Fra takterrassen styrer han milliardselskapet og titter ned på huset til Sam Altman: Bli med hjem til Sondre Rasch 

SAN FRANCISCO. Det er en skinnende formiddag i april, men turistområdet Fisherman's Wharf i San Francisco har sett bedre dager. Promenaden langs bryggen ser ut som den har vært en livlig plass med pariserhjul og sukkerspinn, men nå lider den av long covid. På gateplan er noen av lokalene stengt ned og vinduene dekket til med planker. Benkene er stort sett okkupert av uteliggere. 

Ytterst på Pier 39 bor det en koloni med sjøløver, men de trekker ikke folkemengdene som de gjorde før, ifølge en lokal iskremselger. 

– Nå går det litt tregt, men det blir nok bra igjen, «eventually», sier hun og trekker på skuldrene. 

Om lag 10-15 minutters bratt klatring i pittoreske San Francisco-bakker, i retning mot en lokal topp i landskapet, holder den norske seriegründeren Sondre Rasch til med familien sin. Huset ligger helt øverst i en sidegate som er så bratt at det må kile i magen å rulle bilen ut av garasjen. 

Når Shifter ringer på, tar det noen minutter før gründeren kommer tuslende i morgenkåpe og tøfler og åpner porten inn til bakgården som leder til kjøkkeninngangen. 

Tilbake i Norge jobbet Sondre Rasch en gang i tiden som rådgiver i Høyre-sfæren. Nå roter han i kjøleskapet etter en Cola å by på mens Shifter venter på det sjarmerende kjøkkenet som opplagt ikke er ryddet for anledningen. 

– Du kjenner historien om hvordan Erna Solberg vant folket med sitt rotete kjøkken? 

– Åh? Tja, kanskje, svarer han vennlig og litt åndsfraværende mens han koordinerer noe med familien, åpenbart uanfektet av å ha pressen på besøk.

Kanskje litt som Erna er han en som trives bedre med store idéer enn small talk. Og Safetywing er på mange måter en stor idé: Gi titalls millioner av mennesker som ønsker å jobbe i et annet land et sosialt sikkerhetsnett. Men som det også skal bli klart er dette en mann som tenker i caps lock.

Slik bygger man nettverk i Silicon Valley

Rasch-huset er smalt og har mange etasjer. Helt øverst i enden av en vindeltrapp er det et lysthus (eller er det et fyrtårn?), hvor man kan gå ut på en stor takterrasse og ta inn utsikten over San Francisco-bukta. 

Det er høy gründer-tetthet i nabolaget. Et drøyt steinkast i retning Golden Gate-broen, og litt lavere i terrenget, ligger det svære huset til OpenAI-gründer Sam Altman.

Sondre har etter hvert fått et stort nettverk blant gründerne i byen, med innsikt i flere av miljøene som har preget tech-verdenen de siste årene, som for eksempel «effective altruism»-bevegelsen som ønsker å gjøre verden til et bedre sted, men raskere og mer effektivt enn gjennom tradisjonell ideell virksomhet. Han er også godt kjent med flere lokale tenkere som har mer og mindre radikale ideer om hvordan samfunnet bør organiseres - gjerne gjennom bruk av teknologi.

Men det har ikke vært lett å få innpass i nettverkene. Sondres beste tips er å flytte inn i et av de mange «co-living»-husene i byen. Selv flyttet han inn i et hus med 13 andre gründere i sin tid. 

– Det var noe av det beste jeg gjorde, og absolutt å anbefale, sier han. 

Et trinn opp er å få innpass i en Burning Man-camp. På den årlige festivalen i Nevada-ørkenen smelter Mad Max-estetikk, pop-kunst og selvrealisering sammen i en midlertidig plankeby. Deltakere fra hele verden kommer sammen for å bygge og oppleve gigantiske kunstinstallasjoner, delta i kreative prosjekter, og avslutte uken med den ikoniske brenningen av en stor trefigur. Festivalen er kjent som et sted hvor man kan utfordre det normale i seg selv og samfunnet ellers. 

– Det bør gründere dra på.

– Du tuller, eller? 

– Nei, men det er viktig å komme med i en organisert camp, gjerne med andre founders, noe som kan være litt krevende å få til. 

Festivalens popularitet de siste årene har gjort at en billett har gått for rundt 600 dollar, før transport. Men etter flom og gjørme-kaos i fjor har forhåndssalget i år vært det dårligste siden 2011, og billettprisene har kollapset. 

– En ting man ikke skal gjøre, er å gå på startups-events. Det er en seriøs «waste of time», og de som faktisk har et nettverk, er uansett ikke der. Det eneste unntaket er noen veldig tekniske «meetups» innen spesifikke nisjer, som krypto for eksempel. Det kan nok være interessant. 

Men den aller beste nettverkings-hacken hans er å delta på Y Combinator. 

– Ingenting slår det. 

