Autonome ferjer kan bli det nye fremkostmiddelet, mener CEO i Zeabuz, Susanne Jäschke
Autonome ferjer kan bli det nye fremkostmiddelet, mener CEO i Zeabuz, Susanne Jäschke

Fra robåt til robot: Slik ble den lokale vannveien et teknologiprosjekt

Kommunen ville bygge nok en bro i Trondheim. Zeabuz hadde andre planer.

Publisert Sist oppdatert

Ruten over vannet fra Ravnkloa, Trondheims mest kjente fiskehandler, til Fosenkaia, har lenge vært en populær snarvei.

Frem til 70-tallet kunne man benytte seg av Fløtmann, en robåt som fraktet innbyggerne over. I anledning byjubileet i 1997 åpnet Kystlaget igjen robåten, hvor man ved å ringe i en bjelle, kunne bli fraktet over.

Så ble det påtenkt en bro over den attraktive snarveien, men sammen med Kystlaget, oppdaget kommunen at en bro ville ha stengt båtene til Kystlaget inne.

Styreformann i Kystlaget, Egil Eide, var også førsteamanuensis ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU, og mente det burde finnes en annen løsning enn å lage nok en bro.

Trondheim har et stort miljø som driver med maritime og autonome farkoster, tenkte han, så hvorfor ikke heller lage en autonom båt?

«Vannheis»

Eide tok kontakt med NTNU AMOS, NTNUs forskningssenter på autonome maritime operasjoner, og startet sammen med direktør Asgeir Sørensen og institutt for teknisk kybernetikk, på ideen om en bitteliten ferje.

– Eller «vannheis», som vi også kaller det, forteller CEO i Zeabuz, Susanne Jäschke.

Hun ble involvert i prosjektet gjennom jobben som Innovation Manager på NTNU Technology Transfer (TTO).

De siste fire årene har Eide sammen med studenter ved NTNU, forsket videre på temaet og bygget en liten prototype med navnet «Milliampere», som har kjørt rundt i havnen.

– Det som er mest krevende i testingen er at båten må forstå hva som skjer rundt den. Nå er det mindre trafikanter på vannet, som gjør det lettere, men det er en del fritidsbåter i havnen, og båten må kunne ta avgjørelser på hvordan den skal unngå kollisjoner, sier Jäschke.

Leter etter driftere

I fjor startet et kommersialiseringsprosjekt hos NTNU TTO som fikk støtte fra forskningsrådet FORNY og NTNU Discovery.

I desember ble selskapet Zeabuz startet sammen med administrerende direktør for Skift næringslivets klimaledere, Bjørn Kj. Haugland, som styreleder, for å ta teknologien ut av laboratoriet.

– Nå skal vi se videre på hvilke aktører som kan være med oss på å ta dette ut i verden og drifte det.

Teamet samarbeider nå med DNV GL, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet om å teste to prototyper av «vannheisen» i trønder-hovedstaden. I sommer skal den første ferjen med plass til tolv personer ligge klar i havnen.

– Men det vil nok ta et år til med offentlige prosesser før ferjen er fullt operativ.

Ny turistattraksjon

Over tid håper teamet å få til flere pilotprosjekter.

– Autonome ferjer åpner nye muligheter for å ta i bruk vannveier, både i Norge med så mye kystlinje, men også internasjonalt i store europeiske byer, forteller Jäschke.

Hun legger til at det er mange steder man kanskje ikke har tenkt på å benytte autonom teknologi til transport av passasjerer på vannveier.

– Det har lenge vært for dyrt å tenke på ferjer på korte avstander, men vi ser at mange kommuner nå har begynt å drøfte bærekraftige løsninger, sier Jäschke.

– Mange små ferjer har blitt innstilt fordi driften har vært for dyrt, mens autonome, elektriske løsninger vil bli kostnadsbesparende og bærekraftig, og vil kunne gi byutviklingen et nytt løft med nye muligheter.

Jäschke tenker også at den første ferjen ikke bare kan bli et attraktivt fremkomstmiddel for lokalbefolkningen, men også en ny turistattraksjon.

– Turistene på bytur besøker ikke bare den kjente sykkelheisen, men også vannheisen fra Ravnkloa.