Gården er drevet i over 4000 år, men en fersk startup skaper en revolusjon bonden ikke hadde tenkt på

Johan Bjørneby driver bruket sammen med kona Tove Bjørneby – som femte generasjons bonde på urgården Dyster i Ås utenfor Oslo. Tippoldemoren kjøpte gården i 1899. Monil-teamet, primært teknologer hvor bare enkelte av dem er oppvokst på gård, står i trygg avstand oppe på grusveien. De ser ganske stolte utover jordet der bølingen til Bjørneby flyttes mellom beiteområdene ved hjelp av noen tastetrykk på mobiltelefonen.

Det sies at gården har ligget her i 4000 år, helt siden den gangen jakt- og fangstfolk begynte å bosette seg og dyrke det rike jordsmonnet i området. Til stede er også Johans datter, Nathalie, som har odelen på gården, og en gang i fremtiden skal ta over stafettpinnen.

Taktisk beiting

Bjørneby praktiserer det som kalles for «Karbon Agro» - en produksjonsform som skal gjenoppbygge jordas naturlige ressurser for best mulig utnyttelse, og samtidig minske behovet for kunstgjødsel og plantevernmidler. En sentral del av dette er «taktisk beiting», der dyrene flyttes fra jordlapp til jordlapp, nærmest fra dag til dag.

– Vi jobber med å få et jordsmonn som er mer rystet for ekstremvær, mot både tørke og mer intensiv nedbør, sier Johan Bjørneby.

Før var han mye ute i felt for å flytte midlertidige fysiske gjerder fra beite til beite. De siste årene har flere norske oppstartsselskaper kommet på markedet med virtuelle gjerder – en unik mulighet som Bjørneby aldri hadde sett for seg. Etter en stund med Nofence sin løsning, tester han nå ut konkurrenten Monil.

– For meg virket det lenge veldig fjernt at dette skulle gå an. Ideen om at det skulle vært noe annet enn et fysisk gjerde hadde jeg aldri kommet på. Det er jo veldig mange som har tenkt mye rundt hvordan man lager fysiske gjerder så effektive og flyttbare som mulig. Men dette med virtuelle gjerder er en veldig revolusjon, sier Ås-bonden. 

Gjerdet fungerer ved at hvert dyr har en klave, som først gir lyd, deretter støt på en grense som bonden definerer i en app. Dyrene lærer dette fort, og guides etter lydsignalene. 

Lagbygging hos bonden

Monil-teamet er på teambuilding på Dyster denne dagen hvor Shifter er med på gården, blant annet skal hele teamet få se hvordan teknologien fungerer i praksis.

– Se på skillet i gresset, hvordan det er beitet ned på den ene siden av det virtuelle gjerdet, men ikke på det andre, sier Oliver Halvorsrød - for anledningen sjåfør med Shifter i bilen, og så entusiastisk at han nesten glemmer å bremse, og er nær ved å kjøre inn i bakenden på bilen foran, før kollega og «head of farmer success» i Monil, Ann Elinor Jamtvoll Aasen, roper advarende til ham.

Ideen til Monil sprang ut av investeringsselskapet Firda som følge av at Geir Førre selv har et lite gårdsbruk i Follo. Den tidligere Entrepedia-sjefen og Firda-partneren Oliver Halvorsrød fungerer som salgssjef på ubestemt tid, som en del av Førres system for å la de ansatte hospitere i porteføljeselskapene. Lauga Oskarsdottir i skogstartupen Noora er et annet eksempel som Shifter tidligere har skrevet om.

Raskt oppover

Halvorsrød klarer ikke å skjule sin begeistring. Veksten har gått rett til værs. Fra å selge 5000 enheter i fjor sikter Monil nå på like under 50.000 enheter i løpet av det neste halvannet året. Interessen fra bøndene var stor også i fjor, men da måtte selskapet sette på bremsen for ikke å gå tom.

– Vi måtte stoppe salget - vente. Det er jo en ønskesituasjon å ha masse folk som vil ha produktet ditt, men ikke hvis vi ikke klarer å levere, sier Halvorsrød.

I år er produksjonskapasitet økt kraftig, med en ny produksjonslinje hos Hapro på Hadeland, noe som har gjort at Monil har turt å slippe opp bremsen igjen, slik at bønder som Johan og Tove Bjørneby, og deres datter Nathalie på Dyster gård, får tilgang på de klavene de trenger.

