STORT INTERVJU!

Henrik Langeland.
Henrik Langeland.

Henrik Langeland dykket ned i startup-miljøet: Ikke alt han fant var like sjarmerende

Forfatteren mener det er enkelt å harselere med startupmiljøets enorme vyer og kongstanker, men samtidig er det noe grunnleggende positivt i viljen til å ta risiko og prøve nye ting, og Norge trenger det.

Publisert Sist oppdatert

Showtime! er den tredje og siste boka om Christian von der Hall, triologien som begynte med den mye omtalte Wonderboy i 2003. Den første boka skrev han da han var i noe av den samme livsfasen som en del yngre gründere er i dag. Langeland var 28 år og tok utgangspunkt i Schibsted-konsernet der han selv var trainee da dot com-boblen var på sitt mest elleville. I den andre boka, Fyrsten fra 2013, var handlingen lagt til den den gang brennhete PR-bransjen.

Nå har Langeland valgt seg startup- og event-miljøet som arenaen for hovedkarakteren Christian von der Hall (57).

– Begge disse miljøene har noen særegenheter. Og skal du skrive en roman, er det en fordel å skrive om et miljø som har noen særegenheter ved seg, sier Langeland til Shifter.

Her lot han seg inspirere

I boka er Christian von der Hall eventgründerstjerne og TV-profil. Valget av startup-scenen og event-bransjen kom etter et par observasjoner. Den ene at eventbransjen har tatt helt av, og at det snart ikke er et eneste firma som ikke har et event. Den andre at det har gått en slags inflasjon i startup-events.

Forfatteren har de siste par årene gjort et dypdykk i startupmiljøet, i research og inspirasjon til boka. Han har vært å se på tech-events som Startup Extreme, Katapult Future Fest og The Shift. Alt fra feilslåtte investeringer til Katapults smått berømte, fargerike, selvsydde lycratights og en viss etterfest på MESH er med i romanen.

For Shifters lesere er det dessuten flere kjente navn blant figurene i boka. Blant andre innovasjonsrådgiver Jørn Haukøy, tidligere gründersjef Pål T. Næss, Blueye-gründer Christine Spiten, 2M2D-partner Fredrik Winther, avtroppende Katapult-sjef Cilia Holmes Indahl, teknologiinvestor Bjarne Mellbye, Kahoot-gründer Johan Brand og Future Leaders-sjef Elin Nørve er med i persongalleriet. For ikke å nevne Shifter-gründerne Lucas Weldeghebriel og Per-Ivar Nikolaisen (når vi først er i meta-modus).

Det sjarmerende med startups

Langeland kjenner igjen mye av det han opplevde i tiden frem mot it-boblen sprakk.

– Historien gjentar seg på så mange måter. Særlig med mangfoldet av ideer, og denne særdeles optimistiske prisingen av prosjektene. Forskjellen fra den gang er at investorene da gjerne gikk inn med hundrevis av millioner uten at det ennå fantes en eneste ansatt. Nå er det mer edruelige investeringer. Oppturene kan være de samme nå, men fallene er ikke like gigantiske.

På den positive siden ser han en entusiasme, kreativitet og optimisme som fascinerer ham.

– Alle vil selvsagt tjene penger på prosjektene sine - skape enhjørninger og Gud vet hva. Men de fleste har en veldig fin ambisjon om å gjøre verden bedre, slik det også var rundt 2000-tallet.

– Det er lett å harselere med startup-miljøets enorme vyer og kongstanker, men samtidig er det noe grunnleggende positivt i denne viljen til å ta risiko, viljen til å prøve ut nye ting.

Det usjarmerende med startups

Det er imidlertid ikke alt som fremstår som like sjarmerende av det han har observert i sin research i gründermiljøet.

– Om det er noe som kanskje ikke er like tiltrekkende, så er det den etablerte forestillingen om at de har skjønt noe ingen andre har skjønt. Det er et litt farlig tankespor, litt sånn «Guds utvalgte folk»-logikk, at alle andre er ignoranter. Da kan det lett skapes en slags sektfølelse - vi har sett lyset og alle andre lever i mørket.

