svare på kravene, er byggenæringen avhengig av å ha en ombrukssentral, sier Astrid Hårstad, ansvarlig for bærekraft og sirkulærøkonomi i Bergen Næringsråd.
Bergen kommune har i dag en ombrukssentral internt for kommunen, men det var ingen for privat næringsliv før Bergen Ombrukssentral åpnet høsten 2023. Næringsrådet håper på et samarbeid mellom offentlige og private ombrukssentraler.
Ga bort garasje, fikk idé
Et huskjøp for to år siden satte Hordvik på idéen om ombruk. Huset var i dårlig stand, og han og samboeren skulle egentlig bare rive det før de skulle bygge nytt, men så prøvde de å selge enkeltdeler fra huset. Da fikk de seg en «aha»-opplevelse.
– Vi begynte å legge ut deler av huset for salg, og fikk solgt ulike ting og gitt bort ting fra huset. Det ga totalt salg og besparelser for 90.000 kroner. Vi ga blant annet bort en dobbel garasje som ble delt i to og hentet av to lastebiler, sier Hordvik.
Da Hordvik møtte tomteeier Ole Peter Duus i en middag like etter, var det gjort. De to bestemte seg for å starte et selskap sammen.
De startet morselskapet Circular Solutions der 25 prosent eies av gründeren og resten av tomteeier. Bergen Ombrukssentral og innovasjonsselskapet Circular Innovations er organisert som datterselskaper.
Målet med innovasjonsselskapet er å investere i miljøet rundt Bergen Ombrukssentral på sikt, men dette er ikke i gang ennå.
Komplisert logistikk og barrierer
Hordvik har 17 års erfaring med økonomi og logistikk fra Forsvaret, blant annet fra spesialstyrkene Afghanistan. Han drar på erfaringen derfra som gründer.
– Å jobbe med til tider kompliserte logistikkutfordringer i inn- og utland, har gjort meg ganske godt rustet til reisen jeg har lagt ut på nå, sier Hordvik.
– Tiden i Afghanistan gikk med til å mentorere afghanere med å bli selvstendig i sine operasjoner mot ulike opprørsgrupper. Det var utfordrende på flere måter, både kulturelt og ikke minst hvordan man ser verden og løser problemer.
Han tror disse erfaringene vil være nyttige som gründer.
– Det å endre tankesett og implementere nye metoder for å bruke ting om igjen i stedet for å kaste det, er ikke rett frem. Det tar tid å endre retning.
Forhandle om pris
Forretningsmodellen går ut på at Bergen Ombrukssentral vil ta en viss prosent av salget av ombruksvarene, avhengig av hva slags varer det er. Bedriftene vil kunne mellomlagre varene for å bruke dem intern senere, eller selge dem videre eksternt.
– Hvor mye vi vil ta for de enkelte varene vil være en forhandlingssak nå i begynnelsen. På sikt vil vi lage det mer standardisert, men vi må begynne et sted. Det må være økonomisk bærekraftig, sier Hordvik.
Nå har det gått litt over ett år siden Hordvik sa opp jobben og satset på ombruksbedriften. Da kom han fra en stilling som økonomikonsulent i tech-selskapet Itslearning.
– Jeg angrer ikke et sekund. Det har vært en fantastisk reise hittil. Det har skjedd ekstremt mye på det året vi har jobbet. Vi har deltatt i forum og frokostmøter, og nå begynner det å ta litt fart, sier Hordvik.
Venter på svar
Bergen Ombrukssentral har søkt Bergen kommune om å få bygge tre haller på totalt 3700 kvadratmeter. Nå venter de på at alle tillatelser skal gå i orden.
Byråd for byutvikling Ingrid Nergaard Fjellstad (Venstre) ga tillatelse til bygging før valget. Naboer har klaget på at tomten skal brukes til industri. Dette er nå til behandling i kommunen og skal opp i Utvalg for miljø og byutvikling i januar.
– Hvis Bergen Ombrukssentral blir en suksess så ønsker vi å ekspandere til andre byer og områder etter hvert. Det finnes allerede initiativer i andre større byer i dag, så det blir spennende å se hvordan den fremtidige konkurransesituasjonen blir. I dag opplever jeg et godt samarbeid med initiativtakere og gründere i andre byer.