«Så ... hva gjør
vi nå?»
I slutten
av april hadde gründerduoen Jonas Klafstad og Even Dalen sin
siste arbeidsdag i Busy, timeføringsselskapet som de selv etablerte for
seks år siden og har drevet frem til nå. Etter å ha solgt majoriteten av selskapet til 24SevenOffice i 2019 følte de nå at de var klare for nye eventyr og gikk metodisk tilverks for å finne
et nytt konsept.
«Så ... hva gjør
vi nå?»
I slutten
av april hadde gründerduoen Jonas Klafstad og Even Dalen sin
siste arbeidsdag i Busy, timeføringsselskapet som de selv etablerte for
seks år siden og har drevet frem til nå. Etter å ha solgt majoriteten av selskapet til 24SevenOffice i 2019 følte de nå at de var klare for nye eventyr og gikk metodisk tilverks for å finne
et nytt konsept.
Når
Shifter møter dem i starten av juli kan de fortelle at de
allerede har landet på et nytt konsept, utviklet en MVP og er klare for å lansere
etter sommeren.
Markedsavklaring før
produktutvikling
– Forrige
gang gikk vi rett på å bygge produkt. Nå var det viktigere for oss å starte med
systematisk markedsavklaring og å validere problemet, sier Klafstad
Duoen
forteller at de tok utgangspunkt i Amazons «working backwards» metodikk
og startet prosessen med å skrive fiktive pressemeldinger som annonserte ulike
ferdige produkter. Disse kunne de bruke for å undersøke om det var etterspørsel
for de ulike produktideene, før de jobbet baklengs for å finne ut hvordan de
skulle utvikle produktet som virket mest lovende.
Hypotesene
ble testet i markedet gjennom ustrukturerte intervjuer med personer i gründernes
nettverk som jobbet i bransjer som de kunne tenke seg å trenge inn i.
Da gründerduoen
oppdaget at det var flere intervjuobjekter på tvers av bransjer som uoppfordret
trakk frem at det var strevsomt å jobbe med offentlige anbudsprosesser, visste
de at de hadde indentifisert et problem som det var verdt å løse.
Vil spare norske
leverandører en til tre millioner timer i året
– Hver
gang offentlig sektor skal bestille en tjeneste for over 500 000 kroner er
de lovpålagt å lyse ut oppdraget på anbud. Dette gir et marked på over 650
milliarder kroner i Norge og 40 ganger det i Europa, men for små bedrifter er
det nær umulig å navigere, forteller Klafstad og utdyper:
– For
det første er det krevende å finne frem til riktige anbud. Deretter er det
gjerne snakk om store og tekniske vedleggspakker som må tolkes før en kan vite
om anbudet er aktuelt for sin bedrift. De store bedriftene har ofte egne nøkkelpersoner
som har det å sette seg inn i anbud som fulltidsjobb. For de små bedrifter kan
det være veldig tidkrevende å utforme en søknad, og risikabelt når du ikke
har noen garanti for at du får noe igjen for strevet.
Ved å bygge
et verktøy som gjør det enklere å finne, tolke, utarbeide og levere offentlige anbud ønsker gründerne å gi
små bedrifter tilgang til et marked som ellers har vært utilgjengelig, og å
effektivisere søknadsprosessen for de store bedriftene. Slik estimerer de at de
kan spare norske leverandører for mellom en til tre millioner timer i året.
I tillegg
trekker Dalen frem at økt konkurranse og bedre anbudssøknader kommer hele
samfunnet til gode i form av bedre konkurransevilkår, som igjen fører til bedre priser for det offentlige og høyere kvalitet på leveransene.
Prosessverktøy med et
hint av magi
– Mange
hopper rett på den nyeste hypen når de skal finne et nytt konsept. Vi
liker bedre å finne tørre og kjedelige problemer som ingen liker, og lage en
løsning som er mer engasjerende, sier duoen.
I dette
tilfellet ble løsningen Cobrief: En plattform der de samler alle
offentlige anbud og hjelper bedrifter med hele prosessen fra å finne, tolke,
utarbeide, levere og få tilbakemelding på offentlige anbudssøknader.
Dalen,
som sitter på den tekniske kompetansen i duoen, gir en demonstrasjon av MVP-en og
Klafstad forteller entusiastisk om hvordan de på sikt ønsker å bruke litt «magi»
for å kategorisere ulike anbud og gi hver bedrift personlige anbefalinger til
anbud de kvalifiserer for.
Selve kjernen
i produktet, som er å gi oversikt og strukturere anbudsprosessen, forteller
Dalen fungerer bra uten tekniske tryllekunster. Likevel ønsker de å bruke
kunstig intelligens for å gi ekstra funksjonalitet på toppen. Som eksempel viser
han at de har inkorporert en språkmodell som oppsummerer informasjonen i de
ulike vedleggende til hvert anbud. Dette hjelper de små bedriftene å raskt få
oversikt om et anbud er aktuelt for dem, og hvor de i så fall bør begynne å
lese.
Skal bli det åpenbare verktøyet
for anbudsarbeid i Europa
Etter at
problemet og markedet var avklart forteller gründerne at utviklingen av selve løsningen
gikk i et forrykende tempo:
– Å utvikle
selve produktet gikk raskt når vi hadde brukt tid på å klart tenke gjennom og definere
konseptet i forkant, sier Klafstad.
Selskapet
ble stiftet 27. mai. Etter det utviklet de nettsiden, visuell identitet, MVP,
pitchdeck og go-to-market strategi på tre uker.
Med et
brukbart produkt i hånden planlegger duoen å lansere etter sommeren og håper å
få med seg betalende pilotkunder så fort som mulig.
Fordi anbudsprosessen
er lik for hele EU og EØS er gründerne optimistiske til mulighetene for rask
internasjonal vekst. Målet er å være Europas åpenbare verktøy for
anbudsarbeid innen fem år.
– Først
skal vi fokusere på det norske markedet i to til tre år, deretter går vi ut i
Europa fra år fire, forteller Klafstad selvsikkert og fortsetter:
– Det europeiske
markedet er gigantisk. Lykkes vi med å ta én promille er det i seg selv en kjempemulighet,
avslutter han.
Selvfinansierende
forretningsmodell og offentlige tilskudd
De to
gründerne har fortsatt ikke spikret en konkret forretningsmodell, men ser for
seg en SaaS-løsning med forskuddsbetaling. Forskuddsbetalingen er et viktig
moment fordi de ønsker å finansiere veksten hovedsakelig ved å gjøre selskapet self-funding
så langt det er mulig.
– Vi har erfaring med å bootstrappe, slik vi gjorde de første årene i forrige selskap og er klare for å gjøre dt igjen, med
mindre en åpenbar case dukker opp, sier Klafstad.
Så langt har ikke anbuds-gründerne hentet kapital, men forteller at de har søkt oppstartstilskudd 1 fra Innovasjon Norge. Dette ble mer aktuelt for de etter at
beløpet nylig ble oppjustert og det ble åpnet for at pengene kunne brukes til
lønnskostnader:
– Vi sitter
allerede på all kompetansen vi trenger for å utvikle produktet i gründerteamet.
Da gir det lite mening for oss å outsource produktutviklingen bare for å kunne bruke Innovasjon Norge støtte, sier Klafstad.
Les også: Eduplaytion fikk de første millionene fra Innovasjon Norges oppgraderte startup-maskineri