– Og kanskje har de rett, hvem vet, men det er uansett en litt snever måte å møte verden på.

En annen ting er språket - startup-lingoen med sitt univers av egen terminologi.

– Sjargongen, eller bransjelingoen, nærmer seg jo til tider det rent absurde. Den interne språkbruken forsterker også det sekt-aktige, litt som predikanter som messer de samme buzz-ordene igjen og igjen. Det er nærmest umulig å parodiere når det fremstår som en parodi i seg selv.

– Hvordan har du håndtert det i boka, det kan jo være fremmedgjørende for folk flest som vil lese boka?

– Vet du hva? Jeg klarte faktisk ikke å parodiere det. Det fungerte ikke i romanen.

Gründerkongen Christian von der Hall

I boka har Christian von der Hall gründet og bygget opp et event-imperium. Samtidig har han et TV-program med navnet Gründer, der det pitches ideer og det sitter et panel av investorer og sier ja eller nei til prosjektene som presenteres.

I kraft av denne posisjonen er von der Hall blitt en viktig aktør i startup-miljøet, og i boka får vi høre om både investeringer som går «i dass» og 57-åringens tanker om at han er en god del eldre enn den gjennomsnittlige gründer.

– Han kjenner stadig på at det er veldig få i startup-verdenen som nærmer seg 60. Det er knapt nok noen over 40. Og i hvert fall ikke eldre kvinner. Så han har dette aldersspennet som han hele tiden tenker på, det evige spørsmålet om han er en has-been eller ikke.

– Så du har sett et alderstyranni blant startups?

- Ikke noe mer enn andre hipster-bransjer, vil jeg anta. Dessuten er det jo flere eldre investorer med mer erfaring, primært menn, gjerne folk som har fartstid som venture-investorer tidligere, som er med i dette.

Elementer fra virkeligheten

– Dette er jo en roman. Men denne 57-åringen, baserer du det på en ekte person?

– Christian von der Hall finnes selvsagt ikke i virkeligheten. Samtidig har han alltid lånt karaktertrekk fra flere markante personligheter i de bransjene han opererer i. Skal du skape en romankarakter som er en typisk norsk eventbyråsjef, må han ha noen fellestrekk med slike. Ellers ville han ikke virket troverdig

– Hvorfor bruker du ekte navn på andre?

– I alle de tre romanene om von der Hall har jeg fritt blandet offentlig kjente og rent oppdiktede karakterer. Men alt er selvsagt innenfor fiksjonens rammer. Det er virkelige personers skjønnlitterære alter egoer som er med i romanen, ikke dem selv. «Name-droppingen» er også ment som en parodi, et lite spark til bransjens egen «name-dropping»-tendenser.

Makt og penger

– I kraft av at von der Hall har penger og en status, er det en del som svermer rundt ham.

– Ja, han er stadig omsvermet, og attraktiv, selv som 57-åring. Litt i kraft av sitt utseende og væremåte, men også i kraft av sin maktposisjon som programleder i «Gründer». Dersom du har en startup-idé og får eksponert den på TV-programmet hans, som tross alt har høyere rating enn Skavlan, betyr det selvsagt mye.

– Har du sett spesielt i startupmiljøet at folk svermer rundt de som har makt og penger?

– Ja, men det er ikke spesielt for startupmiljøet. Det gjelder alle bransjer. Folk svermer rundt de med midler og makt. Enten du er sjef i et advokatfirma, forskningsdirektør i et statlig støtteorgan eller innkjøpsdirektør i en sportskjede.

Gründere uten inntektsmodell

Langeland har bitt seg merke i at en del gründere mangler forståelse for at de må tjene penger.

– Noe jeg kjenner igjen fra dot com-perioden, er visse gründeres mangel på inntjeningsfokus. Hvis du ikke har en klar idé om hvordan du skal tjene penger på prosjektet ditt, får du heller neppe kapital. Ja, bortsett fra Innovasjon Norge-penger, da, legger Langeland til (med et ironisk flir).

– Du kan jo holde det gående ganske lenge med soft-funding fra staten?

