Gründeren hadde to uker med penger på konto da det tikket inn en e-post med 145 millioner kroner fra EU

«Er det her vi gir oss,» spurte Anita Schjøll Abildgaard sin medgründer Victor Botev. Det hadde sett mørkt ut for Iris.ai tidligere også, men da hadde det vært Anita som hadde overtalt Victor til å fortsette, og de hadde klart å komme seg gjennom det. Denne gangen var det hun som hadde lyst til å gi opp. 

Det var en tid for alt, og veien frem til bunnpunktet denne novemberdagen i 2022 hadde vært tung – for tung, syntes Anita. De hadde to uker igjen med penger på konto, men Victor insisterte på at de burde kutte til beinet og prøve bare to måneder til. Den ledende AI-utvikleren fra Bulgaria så noen halmstrå der ute som bare måtte sjekkes ut.

– Gode gründerdynamikker er at man aldri samtidig er klar for å legge inn årene. Victor mente vi skulle gi det et forsøk frem til januar. Gikk det ikke da, lovet han at det skulle være greit å gi seg, forteller Anita om hvordan hun lot seg overtale.

Resultatet skulle altså vise seg å bli ellevilt mye mer enn gründerne kunne håpet på. Først med jackpot på opptil 145 millioner kroner i støtte og investeringskapital fra EU – så en av årets hittil største startupinvesteringer på norsk jord, ledet av VC-selskapet Silverline Capital. Før vi kommer til hvordan et så mørkt øyeblikk i alle dager kunne bli så lyst, må vi tilbake til der det startet.

AI før AI-bølgen

Iris.ai var med sin forskerrobot et av de mest omtalte oppstartsselskapene i Norge for noen år tilbake. Gründerne som hadde møtt hverandre på det fremtidstenkende Singularity University i Silicon Valley, leverte produktet sitt inn til universitetsbiblioteker. Selv om det så lyst ut utenfra, så de sine egne begrensninger i skaleringen. Det var rett og slett for lite penger i universitetssystemene til at det kunne bli noe særlig ut av det – samt at salgsprosessene var tungrodde og tidkrevende. Det var også store forskjeller fra land til land i hvordan innkjøpene gjøres, og AI-skepsisen var utbredt.

– Vi solgte til forskere. De er utrolig fantastiske mennesker, men er dypt skeptiske av natur. Det er jo slik de blir gode forskere. Vi har brukt enormt mye tid på modeller for evaluering av maskinlæringsmodellene, bevise at det fungerer, forteller Anita.

AI-skepsisen viste seg også hos de potensielle investorene. De hadde hentet flere runder med kapital, spesielt fra hovedinvestor og sin trofaste støttespiller Sjur Thorsheim fra Pro AS, men aldri landet de helt store rundene. I denne pre-chatgpt-sk tid var VC-investorer mer gira på metavers, blockchain og for den saks skyld elektriske sparkesykler enn det som hadde med kunstig intelligens å gjøre. For Iris betydde det ofte ganske kort runway med penger, gjerne to til tre måneder, kanskje seks måneder i gode perioder.

De nye inntektene

Iris.ai jaktet derfor på nye inntekter som kunne øke bankkontoen, og valgte å rette seg inn mot industrien – i første omgang kjemibedrifter. Et første storsalg på 150.000 euro gjorde at gründerne var optimistiske. Nå var planen å utvikle flere industrifokuserte, AI-drevne litteratur-søk-verktøy, blant annet til bruk i utviklingen av patenter – samtidig som de videreførte den mer idealistisk orienterte satsingen mot universitetsmiljøet.

Det så lovende ut, faktisk så lovende at Iris sommeren 2022 var i flere dialoger og etter hvert seriøse prosesser rundt et mulig oppkjøp av selskapet. Men i stedet for en vellykket exit utviklet det seg til en mareritthøst som til slutt endte i bunnpunktet som vi omtaler lenger oppe i denne saken. For litt utpå høsten havarerte oppkjøpet – til alt overmål da gründeren selv var oppi en tøff hormonbehandling i et forsøk på å bli gravid. Samme dag som hun fikk vite at oppkjøpet hun hadde håpet på, ikke ble noe av, fikk hun beskjed om at hun heller ikke denne gangen var med barn. Den gangen bodde hun og mannen på Sjælland i Danmark.

– Det var ingen morsom dag. Mannen min Anders «skrapet meg opp av gulvet», puttet meg inn i bilen, og sa «nå drar vi til mamma og pappa i Norge». Det var nok disse tingene sammen som gjorde at jeg tenkte at nå var det over for Iris, «is this it», som jeg sa til Victor.

