Han er Nesoddens "hemmelige" supergründer: Nå er Victor Henning klar for neste eventyr

Victor Henning glir inn i mengden på kaia på Nesoddtangen. Han har trillet den elektriske lastesykkelen fra en bilfri gate med små rekkehus, der han bor med kone og en 7 år gammel datter. 41-åringen leverer og henter på skole, slår av en prat med andre foreldre. Nå og da er det dugnad i gata, eller grillfest med naboene i det han ser på som et lite paradis. Men midt oppi dette A4-livet har han en dårlig skjult hemmelighet, som likevel de færreste på Nesodden har fått med seg.

Den lavmælte akademikeren fra Hamburg var en gang et av de heteste navnene på den europeiske tech-scenen. Hans selskap Mendeley ble solgt for nærmere 100 millioner dollar i 2013 – en av de virkelig store startup-exitene i Europa det året, lenge før den elleville prisgaloppen tech-sektoren har vært gjennom den siste tiden.

Etter salget har han gått i gründerdvale. Ikke det at han har ligget på latsiden. Han har investert i 15 startups de siste årene, i tillegg til flere indirekte investeringer gjennom startup-akseleratorer. Sammen med kona har han også skrevet en bok om å forebygge allergier hos barn, samtidig som han har forelest om startup-metodikk.

Nå har Shifter tatt ferga over fra byen, for å få høre at dvalen definitivt er over – og at den tidligere supergründeren er godt i gang med å bygge det han håper blir en ny suksess, denne gangen fra Nesodden: Hardwareselskapet Fjorden.

Forelska i Norge

Egentlig er det litt tilfeldig at han har havnet her ute på Nesodden. Victor Henning var utvekslingsstudent på BI i Sandvika på begynnelsen av 2000-tallet. Allerede da hadde han fått sterke følelser for Norge.

Han og kona bodde i Amsterdam i et par år etter at han hadde solgt Mendeley, men så begynte de å kjenne en dragning mot noe annet. Ikke det at de ikke likte den nederlandske hovedstaden, men de ønsket seg til et land med tydeligere sesonger – med vår, sommer, høst og vinter. De drømte om fjell.

– Vi ønsket at datteren vår skulle vokse opp nær naturen, forteller Mendeley-gründeren.

Det måtte også være et sted med økonomisk likhet, og som hadde kommet langt innen likestilling mellom kjønnene. Pila traff i Drøbak i Norge.

– Vi tok en veldig spontan beslutning, og flyttet kort tid etter.

Overgangen ble i største laget, og etter en tid i Drøbak slo de seg til ro på det noe mer urbane Nesodden.

– Det ble litt for langt unna byen, og kulturelt var det en bedre match for oss, påpeker han.

Jakten på en ny idé

Etter hvert har gründergløden begynt å ulme igjen, og folk rundt Victor Henning forsto at han rykket stadig nærmere å bli gründer igjen. Så gikk han også mer systematisk til verks for å finne ut hva det neste skulle bli.

De siste startup-investeringene hans hadde vært innenfor bærekraft og miljø – som en respons på Brexit og valget av Donald Trump som president i USA i 2016.

– Verden var så «fucked up», at jeg bestemte meg for å investere pengene mine i gründere som ønsket å gjøre verden bedre, forteller han til Shifter.

Derfor var planen at han selv også skulle starte et selskap innenfor bærekraft.

– Men jeg følte at jeg manglet teknologikunnskapen. Så da jeg studerte ulike ideer, klarte jeg ikke å finne noe som jeg forsto godt nok til å vite at det var noe som faktisk trengtes eller ville virke. I likhet med da jeg startet Mendeley, valgte jeg derfor et prosjekt som løste mitt eget problem. Og gjorde jeg det godt nok, ville det kanskje også løse andres problemer, sier Henning, om hvordan han kom frem til at det måtte bli noe med fotografering.

