Seriegründer Preben Carlsen
Seriegründer Preben Carlsen

Han har et tosifret antall startups under beltet, men inntil nylig hadde Preben Carlsen ingen erfaring med Innovasjon Norge

Seriegründeren måtte ty til krisepakke med sin ferske ombruks-startup, og ble positivt overrasket.

Publisert

Gjennom en årrekke har Preben Carlsen gjort seg bemerket i den norske oppstartssfæren, hvor han har vært med på å starte over ti startups, deriblant Folk, Reodor, Trigger.

Likevel var det først i år, da coronakrisen inntraff, at seriegründeren fikk sitt første møte med det som gjerne anses som første steg i håndboken for norske oppstartselskaper: søk støtte fra Innovasjon Norge. Nylig fikk Carlsens seneste prosjekt, ombruks-startupen GoGood, innvilget 1,4 millioner kroner i etablerertilskudd.

– Da jeg startet Trigger hadde vi aldri Innovasjon Norge på radaren, og i de andre selskapene jeg har vært med å starte har det ikke vært min rolle å hente penger, forteller han.

Alternative tanker

Kontakten med Innovasjon Norge oppfattet Carlsen umiddelbart som positiv.

– Det var et veldig hyggelig bekjentskap. Først og fremst er jeg takknemlig for å bo i et land hvor man kan få millionstøtte til å bygge et selskap man drømmer om, men det var også måten vi ble møtt på og fikk hjelp på, sier han og legger til:

– Den tilnærmingen kan nok mange offentlige institusjoner lære av, mener han.

Carlsen hadde ikke mye valg. Med en nyetablert bedrift som skal utvikle en plattform for moderne ombruksløsninger, blant annet for å gi nytt liv til kontormøbler som ellers ville blitt kastet, var de i likhet med mange andre selskaper midt i en investeringsrunde da krisen traff.

– Vi hadde hatt gode møter i et par uker, men da corona traff skjønte vi fort at vi måtte tenke alternativt.

Deler av GoGood-Teamet. Fra venstre: Marius Troy, Fredrik Stabenfeldt, Axel Haugan, Camilla Gjerset, Frode Eilertsen, Preben Carlsen, Nikolai Fasting, Anders Myhr, Niklas Larsson og Marte Radmann.
Deler av GoGood-Teamet. Fra venstre: Marius Troy, Fredrik Stabenfeldt, Axel Haugan, Camilla Gjerset, Frode Eilertsen, Preben Carlsen, Nikolai Fasting, Anders Myhr, Niklas Larsson og Marte Radmann.

Blir tøffe år fremover

Dialogen med Innovasjon Norge startet allerede før krisepakkene ble til.

– Vi diskuterte flere alternativer. Både tilskudd og lån. Og da krisepakkene var klare, ble det etableringstilskudd, forteller han.

Ettersom tilskuddsgrensen var doblet i krisepakken, fikk Carlsen og GoGood 1,4 millioner kroner.

– Det gjør at vi kommer oss ut i markedet med det første produktet vårt. At vi kan holde liv i oss selv lenge nok til at vi får opp en viss inntjening. For mange kommer det til å bli noen tøffe år fremover. Og når det er tørke i risikokapitalmarkedet , er det helt avgjørende å kunne vise til at vi har et produkt som fungerer, sier gründeren.

«Umulig» verden etter corona

Allerede uka etter at Norge stengte, påpekte Carlsen og medgründer i GoGood, Frode Eilertsen, gjennom et innlegg i Shifter at Næringsministeren, Arbeids- og sosialministeren og Innovasjon Norge burde kjenne sin besøkstid og komme med krisetiltak for startups.

Nå stiller han seg positiv til tiltakene regjeringene og Innvasjon Norge har kommet med.

– Jeg har startet mange selskaper før, og uansett om det er et konsulentselskap eller en veldedig organisasjon, så er det nok av utfordringer underveis. Det er imidlertid ingen tvil om at det mest krevende er å bygge teknologiselskaper i tidlig fase, når man er avhengig av å gjøre store investeringer i produktutviklingen før man tjener penger. I den verdenen vi opererer i post-corona, er det nesten umulig uten støtte fra det offentlige, mener han.

Flere millioner ut av vinduet

Med GoGood vil Carlsen blant annet på å få bukt med at 141.000 tonn med kontormøbler hvert år kastes av norske selskaper. Derfor har de utviklet Good Work som sin første produktvertikal.

– Vi trenger løsninger som hjelper oss å ta vare på produktene vi kjøper. Derfor har vi utviklet et abonnement på kontorinnredning som gjør det enkelt å skape et godt arbeidsmiljø med ombruk inkludert, sier han.

Potensialet for å skape nye verdier av kontormøbler som blir kastet i Norge er på mellom 300 og 400 millioner kroner i året, ifølge deres beregninger. I tillegg mener de at markedet for nye kontormøbler utgjør 4 milliarder kroner, så potensialet for ombruk er stort.

– Med min bakgrunn vet jeg hvor frustrerende det er å bruke millioner på kontorinnredning og oppussing, bare for å vokse ut av lokalene et par år senere. Den frustrasjonen er jeg ikke alene om, så det har vært viktig for oss å jobbe ut en betalingsmodell som sørger for at selskaper i utvikling slipper å ødelegge likviditeten sin på innkjøp av dyre kontormøbler, sier Carlsen.

Nisjemarked

I tillegg til den økonomiske verdiskapingen kan et effektivt ombrukssystem for møbler bidra til enorme miljøgevinster, mener Carlsen.

– Bare i EU kastes det over 10 millioner tonn møbler hvert år og EU alene kan spare 3 - 5 ganger de årlige klimagassutslippene i Oslo ved å etablere et system for ombruk av møbler.

I følge gründerne av GoGood mangler det i dag gode ombruksløsninger. For selv om ombruksmarkedet er i vekst, er det fortsatt som et nisjemarked å regne sammenlignet med forbruksmarkedet.

– Kunder som vil velge brukt må fremdeles ta til takke med enkeltannonser på digitale markedsplasser eller second hand-butikker med begrenset utvalg. Ofte er produktene vanskelig tilgjengelige, i dårlig stand, møkkete og det tar tid å finne det man trenger, sier Carlsen.

– All friksjonen gjør terskelen for å velge brukt høy for mange. Vår ambisjon er å snu opp ned på dagens situasjon og lage en kundeopplevelse som er bedre enn det som finnes i dag – også for nye produkter.

Halve Norge sitter hjemme

Nå er første mål å komme seg ut i markedet.

– Kontormøbelmarkedet er ikke spesielt aktivt akkurat nå, når halve Norge sitter hjemme. Men markedet er stort og vi vet at det finnes aktivitet der ute. Vi tror produktet vårt er såpass unikt og nytt at vi skal kunne bite bra fra oss.

Dessuten er det ikke alt som er negativt med corona, mener han.

– At store deler av befolkningen har vært gjennom en tvangsdigitalisering øker villigheten til å teste nye digitale løsninger. Dessuten har corona dokumentert at den globale forbruksmodellen ikke tåler kriser. Når vi vet at klimaendringene vil føre til flere kriser fremover, blir det åpenbart at vi må utvikle en mer robust økonomi – med ombruk og sirkulærøkonomi som viktige bestanddeler.