Nedmanningen

Ekstra kritisk ble det da det viste seg at en feil i selskapets Skattefunn-leveranse, gjorde at det ble en flere måneders forsinkelse i utbetalingen av pengene.

– Vi hadde lånt de pengene vi hadde å låne, og det var ingenting å hente der ute, forteller Iris-gründeren som likevel lot seg overbevise av medgründer Victor om at det var verdt et forsøk å skvise det siste ut av den krympende bankkontoen.

Iris måtte gjennomføre en kraftig nedbemanning. Ledelsen var fullstendig åpne med de ansatte om hvor mye kapital de hadde igjen. Alle fikk bestemme om de ville være med videre. Pengene som var igjen på konto, skulle brukes på de som var igjen. Halvparten av teamet på 20 personer valgte å gå. Disse skulle få en «sluttpakke» utbetalt i ettertid dersom det likevel skulle vise seg at selskapet kom seg på beina igjen.

– Vi hadde ikke så store løfter for fremtiden, men var ærlige på hva vi hadde og hva vi skulle prøve på den nærmeste tiden.

Bryllupsreisen og det siste håpet

Privatlivet fortsatte å få kjørt seg. Anita hadde bestilt bryllupsreise til Asia etter at hun hadde giftet seg tidligere på året. Til tross for at selskapet var samlet i bunnen, følte hun at hun måtte dra - for henne og mannens skyld. Situasjonen for Iris.ai skulle ikke ødelegge for den private drømmen, og når alt kom til alt, hadde hun også et behov for å ha «helt fri» i et par uker. Hun måtte komme seg etter alt som hadde skjedd.

Så mens hun og mannen Anders dro til dykkeparadiset Sipadan på Borneo, styrte medgründer Victor Botev den sterkt reduserte skuta hjemme i Europa.

– Det var jo ikke en spesielt morsom oppgave for Victor, etter at halve teamet hadde blitt borte, sier hun.

Sammen hadde imidlertid hun og Victor Botev en liten hemmelighet, kall det gjerne forhåpning, som de ikke hadde turt å dele med noen andre i teamet. For åttende gang hadde de søkt akseleratorprogrammet til Det europeiske innovasjonsrådet (EIC). Blant nærmere tusen bedrifter fra hele Europa var Iris.ai blant de 250 som hadde kommet videre til intervju hos en ekspertjury, der de skulle kjempe om forjettede millioner fra EU-systemet.

Forrige gang de hadde kommet videre til intervjuet, var i 2021. Forventningene hadde vært store, siden EU-programmet hadde meldt at de ville prioritere kvinnelige gründere – gjerne forskningsbaserte. Det ble derfor en real nedtur for teamet da de fikk beskjed om at de ikke nådde opp. Denne gangen ville gründerne være forsiktige med å skape falske forhåpninger.

«We just ain’t gonna tell anyone», sa Victor og Anita til hverandre.

En god internettlinje til EU

Det ble en spesiell bryllupsreise, mye dykking, men også jobb innimellom. Anita Schjøll Abilgaard rigget seg opp på dykkersenteret på Borneo, der hun hadde samtaler med sine mentorer og forberedte seg til EU-samtalen. Selve intervjuet skjedde på video på et rom på et hotell i Kota Kinabalu, den største byen i den malaysiske delen av øya, for å sikre seg god internettlinje.

– Vi tok en taxi fra flyplassen til Hilton der vi hadde leid et hotellrom for fem timer, så kjørte vi den samme taxien tilbake til flyplassen, og så skulle vi fly videre til Kuala Lumpur på fastlandet.

Hun og Victor ble grillet med et bredt spekter av spørsmål fra de åtte til ni personene i videosamtalen. Jurymedlemmene hadde fire minutter hver til å stille spørsmål – om alt fra teamet, teknologien til kundene.

– Jeg syntes intervjuet gikk bra, men det hadde jeg jo syntes året før også, så forventingene var så som så. «Fett å komme til intervju», tenkte jeg, «så får vi se hvordan det går.»

«Telefonen fra Hamar»

Den utrolige nyheten kom 16. desember, en ukes tid etter at hun og mannen hadde kommet hjem fra bryllupsreisen. Midt under et viktig videomøte tikket det inn.

– Vi satt i en dyp, teknisk diskusjon med en kunde, så jeg kunne ikke si noe til Victor, selv om jeg hadde lyst. Det gikk tre kvarter til av møtet mens jeg tenkte «bli ferdig, bli ferdig».

Hun beskriver det som noe som høres ut som en startup-variant av å få telefon fra Norsk Tipping på Hamar. Hun dobbeltsjekket også selskapets profil i søknadsportalen, for at det ikke skulle være noe feil.