Historien om Mendeley

Professoren hadde startet Mendeley i 2008 fordi han som forsker ønsket å gjøre forskningsarbeid mer søkbart og tilgjengelig, samt at det skulle være lettere å samarbeide mellom forskere. Gründerne selv dro paralleller til de den gang populære tjenestene Copernic og Google Desktop Search, bare at dette var for forskningspapirer.

– Til å begynne med tenkte vi at vi først og fremst skulle løse våre egne problemer, og så selge noen få programvarelisenser ved siden av. Men det tok straks overhånd, forteller han.

De forsto raskt at potensialet var større enn de hadde tenkt. En av de investorene som kom inn allerede før prosjektet ble til Mendeley, var den kjente gründeren Stefan Glänzer. Glänzer hadde vært gjesteforeleser ved WHU - Otto Beisheim School of Management, der Henning hadde tatt en MBA før han gikk i gang med doktorgrad. Han hadde bygget opp netthandelsgiganten ricardo.de og var nå styreformann i superhete last.fm.

Gründerne begynte å legge inn funksjoner for å koble forskere med felles interesser sammen, og det nyskapende referansehåndteringsverktøyet ble på kort tid svært populært i akademiske kretser. Det var da Victor Henning og medgründerne så nettverkseffektene i verktøyet, at de bestemte seg for å hente inn VC-kapital for å satse tungt. Nå var de ikke lenger forskere, men først og fremst gründere.

Gjennom Stephan Glänzer kom Mendeley-gründerne i kontakt med noen av de mest profilerte VC-fondene i London.

Seks måneder senere var Ambient Sound Investments, investeringsselskapet til flere av de tidligste Skype-ingeniørene, kommet inn på eiersiden. Det hadde også eieren av Warner Music og den daværende toppsjefen i Thomson Reuters.

En tid etterpå skulle det kulminere i salget til Elsevier, verdens største forlag for medisinsk og vitenskapelig arbeid. I dag lever Mendeley-verktøyet fortsatt i beste velgående hos giganten.

Søvnløse netter

I vår samtale på svaberget på Nesodden denne ettermiddagen forteller Victor Henning om hvordan han har fått sine runder med startup-juling, spesielt i noen få intense måneder.

Som da Mendeley gjorde tabben med å nøye seg med å gå i samtaler med bare ett VC-fond, i stedet for å sette flere opp mot hverandre, og gründerne måtte starte helt på nytt igjen fordi forhandlingene naturlig nok kjørte seg fast da venture-investoren skjønte at den var alene til bords. Eller da de andre gigantene i publiseringsbransjen bombarderte dem med søksmål rundt copyright og patenter, for å ødelegge for at Elsevier kjøpte opp selskapet. Eller da teknologisjefen i selskapet ble hardt skadet i en alvorlig trafikkulykke. Det ekstreme presset ga både søvnløse netter og voldsom oppblussing av eksemen han hadde slitt med siden barndommen.

– Jeg følte at alt som kunne gå galt, gikk galt i de månedene, sier Henning.

Helt på tampen holdt avtalen med Elsevier på å gå skeis en siste gang, etter at ryktene om dealen ble lekket til Techcrunch. Elsevier mistenkte at Mendeley-gründerne hadde plassert saken, for å drive opp prisen på selskapet, og det ble taust.

Det hele snudde da Mendeley i konkurranse med blant annet Soundcloud vant prisen for årets gründere i The Europas Awards. Få dager senere var dealen med Elsevier i boks.

Det nye prosjektet

Så hvilket prosjekt er det som får en fremgangsrik gründer og nå investor til å tre ut av en relativt sett rolig tilværelse, til nok en gang å begi seg inn i noe han smertefullt har erfart blir krevende? Det handler om noe han alltid har brent for – nemlig fotografi.

– Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av fotografi, men oppdaget at jeg stadig vekk valgte telefonen fremfor speilreflekskameraet. Jeg begynte å lete etter noe som kunne gi meg bedre ergonomi og kontroll over mobilkameraet. Jeg testet alt som var på markedet, men fant ingenting som var kompakt samtidig som det hadde de avanserte kontrollene jeg ønsket.