2 x Y combinator 

Sondre kom først til Bay Area i 2015 for å delta i den verdensledende akseleratoren Y Combinator med Konsus som senere skulle bli til Superside, en plattform for frilansoppdrag som har firedoblet omsetningen de siste tre årene. Selskapet ledes i dag av medgründer og studiekamerat Fredrik Thomassen.

Ønsket om å flytte til San Francisco kom tidlig for seriegründeren. Det var et mål for ham allerede i 14-årsalderen da han solgte hjemmesnekrede servertjenester til lokalt næringsliv i Norge og for alvor ble innsauset i internettkulturen. 

Sondre har forklart i intervjuer at den første tiden i Superside var litt «gung-ho» med lave forventninger og et skyhøyt tempo. Når man vokser med 20 prosent i uken, skjer det mye av alt - også mye interessant. 

Men Superside var ingen suksess over natten. Lenge vokste selskapet sidelengs. Det ble gjort noen feil, og de måtte bruke mange år på å finne ut hva som var problemet. Til slutt ble det åpenbart. Det handlet, som det ofte gjør, om markedstilpasning, «product market fit», og om å ikke se de rette tingene fra kundens ståsted. 

Idéen med Superside var enkel nok. Folk er flinke mange steder, og man kan utføre mange oppgaver over nettet. Sitter det en flink grafisk designer i Indonesia, hvorfor ikke hjelpe henne slik at hun får tilgang på de rette kundene?

Tidligere hadde Sondre satt seg nokså dypt inn i problemstillingene som oppstår når arbeidskraft flyter over landegrensene, for eksempel hadde han studert flere sider ved den store EU-utvidelsen i 2004. Dette var problemstillinger som naturligvis dukket opp jevnlig i Superside også. En ting som gikk igjen, var at mange av frilansere ikke hadde et sikkerhetsnett rundt seg når de jobbet over landegrensene. Kunne det ligge en større idé her? 

«Da jeg innså potensialet, kunne jeg ikke sove hele natten», har han uttalt i en podcast om hvordan Safetywing ble til. Det skulle likevel gå to år med Superside før han var klar for å starte et nytt selskap sammen med Sara Sandnes og Hans Nyvold Kjellby. 

Også det kom med i Y Combinator som den gangen lå i Palo Alto, men som i år har åpnet nye store lokaler i et gammelt havnelager i en tidligere øde San Francisco-bydel.

Spådde alle på hjemmekontor dager før nedstenging

Det er fra hjemmekontoret at Sondre leder sine rundt 250 ansatte som vanligvis sitter remote og er spredt over hele kloden. Og det var her på takterrassen i Rasch-huset at deler av teamet var kommet sammen for en større produktlansering 3. mars 2020. 

– Det var et sånt gründerøyeblikk. Yay, lansert, liksom! 

På kvelden var det invitert hundrevis av gjester til et større arrangement, og fra scenen den kvelden gikk teamet hardt ut med spådommen om at «om 10 år kommer de fleste selskaper til å være remote». 

Det skulle bli en uvanlig fulltreffer til tech-spådom å være, selv om de bommet litt på timingen. Allerede helgen etter var faktisk hele verden remote. 

For Safetywing ble det et lykketreff, men gründeren mener det kunne gått enda bedre dersom selskapet hadde vært skikkelig rigget for vekst. 

 – Timingen var god, men det ble en del kødannelser, og vi kunne vokst enda raskere dersom vi hadde vært automatisert fra starten, sier han. 

Går ikke tilbake på kontoret

Effekten av at alle plutselig satt på hjemmekontor ble merket kanskje aller sterkest i San Francisco. Mens nordmenn stort sett har funnet tilbake på kontoret, tviholder amerikanske techfolk på sin nyvunne frihet. 

Ifølge CBRE som leverer analyser innen eiendom, stod over 35 prosent av kontorlokaler i San Francisco tomme i andre kvartal 2024. Ifølge Sondre har det bidratt til at San Francisco fremstår delvis nedstengt.

– Pandemien akselererte trenden med remote. Vi er på nesten fem ganger høyere nivå enn det trenden pekte i retning av før covid. Stillingsutlysninger gikk fra at 20 prosent tilbød remote til 80 prosent, og det har aldri gått ned igjen siden.

Han viser til at flere av de store tech-selskapene har gått ut og kallet folk tilbake på kontoret. 

– Problemet er at de ser ut til å måtte gjøre det igjen og igjen. Noen har gjort det fem-seks ganger allerede. De lever med et håp om at det skal gå, men det er vanskelig å komme seg ut av.

Moralsk dilemma ga covid-karma

For at en startup skal lykkes, må det noen ganger skje overraskende og urealistiske ting. Andre ganger handler det om bevisste valg. 

Rett etter at covid var et faktum, fant Sondre og teamet ut at forsikringen som de tilbød kundene deres, dekket kostnader ved en global pandemi. Problemet var bare at kundene trolig ikke var klar over det. Dessuten måtte man kreve det innen 14 dager etter nedstengning av samfunnet. 

