Fra golfer til engleinvestor
- slik velger Caroline Martens selskaper

Caroline Martens har en annerledes vei til startup-verden enn mange andre. I dag er hun hodejeger i Panamera IMD, med fokus på å finne kandidater til lederroller i teknologibedrifter og å sette sammen styrer. I tillegg er hun engleinvestor i mer enn ti selskaper. 

Samtidig er Martens visekaptein på Europas lag i Solheim Cup, en av de gjeveste golfturneringene i verden - hvor de tolv beste europeiske kvinnelige golferene i verden konkurrerer i lag mot de tolv beste amerikanere i verden. 

– Det er det største som kunne skjedd meg som golfspiller. At jeg får denne muligheten så mange år etter at jeg selv sluttet å spille er en så stor ære, sier Martens. 

Etter å ha levd som golfproff fra 2010, hvor hun spilte på Europa-touren og flere LPGA-turneringer, måtte hun gi seg som idrettsutøver på grunn av sykdom i 2019. Siden hun var 13 år hadde det meste handlet om golf, og når et comeback ikke var mulig, var ikke Martens sikker på hva det neste kapittelet i livet ville inneholde. 

Hvis hun tenker tilbake på golfkarrieren nå, innser hun at tilværelsen som individuell utøver var god trening for en som ville ut i næringslivet. 

– Man driver jo ikke bare med selve idretten. En ting er det å bestille egne flybilletter, men du ansetter også trenere og folk i teamet rundt deg. Så er det dette med sponsorer og det kommersielle. I praksis er man en slags gründer. Det var en spennende skole å gå, som jeg da ikke skjønte var så viktig som jeg ser nå, sier Martens.

Skjebnemøtet på Olympiatoppen

Siden hun måtte finne seg en jobb, deltok Martens på et opplegg i regi av Olympiatoppen og Forsvaret, med mål om å få tidligere toppidrettsutøvere og elitesoldater ut i næringslivet. Der skulle Per Andre Marum, en av Norges mest erfarne hodejegere, egentlig bare holde et foredrag, men endte opp med en ny kollega.

– Vi fant tonen med en gang, og så sa han «Vil du ha jobb?». Det var jo derfor jeg var der, så jeg sa ja. Så gikk han opp på scenen og sa høyt foran alle at han ville gratulere Caroline med ny jobb, forteller Martens om det avgjørende møtet for omtrent 5 år siden. 

I jobben som hodejeger rekrutterer Martens alle mulige stillinger, likevel har startups og teknologibedrifter blitt kjernekompetansen hennes. Noen ganger er det fondene med eierandeler i oppstartsselskapene som betaler for rekrutteringen, andre ganger selskapene selv. 

Som hodejeger har hun eget AS og fakturerer Panamera, noe som gjør det mulig for henne å tilpasse hvordan selskapene betaler for tjenester. Hvis en startup har lite kontanter kan de bli enige om såkalt «sweat for equity», altså betaling i aksjer, som har blitt hennes inngang til rollen som engleinvestor. 

Hvis Martens virkelig har tro på teamet i et selskap, har hun, ofte sammen med mentoren Marum, fulgt opp med cash investeringer.

– Jeg tror det er nyttig å se på mulige investeringer fra en annen vinkel. Som hodejeger blir vi kjent med menneskene bak og setter oss grundig inn i virksomheten. Mye av «due diligencen» er jo å forstå hvem gründerne er. Etter vår mening er det en viktig måte å «vette» investeringen på, forklarer Martens. 

– Et godt case med dårlig ledelse, er et dårlig selskap å. investere i.

Risiko og ståpå-vilje

– Som tidligere idrettsutøver er jeg en som liker å ta risiko. Jeg investerer alt overskuddet fra jobben som hodejeger i de mest spennende kundene vi har. Det er høy risiko, og jeg er klar over at jeg kan miste disse pengene, men oppsiden er stor og gleden med å være med på ulike grunderreiser enda større. Samtidig er det masse jeg sier nei til også, forklarer den tidligere proffgolferen. 

