På fem år har Trond Riiber Knudsen (TRK) investert 50 millioner kroner i norske startups, og har nå passert 70 selskaper i porteføljen. Den gjennomsnittlige investeringen ligger på omtrent 750.000 kroner.

Hver gang det kommer en ny emisjon eller et selskap blir solgt, oppdaterer han verdien på investeringen. De siste tallene viser at porteføljen er verdt 160 millioner kroner.

En gjennomgang av porteføljen forteller at verdiene er mye høyere enn som så. Flere av selskapene går godt, men har ikke hatt en slik offisiell verdivurdering på en god stund. I og med at Trond Riiber Knudsen ikke gjør egne verdi-anslag, slik en del andre investorer gjør, vil avkastningen sannsynligvis være langt høyere – dette til tross for at et knippe av selskapene er lagt ned eller går dårlig.

– Før jeg begynte med dette hørte jeg at det nesten var umulig å få en god avkastning på å investere i norske oppstartsselskaper. Men jeg traff planken tidsmessig, og har samtidig hjulpet litt til ved selv å gjøre økosystemet mer solid. Nå har jeg vel dokumentert at det er mulig å skape betydelige verdier som investor i dette segmentet.

Sent i Cognite, Kolonial.no og Kahoot

– Man skal være forsiktig i estimatene. Ting kan jo se veldig bra ut i en startup, og så går plutselig alt i null, derfor må man være edruelig i verdsettelsen underveis og definitivt ha en portefølje. Så får man heller få en positiv overraskelse når det kommer en exit som den med Spacemaker.

Trond Riiber Knudsen gikk til å begynne med bare inn i selskaper som var i en veldig tidlig fase, og stort sett bare én gang. Det er fortsatt hovedlinjen, men iblant gjør han unntak. Nylig investerte han for eksempel i Kolonial.no, siden han ikke lenger var en del av styret i Rema 1000.

– Jeg hadde jobbet så tett med Karl og Vegard lenge, at vi lo litt og sa at jeg jo måtte eie litt for å ha noen insentiver for å bruke tid på dette. De ordnet det slik at jeg fikk kjøpt en del aksjer. Så jeg trenger ikke alltid være første investor inn.

I den senere tid har han også investert i enkelte selskaper på Euronext Growth (tidligere Merkur Market), i de tilfellene han har ekstra troen. Han har for eksempel gått inn i Aker for å bli eksponert mot Cognite. Han har også investert i Kahoot.

Bommene

– Noen ganger bommer du jo også med investeringene, hva kjennetegner de selskapene der det ikke har gått så bra?

– Mye av det som har gått dårlig er fra perioden rett etter at jeg startet. Det sies at det koster 100 millioner kroner å lære opp en god investor. Jeg var nok litt for rask til å bygge porteføljen til å begynne med. Dessuten var ikke min dealflow utenfor McKinsey-nettverket så sterk, og jeg visste vel ikke helt hva jeg holdt på med.

Av selskapene som er lagt ned, er åtte av ni investeringer fra det første året.

Lærdommene

Trond Riiber Knudsen har også lært noe annet:

– De store suksessene innenfor B2B-selskaper er startet av folk med erfaring. Det er skummelt med rene team av unge mennesker uten industrierfaring og nettverk.

Han foretrekker heller et blandet team, av noen erfarne og noen yngre.

– Innen B2C kan det jo plutselig komme en Mark Zuckerberg, men i B2B bør du gjerne ha jobbet litt i konsulentselskaper eller i industrien du retter deg mot.

Det er heller ikke mange consumer-rettede startups i porteføljen til Trond Riiber Knudsen. Han fikk imidlertid en fin gevinst fra Nabobil, den gangen det ble solgt til amerikanske GetAround – selv om han også har erfart at det er krevende å skalere delingsmodeller som dette til å bli «ordentlige venturecaser».

