Liv Freihow i IKT Norge advarer regjeringen mot stille for tøffe krav til sikkerhet når de presenterer sine kriselån til små bedrifter.
Liv Freihow i IKT Norge advarer regjeringen mot stille for tøffe krav til sikkerhet når de presenterer sine kriselån til små bedrifter.

Frykter at startups blir utestengt fra regjeringens krisepakke

– Nå må kriselånene innrettes slik at de faktisk går til de små bedriftene, sier Liv Freihow i IKT Norge.

Publisert

Fredag skal regjeringen presentere sine forslag til hvilke vilkår som skal gjelde for de små og mellomstore bedriftene som vil benytte seg av den varslede kriselån-pakken på 50 milliarder kroner.

– Da er det utrolig viktig at de ikke stiller de samme kravene som de vanligvis gjør for bedriftslån, med pant i eiendom eller maskinvare. De som trenger dette mest, har ikke den typen eiendeler, advarer direktør for politikk i IKT Norge, Liv Freihow.

Ifølge interesseorganisasjonens tall har 90 prosent av bedriftene i kategorien «små og mellomstore» færre enn 20 ansatte, og ingen mulighet til å imøtekomme de tradisjonelle kravene til bankene om sikkerhet.

Må sikre treffsikkerhet

Regjeringen har siden mandag vært i samtaler med banknæringen om hvordan ordningen skal innrettes. Regjeringen legger opp til et statlig fond på totalt 100 milliarder kroner, som skal garantere for deler av bedriftslånene bankene innvilger i tiden fremover. Halvparten av fondet er øremerket garanti av lån til små- og mellomstore bedrifter.

Rammene for garantiordningen har bred støtte i Stortinget, men vilkårene for innvilgelse av lånene er altså ikke kjent ennå.

Vilkårene i pakken var et hyppig diskutert tema under et innspillsmøte mellom Innovasjon Norge, gründere, investorer og andre aktører i økosystemet torsdag ettermiddag. Flere var bekymret for at bankene vil stille for omfattende krav til pant eller annen sikkerhet dersom myndighetene ikke garanterer for mer enn 75 prosent av summene i kriselånene.

– Det er snakk om bedrifter som er vant til å være utestengt fra det vanlige lånemarkedet, som også sliter med likviditet på grunn av virusutbruddet. Nå må kriselånene innrettes slik at de faktisk går til de små bedriftene, og ikke blir en gavepakke til de som uansett har tilgang til finansiering gjennom vanlige mekanismer, advarer Freihow.

Mer makt til Innovasjon Norge

Hun forventer også at regjeringen presenterer en mer presis beskrivelse av målgruppen for garantipakken, og hva regjeringen legger i «langsiktig levedyktighet».

– Investorer som finansierer startups, gjør det fordi de tror på bedriftenes evne til å overleve og bli lønnsomme på sikt. De gjør slike vurderinger hele tiden. Nå bør man bruke kompetanse fra disse miljøene for å finne fornuftige kriterier for å gi kriselån, sier Freihow.

Hun foreslår også at Innovasjon Norge får forvalte en del av de varslede lånene, noe også aktørene i miljøet foreslo under torsdagens innspillsmøte.

– De blir målt på evnen til å øke andelen startups og vekstselskaper som lykkes over tid. Å gi risikolån til små bedrifter er i tråd med deres oppgave om å hjelpe de mest sårbare. De har rett og slett større insentiver for å ta denne risikoen, enn det bankene har, mener Freihow.

Bekymring i miljøet

Informasjonsdirektør Tom Staavi i finansnæringens interesseorganisasjon, Finans Norge, sier at de har gitt sine råd når de har blitt spurt, men vil ikke gå inn på hvilke tema som er diskutert før regjeringen legger frem sin proposisjon.

Vilkårene i pakken var også tema under et innspillsmøte mellom Innovasjon Norge, gründere, investorer og andre aktører i økosystemet torsdag ettermiddag. Flere var bekymret for at bankene vil stille for omfattende krav til pant eller annen sikkerhet dersom myndighetene ikke garanterer for mer enn 75 prosent av kriselånene.