– Jeg fikk en del investeringsforespørseler fra startup-studenter etter Startup Extreme, men vi investerer ikke hvis vi ikke rekrutterer – og disse var alle i en for tidlig fase til at de hadde behov for det. 

Det Martens synes er mest motiverende er å rekruttere for selskaper som skal vokse og satse internasjonalt.

– Jeg liker å møte folk med unorske og hårete mål, sier hun.

Hvilke selskaper som er aktuelle å investere i, eventuelt gjøre en «sweat for equity» avtale med, er noe hun diskuterer fortløpende med mentoren Marum og en annen kollega. Hun beskriver de som et investeringsteam, men forklarer at det varierer hvor mye kapital hver av de har mulighet til å gå inn med siden de bruker egne penger. 

Martens og kollegaene har investert omtrent 25 millioner kroner, hovedsakelig i følgende oppstart- og scaleupselskaper: Marketer, Journey, Metric, Plot.ai, Homekey, Adite, Zizr.com, Booknordics, Recharge Health, World Wide Wind, Q-bic, Startup Norway, Arbaflame og UPG Norge.

 – Hvorfor jobber du, hvis du har råd til å være engleinvestor?

– At jeg jobber som hodejeger gjør at jeg har råd til å være engleinvestor. Jeg har ikke så mye penger…enda, sier Martens lattermildt. 

– Jeg kommer ikke til å slutte med rekruttering, fordi jeg synes det er veldig gøy. Det er virkelig noe jeg har lidenskap for. Så tror jeg måten jeg kan generere mest verdi på, er ved å kombinere rekrutteringer og investeringer. Våre rekrutteringer gjør at investeringene går bedre – og jeg får bedre innsikt i casene. Vi bidrar også med råd om ting utenom rekruttering og sitter noen gang i styret eller i et advisory board.

– Det høres ut som du har en stor indre drivkraft, har det alltid vært sånn?

– Jeg tror jeg er født sånn. Mamma var gründer og besteforeldrene startet Expo Nova. Det har alltid vært en holdning om at du må jobbe for suksess. Jeg har aldri vært spesielt norsk i holdningene, og kom nok tilbake fra USA enda mer unorsk, sier hun. 

Hun tror også livet som idrettsutøver har vært med på å styrke arbeidsmoralen. 

– Så har jeg fått ståpå-vilje gjennom sporten. Det å feile og reise seg igjen, men lære av hvorfor du tryna. Å drive med kontinuerlig kalibrering. Jeg spør for eksempel kundene mine hele tiden om det er noe de vil skal bli bedre, forklarer hun. 

Hodejeger også i Solheim Cup

Parallelt med rollen som hodejeger, investor og småbarnsforelder skal hun altså også være visekaptein for Europa i høstens Solheim-cup, som spilles i Washington DC i september. 

Sammen med kaptein Suzann «Tutta» Pettersen skal de blant annet velge hvilke spillere de vil ha på laget, i tillegg til de åtte spillerne som kvalifiserer gjennom verdensrankingen. 

– Dette er jo egentlig hodejeging på idrettsnivå. Vi skal velge ett lag ut ifra en kjempe DD-prosess. Vi bruker statistikk og analyser for å se hvem som er gode på hva, og ser ikke minst på personligheter som matcher hverandre. 

– På mange måter er denne jobben som å være assisterende landslagssjef, vi skal bygge team, jobbe med det kommersielle, vi skal sette sammen et puslespill med en hel del ulike fasetter. Alt fra det sportslige til det kommersielle og ikke minst operasjonelle. Parallellen til næringslivet er å få alle de ansatte i et selskap til å jobbe og dra i samme retning mot et felles mål, forklarer hun.

 Selv om kombinasjonen krever mye, er det noe Martens tror hun vil få igjen for i det lange løp. 

– Jeg jobber hver kveld. Jeg legger barna, og jobber til jeg legger meg selv. Det er et valg jeg tar, men da er det flaks at jeg digger jobben min, for jeg får energi av å gjøre dette her.