Gründerbrems

Noen selskaper går også bare «medium bra», ikke veldig godt, men heller ikke veldig bra, ifølge Riiber Knudsen.

– Da er det mange ganger ganske åpenbart at gründerne egentlig ikke ønsker å bygge et virkelig stort selskap. Spør du gründerne, vil de sikker ikke være enig med meg, men man ser på mønsteret at det ikke er så viktig for dem å bygge noe globalt. Hovedpoenget for dem er å ha noe spennende å holde på med, nok til å betale seg selv lønn og ha et spennende liv.

- Det er litt «unfair» å posisjonere seg som et venturecase, når det du egentlig vil være er en norsk gasellebedrift i DN.

Slik glipper det

– Er det noen selskaper du gjerne skulle ha sett at du hadde investert i?

– Som investor vil man aldri få muligheten til å komme inn i alle de beste casene, ofte fordi man aldri møtte dem. Noen vil man derfor gå glipp av, og det må man være komfortabel med. Hovedpoenget er hvor god porteføljen totalt sett er.

Han ser for eksempel at han som investor har bedre oversikt og større muligheter i Oslo enn resten av landet. Samtidig vil det alltid være egne vurderinger, både fra investorer og gründere.

– Ingenting er rett eller galt, noen er en god «fit» for noen, men en dårlig for andre. Det er jo grunnen til at det er mange investorer og mange selskaper. Mange selskaper har jo ikke engang behov for slike som oss.

Det kan være rike seriegründere som selv har råd til å finansiere oppstarten, eller et selskap som Cognite som ble grunnlagt i Aker-sfæren uten eksterne investorer.

Når slike selskaper trenger kapital, er de allerede blitt for store til at vi kan gå inn.

– Har du eksempler på selskaper du gjerne skulle møtt tidligere?

– Tibber er nok det. Det de gjør nå, er superspennende. Men jeg er samtidig ikke sikker på om jeg hadde sett i en så tidlig fase hvor stort det kom til å bli. Vi tar jo masse feil.

Her angrer han

Det er imidlertid et annen selskap han hadde flere møter med, som han nå angrer på at han ikke gikk inn i.

– Jonas Helmikstøl i Easee var en superkar, jeg bare elsket ham, jeg stilte nok mange dumme spørsmål rundt unikitet, etterspørsel og konkurransekraft, så det endte med et nei. Det angrer jeg på nå.

Stavanger-selskapet har hatt en eventyrlig vekst i år, og sikter seg inn mot milliardomsetning neste år.

– Da jeg skulle kjøpe lader selv nå nylig, endte jeg jo opp med å kjøpe en Easee-lader fordi den var både billigere og bedre, og jeg kunne til og med få den i samme rød-farge som huset. Hadde jeg den gangen forstått hvor mye software og innovasjon det var i disse boksene, ville jeg ha investert.

Spådommene fremover

– Hva tror du vil bli «hot» i 2021 og 2020?

– Jeg er ikke så dyktig på å svare på slike spørsmål, men er bedre til å se det i et perspektiv på 10 år. Da vil det bli store endringer innen alle industrier – med en helt annen tilgang på data og analyse, skybaserte tjenester og automatiserte måter å gjøre jobben på. Dette er ikke en ny dotcom-boble, men noe superfundamentalt. Til nå har vi bare skrapt i overflaten på dette, denne fjerde industrielle revolusjon.

Han ser særlig tre store områder – helse, utdanning og mobilitet.

– De mulighetene som oppstår i denne situasjonen er svært spennende.

I tillegg ser han muligheter i et kontinent som ligger hans hjerte nær, der han har investert både i flere østafrikanske selskaper og også er en aktiv støttespiller i flere av regionens startup-økosystemer. Sammen med Marie Nielsen har han i tillegg bygd opp avfallshåndteringsselskapet Penda, som blant annet er store i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba.

– Jeg tror sterkt på en afrikansk renessanse, fastslår Trond Riiber Knudsen.