Det var et moralsk dilemma. Skulle de sitte stille i båten og vente de 14 dagene, eller informere kundene om det som hadde potensial til å senke selskapet? Teamet diskuterte frem og tilbake, men til slutt var det Sara som fikk det siste ordet. 

– Hun var helt klar på at vi måtte si ifra. 

E-poster ble sendt ut, med purring når det nærmet seg deadline, og en tredjedel av kundene valgte å benytte seg av dekningen.

– De neste månedene fikk vi mye goodwill. Og da en større konkurrent gjorde det motsatte, fikk vi også veldig mange nye kunder. 

Og da den første pandemisommeren var tilbakelagt, hadde Safetywing tredoblet omsetningen, forteller Sondre. 

– Karma kom fort. Fortere enn jeg hadde forventet.

Ambisjonsnivå er som tyngdekraften

– Kunne man bygget Safteywing fra hvor som helst, eller må du gjøre det herfra? 

– Det hjelper å være her. Her er det nettverk og kultur for bygging av startups, og det hjelper.

Tilbake i 2018 satt Safetywing en kort periode på Mesh i Oslo. Selv for en nordmann, som kun i perioder hadde vært innom amerikansk arbeidskultur, var det noe feil med at folk gikk hjem halv fire. 

– Vi var alltid de mest ambisiøse i rommet. Og det trekker litt ned - for ubevisst vil du jo passe inn. Det er som en tyngdekraft. Her er det motsatt. Det er mange som er mer ambisiøse, som tenker veldig stort og som prøver seg på veldig vanskelige ting. 

Savner Jens Stoltenberg til å rydde opp i exit-skattedebatten

Skattemessig flyttet han for flere år siden, likevel har han engasjert seg i den norske exit-skatten, blant annet gjennom et eget høringsinnspill. 

– Det er noe psykologisk usunt med den skatten. Når man må bygge mur for å holde folk hjemme, har ting gått galt. 

For ham er kontrakten mellom gründer og samfunn som dette: I et sunt samfunn tar gründere høy risiko, de fleste feiler, og de få som lykkes, deler godene med resten. 

– Nå har man halvveis kvalt «the golden goose». Det er litt skade som er gjort, faktisk. Jeg tror at i en globalisert verden vil så mye av den totale verdiskapingen komme fra disse selskapene, at man må legge til rette for dem. 

– Dette er så viktig å få til at jeg mener de må ringe Jens Stoltenberg, en mann som vet å sette pris på langsiktig, ikke-populistisk politikk. Nå må han faktisk komme og redde oss.

– Har du forståelse for at forvaltningen frykter at det er litt bortkastet å hjelpe gründere som uansett flytter ut av landet? 

– Jeg var desperat på å bli i Norge og brukte store summer på rådgivere for å finne en løsning, men det gikk bare ikke. Samtidig finnes det løsninger i andre land man kan lære av. I Frankrike for eksempel, betaler man ikke mer skatt enn 75 prosent av inntekten. 

– Og har man ikke inntekt? 

– Så betaler man ikke skatten. Men da har man heller ikke inntekt. 

Plumia - verdens første digitale nasjon

Det kan skyldes ting som truende skatter og nye reguleringer, men en rekke Silicon Valley-profiler har i det siste uttrykt uventet støtte for Donald Trump i valgkampen. Flere av dem skal også ha samlet seg rundt en drøm om å få opprette egne samfunn uavhengig av nasjonalstaten. 

Også her må Safetywing sies å ha vært en pionér. Plumia er et initiativ som har som mål å bygge verdens første digitale nasjon. Visjonen bak er å skape en ny type nasjonalitet som er tilpasset den moderne, globale arbeidsstyrken, spesielt de som arbeider uavhengig av geografisk beliggenhet. Initiativet har blitt beskrevet som et skritt i retning av å redefinere konsepter som statsborgerskap og nasjonal identitet i en stadig mer digitalisert verden.

– Med lav innsats har vi faktisk hatt utrolig suksess med det, sier Sondre. 

Det startet i Portugal i 2019 hvor Safetywing sådde en idé om visum for digitale nomader. En av tilhørerne i salen dro hjem til Bermuda med noe å tenke på. Et midlertidig visum, på opptil tre år, utstedt til kunnskapsarbeidere med et krav om en viss inntekt, kunne fungere for turistindustrien på øya. To måneder senere opprettet Bermuda verdens første visum for digitale nomader. 

Og idéen fikk vinger. 

– Etter kort tid hadde 85 land kopiert løsningen, og vi fikk et slags eierskap til det, sier Sondre. 

I fjor la Safetywing frem en idé om et Schengen for nomade-visum for FN-forsamlingen.

– Vår plan er å få med flere og flere land, slik at digitale nomader kan få opphold i alle disse landene. Det er en «wild» plan, men det mest urealistiske har allerede skjedd, landene har innført disse visumene hos seg.