Den viktige opptreningen

Det har vært overraskende få feil med programvaren, ifølge Monil-teamet. Noen problemer har det riktignok vært. Særlig når kyrene skal lære seg systemet med økende intensitet i pipelydene før de når frem til det virtuelle gjerdet, der de får et støt hvis de ikke snur.

– Det er som å lære opp en hund, du må være veldig konsekvent med konsekvensene i starten. Men det var mange forskjellige praksiser for hvordan bøndene lærte opp dyrene, og vi måtte stramme inn. Hvis de ikke er blitt trent opp godt nok til å tenke at lyden etter hvert betyr strøm, så blir det mye støt, men også rømninger, sier Ann Elinor Jamtvoll Aasen, som selv er vokst opp på en husdyrgård i Haltdalen utenfor Røros.

– Hvis man lykkes med opplæringen er det som et lydgjerde. Da ser du at en flokk kan ha flere tusen lydevents, gå rundt å teste grensene, men uten å få støt, understreker hun.

Helt på viddene

Klavene til Monil bruker svært lite strøm, og trenger kun marginal mobildekning for at de skal kunne fungere og gi riktig posisjon. De ansatte fikk før påsken utdelt «pucker» (bare tracking-enheten, ikke halsbåndet), og det friluftsinteresserte teamet fikk testet dekning fra de dypeste skoger til langt ute på viddene. Erfaringer fra i sommer bekreftet testingen, det funket bra.

– Vi trenger ikke å streame video og slikt. Vi har lavere datahastighet, noe som gir en bedre dekning, sier medgründer og daglige leder, Torstein Nesse, som selv har bakgrunn fra Geir Førres tidligere oppstartseventyr og milliardselskap Energy Micro, som ble kjøpt opp av det amerikanske storselskapet Silicon Labs.

– Det er ikke alltid utbyggingen av mobilnettet er like god overalt, men overall har det fungert veldig bra, sier Nesse.

Overtageren

«Farmer success»-ansvarlig Ann Elinor Jamtvoll Aasen påpeker også at bønder er en ekstremt innovativt anlagt kundergruppe.

– De er stort sett veldig mye mer teknologisk anlagt enn man skulle tro. Akkurat den barrieren har ikke vært så stor. Noen spør til og med om de kan få åpne klaven å se hva som er inni. De er veldig interessert i å forstå hvordan systemet fungerer teknologisk, forteller Jamtvoll Aasen.

Nathalie Bjørneby på 30 år skal altså ta over Dyster gård om tid og stunder. Hun smiler når hun sier at hun vel egentlig ikke har noe annet valg, med tanke på den 4000 år lange historien som skal ivaretas.

– Det er greit at det kommer litt ny teknologi. Det blir kanskje litt mindre jobb for deg?

– Det er jo en del av historien i landbruket at det kommer stadig ny teknologi, og at driften effektiviseres. Da må man drive enda bedre for å tjene like mye penger som før, påpeker Ås-kvinnen som er utdannet innen bærekraftig landbruk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Fremoverlent far

Nathalie Bjørneby er imponert over faren som hun beskriver som en typisk «early adaptor», selv om Johan Bjørneby ikke helt ser på seg selv som det.

– Bare hvis det er noe jeg klarer å se et tydelig bruksområde for. Da tenker jeg positivt om det, og er relativt tidlig ute, sier faren som bare er 55 år, og har mange produktive år igjen som bonde.

Han sier at det har vært det han kaller «en del klabb og babb» når de har kommet inn som noen av de tidligste brukerne av produktet.

– Slike gjerder brukes gjerne til utmarksbeiter, til å gjerde inn et stort område. Utfordringen når vi har flyttet ofte, slik vi gjør, er at noen av klavene kan bli hengende etter i oppdateringen. Noen dyr får nytt beite, uten at de andre får nytt, så til slutt har de bare trosset strømmen og gått over til den andre siden før det er klart. En ting er at de vil ha nytt gress, men de har også et så stort flokkinstinkt, at det å miste flokken sin oppleves som en katastrofe for dem.

– Det har vært visse barnesykdommer, så absolutt. Men de har blitt tatt fatt i og løst. Det synes vi er veldig bra. Det er bare gøy å være med å hjelpe til med utviklingen, sier Johan Bjørneby om samarbeidet med Monil.

