Har solgt for opp mot 80 millioner. Nå henter tech-selskapet ny sjef fra Singapore

Han tar over roret i bedriften, ikke av selve Sailbuoy-en - for den er autonom og kan seile på egenhånd. 

Den selvkjørende dataplattformen har seilt over Atlanteren, fra Canada til Storbritannia, uten assistanse. Den var da den første USV-en som gjorde dette (Unnamed Surface Vessel). 

 – Da kunne Offshore Sensing virkelig bevise at dette var et produkt vi kunne stå inne for og levere, sier Max Hartvigsen. 

Rett før sommeren ble han ansatt som daglig leder i Offshore Sensing. 

De siste 17 årene har han jobbet i Singapore. Der har han hatt ulike stillinger innen ledelse, drift, finans og salg i subsea og spesialfartøy som jobber inn mot energibransjen. Tidligere har han jobbet i Norge med det samme. 

– Denne stillingen forener alt det jeg har jobbet med tidligere, og i tillegg min interesse for seiling. Jeg er glad i hav, teknologi, ledelse og salg, sier Hartvigsen. 

 – Var det stillingen eller savnet etter Norge som lokket, eller en kombinasjon? 

– Familien er et sted i livet da det er aktuelt å komme hjem, men det hadde ikke vært aktuelt uten en spennende jobbmulighet.

Foreløpig er familien igjen i Singapore for blant annet at barna skal fullføre skolegang. Planen er at de skal komme innen ett år. 

– Jeg håper før! 

Startet allerede i 2005

Sailbuoy kan trekke historien tilbake til 2005, som et prosjekt hos Christian Michelsens institutt. I 2014 ble selskapet gründet av David Peddie.

Sailbuoy er bygget som en selvkjørende dataplattform som kan bygges med ulike sensorer, skreddersydd hva kunden har behov for. 

Den kan for eksempel ha sensorer som ekolodd, bølger, vind, trykksensorser, vann kvalitet og akustisk modem.

Siden den bruker vind for å seile er den ikke avhengig av strøm til framdrift. Sensorene får strøm fra batteri som er ladet opp igjen med solceller. 

– Dette gjorde at den kunne seile og sende og samle data i 118 dager over Atlanteren (7800 km) uten assistanse og uten å slippe opp for strøm, sier Hartvigsen. 

Ilddåpen over Atlanteren var i 2018. Offshore Sensing har siden da solgt i overkant av 30 eksemplarer til hele verden. 

Ut til ny kundegruppe

Til nå har selskapet solgt mest til forskning. Fremover er målet å selge mer til selskaper som er ute etter å høste data fra havet. 

Prisen for Sailbuoy ligger vanligvis et sted mellom 180.000 og 220.000 euro, det vil si fra 2 til 2,5 millioner kroner. 

– Dette tilsvarer omtrent 15~20 dager med operasjonskostnader for et spesialskip, så her er det store besvarelser for kunden, sier Hartvigsen. 

Selskapet har dermed solgt anslagsvis for et sted mellom 60 til 80 millioner kroner, beregnet etter dagens kronekurs. 

– Dette har vært i en periode der hovedfokuset har vært på utvikling og ikke salg, sier Hartvigsen. 

Årsregnskapet for 2023 er foreløpig ikke klart. 

Gjør klar for vekst 

Norce og Sarsia er de to største investorene i selskapet. 

– Sarsia har investert i Offshore Sensing fordi vi ser er et økende behov for havrelaterte data og -overvåking som må bli løst med robuste og kostnadseffektive løsninger med svært lite utslipp. Vi har investert i en mindre runde nå, for å klargjøre selskapet for vekst. Ansettelsen av Max Hartvigsen er en del av denne planen, sier Henrik Solberg-Johansen, partner i Sarsia. 

I kontorlokalene på Sandsli like ved Flesland, står det bare Nextgentel på husveggen. Selskapet har ikke kommet helt på plass etter at de flyttet hit for et halvt år siden. 

– Frem til nå har hovedprioritet vært å utvikle produktet. Jeg er helt enig i den prioriteringen, men nå er det på tide å presentere Sailbuoy til hav-industrien. Nå skal vi bygge profil og gjøre selskapet mer synlig. Vi er blant annet i gang med å lage ny nettside. I tillegg skal vi gjøre oss klare for skalering, sier Hartvigsen. 

2-3 konkurrenter

Selskapet har 2-3 konkurrenter i USV-segmentet. Dette er Saildrone i USA , Liquid Robotics i USA og Marine Robotics i Norge. 

– Hva skiller dere fra konkurrentene? 

– Vi har et godt og robust produkt som er veldig brukervennlig, som er i stand til å operere i månedsvis uten assistanse og CO2-utslipp. Samt at operasjonskostnadene og pris ligger lavere enn våre konkurrenter. 

I sommer skal Hartvigsen meisle ut den kommende strategien for selskapet, fra «bortekontoret» i Singapore. 

Mye er allerede klart. 

– Vi vet at mange innen industrien vil kunne ha nytte av vårt produkt. Det gjelder for eksempel selskaper som ser et å samle inn data fra havet, for eksempel innen olje gass, fiske, forsvar og flytende vind. Vi vil rette oss inn mot nye kundegrupper, i tillegg til forskningen. 

Skal ansette

Selskapets hovedprodukt er Sailbuoy, men i tillegg leverer selskapet også en programvare knyttet til den. Hartvigsen søker nå en utvikler som skal jobbe med programvaren. 

Staben teller i dag fire, pluss en til som er tilknyttet. Etter hvert skal selskapet også utvide salgsapparatet. 

Etter å ha jobbet rundt to tiår i utlandet, melder ikke Hartvigsen bare overgang til ny bedrift - men også til en ny jobbkultur. 

Han forteller at i Singapore er det  «high performance»-kultur og til tider veldig hektisk, «selv om det ikke nødvendigvis gjør at man får utrettet noe mer».

Han beskriver Singapore som en hub med veldig mange mennesker på et lite sted, veldig mye som skjer og mange muligheter - fra investorer til utvikling. 

Singapore har et areal på 734 kvadratkilometer, det er omtrent det samme som Oslo, Bærum og Asker til sammen. Men til forskjell fra stor-Oslo er det 5,6 millioner innbyggere i Singapore. 

– Jeg liker veldig godt Altinn

Hartvigsen forteller at Singapore har mange forskjellige kulturer. Han merker det har skjedd endringer på dette også i Norge. 

– Norge har mye mer diversitet enn da jeg jobbet her sist, noe jeg synes er veldig positivt. Det er viktig å har personer med ulik bakgrunn og ulike kulturer som jobber sammen og skaper utvikling.

Han mener Norge er bedre på undderliggende systemer for å løse administrative oppgaver og trekker frem to favoritter: 

– Jeg liker for eksempel veldig godt ALTINN og Bankenes betalingssentral. 

En annen forskjell han trekker frem, er delingskulturen. 

– I Norden er det en kultur for å dele erfaringer og utfordringer som er viktig for videre utvikling - slik var det ikke i Singapore. 

Og arbeidsmodellen: 

– Jeg har sansen for den nordiske arbeidsmodellen, der man jobber kortere og intense arbeidsdager, men er samtidig effektiv. Det er ikke alltid produktivt å sitte ti-tolv timer på kontoret. Jeg tror også jeg vil få mer tid til å tenke og utforme ting her, uten at noen drar i meg. 

– Hvordan er det å være tilbake i Norge og Bergen så langt? 

 – Slik jeg har opplevd det hittil, tok jeg et rett valg. Og jeg kom på rett årstid!