– Jeg og Victor satt bare der med veldig store smil, litt vantro, og så sa jeg «that changes things».

Tilslaget i EU-akseleratoren innebar en støtte på 25 millioner kroner, samt tilbud om opp til 120 millioner kroner i egenkapital.

Investorjakt - igjen

Selv om mye nå var gjort, så var ikke «storgevinsten» helt i huset ennå. Først måtte selskapet gjennom en grundig due diligence av teknologi og økonomi. De første pengene kom heller ikke på konto før i mai, så det måtte nok en mellomfinansiering til for Iris.ai – denne gangen noe lettere siden støttespillerne visste at det kom til å komme penger snart.

Når det gjaldt de 120 millioner kronene, måtte de matches 50 prosent av private investorer.

– Det var ingen lett oppgave for oss, som frem til nå aldri hadde passet helt hos venture-investorene.

En ny aktør hadde imidlertid kommet på banen siden sist. Open.ai hadde snudd opp-ned på det meste av forutinntatthet overfor kunstig intelligens, og nå hesebleset investorene etter det nye, fete innenfor maskinlæring og AI. Plutselig hadde Iris en perfekt fit de ikke hadde hatt til nå.

Ikke minst hadde Iris også et tydelig kundesegment – som siktet seg inn på det enorme markedet for forskning og utvikling i etablerte selskaper, og det var mulig å skape lønnsomhet.

Valget falt altså på VC-selskapet Silverline Capital fra medgründer Victors hjemland, Bulgaria, der selskapet også har en stor del av utviklerteamet. Til sammen hentet Iris.ai 87 millioner kroner, der halvparten var fra private investorer og den andre halvparten var fra EUs investeringspott. Siden denne artikkelen har hatt nok drama til nå, nevner vi bare i korthet at det i siste stund måtte hentes inn en ny medinvestor, siden en av de private investorene plutselig trakk seg, og at Silverline aldri investerer alene som privat investor.

Konkurransefortrinn

Endelig er det altså tid for å puste litt for Iris-teamet, men det er «nå jobben starter», som man sier på det litt slitsomme startup-språket.

– Nå øker vel forventningspresset - det finnes jo ingen unnskyldning for å ikke lykkes lenger?

– Ja, men nå har vi kapitalen til å gjøre noe med det. Vi har hatt et lite tech-team, men et enda mindre businessteam. Nå er vi kommet til et punkt der produktet begynner å stå på egne ben. Det er masse vi skal gjøre og det skal videreutvikles.

Hun erkjenner at det med bølgen av AI-selskaper også har kommet nye konkurrenter på banen, men at de færreste er kommet så langt som Iris.

– Det kommer mange nye produkter som våre AI-eksperter gjerne kaller en «API Call» - de kobler seg opp mot Open.ai og så lager de et produkt av det. Det er ikke nok når du skal være til for forsknings- og utviklingsmiljøet.

Hun viser til at Iris har et helt annet nivå av sikkerhet, spesialisering og kontroll på innholdstyper i verktøyet – en konkurransefordel i racet som nå foregår.

En gladnyhet til - den største faktisk

Det aller største skal vi uansett nevne helt til slutt. Akkurat som dårlige nyheter har en tendens til å komme samtidig, er det ikke måte på hvor mange gode nyheter som kommer når man først er i flytsonen. Syv dager etter meldingen fra EU, var Anita Schjøll Abildgaard inne på fertilitetsklinikken for et nytt forsøk på å bli gravid. På selveste lille julaften ble han til, og nyttårsaften fikk hun vite at hun ventet barn.

– Var begge deler like stort?

– Det er stort på forskjellige måter. Når du driver en startup på denne måten vi har gjort, blir det så mye av livet. De ansatte blir familie, og da jeg ble gravid fortalte jeg det til medgründerne mine veldig fort for planleggingens skyld.

Dessuten holdt hun i investeringsrunden til inntil et par uker før fødselen.

– Jeg passet på å si høyt at jeg ikke kommer til å ta lang mamma-perm, og at jeg har en mann som er hjemmeværende og kan ta seg av barnet.

Det siste året har hun også flyttet fra Danmark til Asker, der den lille familien har skogstomt og utsikt helt til Oslo.

– Nå har vi vært i due diligence helt siden februar i fjor, så det skal bli godt med en ferie.

– Men du tenker ikke på å gi deg?

– Nei, den følelsen ga seg fort. Den var kortvarig.

Iris.ai har fortsatt nærmere 80 millioner kroner til rådighet som ikke er hentet ut av EU-systemet - så de tåler trolig noen regnværsdager.