Målgruppa for det som er et avansert kameragrep for mobiltelefoner, er ivrige hobbyfotografer og profesjonelle fotografer - de som vil ha bedre kontroll på bildene de tar med mobiltelefonen. Foruten et ergonomisk grep, har dekselet utløserknapp og muligheter for å justere lukker, blender, ISO og andre funksjoner med små hjul, inspirert av dyrere speilreflekskameraer.

Lettere andre gang

Denne gangen har det vært lettere å starte opp. Han har riktignok ikke med seg noen medgründere som forrige gang, og mye av utviklingen til nå har foregått midt oppi en pandemi, men han har hatt penger nok til å hyre inn kompetansen og ressursene som skal til for å komme riktig ut av startblokka. Selv om selskapet i stor grad har vært et enmannsshow, har det vært et stort team med på utviklingen av oppstartsselskapet Fjordens første produkt.

Etter å ha startet med å lage enkle analoge prototyper i papp, gikk han sammen med industridesignerne i Frost. Etter en rekke iterasjoner med ulike former, har han nå funnet sitt favorittdesign, og utviklet prototyper med fungerende teknologi. Parallelt har han jobbet med en av de ledende IP-advokatene i London, Kilburn & Strode, for å sikre nødvendige patenter og merkevarerettigheter.

Nå går de i gang med samarbeidet med produsenten i Hong Kong, og i begynnelsen av juli kjører Fjorden i gang en Kickstarter-kampanje.

Investorene

I tillegg har Henning fått om bord et knippe meget profilerte norske engleinvestorer som bidrar med nettverk, samt at flere av dem har erfaring innenfor hardware-utvikling.

– Jeg ønsket å ha dyktige gründere inn som rådgivere, folk med erfaring innenfor områder jeg ikke har erfaring fra, fastslår Fjorden-gründeren.

Blant de velkjente startup-navnene er Lars Syse Christiansen fra Otovo og nå Wanda, Chris Moen fra Nabobil og Teston, Didrik Dimmen fra Flowmotion og nå Auk, Mathias Hovet i Heydays, Wilhelm Joys Andersen i Folio og Adam Scheuring i Variable. I tillegg har Henning fått Florian Meissner, gründer av den ledende fotoplattformen EyeEm inn på eiersiden. I tillegg har Scott Miller, gründeren av Dragon Innovation (nå Avnet) investert, selskapet har hjulpet startups som Remarkable, Ring, Pebble og flere andre å sette opp produksjon i Asia.

Babyen heter Fjorden

Nå ansetter Fjorden-gründeren en CTO, også han bosatt i Amsterdam, som trolig også snart vil flytte til Norge. Også han ser muligheten til å finne et sted på Nesodden. På spørsmål om hvorfor han er så sikker på at han nå er i gang med det neste store, svarer han følgende:

– Det kan hende jeg tar feil. Men hvis jeg har dette problemet, er jeg sikker på at mange andre også har det.

Han viser også til at denne produktgruppa er dominert av produsenter som vanligvis produserer billige stativer og deksler, og har på sin jakt hittil ikke funnet noe som både har riktig størrelse, godt design og fungerer teknisk godt.

Dessuten er det flere planer for Fjorden, merkevaren skal bli noe mer enn bare et mobilkameragrep.

– Dette er det første produktet, jeg ønsker å bygge en merkevare som lager det beste smarttelefongrepet, men også alt annet rundt, sier han uten å røpe altfor mye av hva det innebærer.

– Hvorfor valgte du å kalle det Fjorden?

– Alle andre på markedet har veldig spesifikke navn. Jeg ønsket å gi det et navn som ga en kobling til Norge, at dette var utviklet og designet her. Jeg tror mange har positive assosiasjoner til det norske og nordiske. Dessuten handler fotografi om å fange fantastiske steder, og for meg var fjordene det mest fantastiske.