På lag med bøndene

Et «heatmap» over Monils enheter viser nå at klavene er spredd over hele Norge, og også på flere gårder i Sverige, Danmark og ikke minst Storbritannia. Oliver Halvorsrød beskriver engasjementet fra bøndene som stort, og viktig for utviklingen og spredningen i markedene.

– Vi har jo kunder som har kommet med ønsker som vi har kunnet putte rett inn på to-do-lista i produktutvikling, fordi det bare var smart. Noen ganger når vi har tenkt for komplekst, så har en bonde kommet med forslag til hvordan det kan løses, sier Halvorsrød.

– Spesielt automatisk og dynamisk flytting av gjerdene, gir ganske store produksjonsforbedringer. Det er noe vi har fått vite gjennom pilotene og innsikten vi har fått der, sier Ann Elinor Jamtvoll Aasen.

Bondestemmen

Som bondedatter har Jamtvoll Aasen hatt en sentral stemme i å bygge bro mellom utviklerteamet og kundene.

– Jeg synes det er veldig givende å være bondens stemme inn i selskapet, prøve å oversette det bonden trenger til tech-folket.

– Hva er det som er annerledes mellom bøndene og de som jobber i Monil?

– Det er faktisk helt forskjellig kulturelt. Det som er fint med bønder er at de er veldig løsningsorienterte, de vil bare at det skal fungere. Det gjør at de også blir utrolig interessert i å gi feedback. Kundene ringer oss og sier «nå har jeg tre ting dere bør gjøre».

– Har du noen som er skikkelig sinte innimellom fordi noe ikke fungerer?

– Vi har hatt et par som har vært litt frustrert, men hvis man legger seg flat, og løser det kjapt, så går det bra. Men de er stort sett veldig fornøyd.

– Du bruker sunt bondevett?

– Ja, og så drar jeg på med dialekten, prøver å prate om litt andre ting, da blir det som regel til slutt greit.

En drøm

Oliver Halvorsrød er ingen dårlig kommunikator som en som har hatt nær kontakt og pratet med alt og alle i gründernorge i jobben i Entrepedia.

– Når det ringer en bonde, og beskriver hvordan en ku ikke oppfører seg som vanlig i «en fanghekk av rundball-art» eller noe slikt, så kommer jeg ganske fort til kort. Det er vanvittig verdifullt å ha den kompetansen og erfaringen Ann Elinor har på teamet, det er mye du må ha bodd på gård for å forstå, sier han.

For Ann Elinor Jamtvoll Aasen har det vært en perfekt jobb, der hun kan kombinere tech og nærhet til landbruket, med sin bakgrunn fra NTNU og entreprenørskolen.

– Det er en drøm å kunne bruke mye av hverdagen med å reise rundt å snakke med bønder. Nå har jeg jo en jobb som familien min forstår, det synes jeg er kult, komme hjem å si at nå har jeg hengt med bønder. Da får jeg kred hjemme også, sier hun fornøyd.

God kapitaltilgang

Monil har for øvrig vokst fra 14 ansatte i slutten av 2023 til 25 nå i oktober 2024. I løpet av neste år skal teamet bli enda større. 

 – Det er mye å gjøre, og vi mener at det er viktig å bygge et godt team som gjør at Monil er rigget for å gi bonden et så bra verktøy som mulig, sier daglig leder Torstein Nesse.

Allerede neste år igjen sikter selskapet på en ny mangedobling, og starter snart neste revisjon av produktet.

– For å nå dette volumet må vi ta produktet internasjonalt og kommer innen de neste årene å sikte på Storbritannia, USA og andre land i Europa.

Prosjektet med å utvikle klaven er støttet av Innovasjon Norge, og Monil fikk nettopp innvilget et nytt lån for å gi støtte til videre utvikling, skalering av produksjon og tilpasning til internasjonale markeder. Nesse opplever det som relativt enkelt å hente kapital til utvikling og vekst frem til nå.

– Noe som gjør oss trygge på at dette blir skikkelig bra, sier Nesse.

For ordens skyld: Shifter har tidligere hatt et kommersielt samarbeid og et podcast-prosjekt med kunnskapsportalen Entrepedia som er startet av Geir Førres investeringsselskap Firda. Oliver Halvorsrød var daglig leder i dette selskapet før han gikk over til Monil.