– Ja, og andelen av statlig støtte i denne bransjen er et tankekors. Men det er ikke nødvendigvis negativt. Staten Norge trenger å investere i innovasjon. Som andre land, forøvrig.

– Er dette noe du tenker at staten ikke bør bruke penger på?

– Jeg mener det er riktig bruk av skattepenger, ikke minst gitt den oljetunge næringsstrukturen vi har i Norge i dag. Og sammenlignet med Equinors oljesandssatsing er ikke startupkostnaden så dyr, vi snakker tross alt ikke 200 milliarder. Men man må hele tiden ta med seg inntjeningsfokuset, det må kunne skapes reelle verdier.

Møtet med investorene

Langeland har også møtt flere startupinvestorer på sin vei og gir uttrykk for at også mange av disse er noe for seg selv.

– Jeg har bitt meg merke i at mange av investorene i startup-miljøet ikke er så voldsomt kapitalsterke. Og trolig er det kulere å være en stor fisk i denne lille dammen her, enn å være en liten fisk på børsen. Du kan få mye innflytelse med relativt moderat kapitalinnsats. Dessuten er festene mye morsommere.

Han opplever også at det er lav andel egentjent kapital - enten har investorene gjerne arvet penger eller så investerer de andres penger via fond.

Selv om mange av investorene ikke sitter på de store formuene, finnes det jo dem med mye investeringskapital. Han er også fascinert over hvordan alle fremstår som om de befinner seg på samme nivå.

– Den ene står med en milliard i lomma, den andre sliter med å betale husleien. Den ene har privatflyet ventende på GA-terminalen på Gardermoen, den andre har knapt råd til å ta en Voi hjem igjen. Likevel kan det ofte være vanskelig å avgjøre hvem som er hvem, i hvert fall på startup-eventene.

Forhåndstestet boken i startupmiljøet

– Når du har kommet inn og sett dette miljøet utenfra, er det noe som har opprørt deg?

– Nei, egentlig ikke. For det første er det mange unge og sterke kvinner i dette miljøet, jeg opplever det som ganske kjønnsbalansert. Nå har jeg kanskje vært litt blind, og noen vil sikkert arrestere meg på det, men jeg ser ikke den klassiske kjønnssjåvinismen som du stadig vil finne i en del andre forretningsmiljøer.

– Er du redd for at noen vil reagere på miljøbeskrivelsene, at du bommer?

– Det er det alltid en risiko for. Dessuten opplever vi verden svært forskjellig. Jeg har brukt en rekke testlesere som er og har vært sentralt plassert i startup-miljøet, fordi jeg ønsker at det skal virke så autentisk som mulig. Der jeg har fått beskjed om at det skurrer, har jeg forsøkt å korrigere.

– Samtidig er det viktig å huske at dette ikke er mitt blikk på bransjen, men Christian von der Hall sitt blikk, en 57 år gammel næringslivsleder med McKinsey-bakgrunnen nærmest som en ryggmargsrefleks.

Har tenkt på å bli gründer

– Du er jo interessert i næringsliv, i og med at du velger å ha det som arena for bøkene. Når du går rundt i dette miljøet, og gjør din research, får du ikke da lyst til å bli gründer selv?

– Jeg har tenkt litt på det. Jeg har hatt ideer til noen apper blant annet, som jeg ikke har gjort noe med. Jeg har rett og slett ikke kompetansen. Dessuten er det jo gjerne slik at hvis jeg har en idé, så er det alltid noen som har hatt den før meg, gjerne i USA, med en helt annen funding enn jeg ville fått.

Selv om han ikke blir gründer med det første, så sammenligner han det å skrive bøker med en slags gründervirksomhet.

– Jeg synes det er gøy å skape disse romanuniversene, og det gleder meg at det sitter folk rundt i Norge og leser det jeg har skrevet. Jeg tror vi alle har behov for å lage noe andre setter pris på, enten å bygge lego da vi var fire år, skrive en forskningsartikkel, snekre en hytte for noen, eller bygge en startup. Det er derfor jeg skriver bøker. Tilfredsstillelsen ved å lage noe andre bryr seg om..

Slik ville han investert

– Dersom du skulle tjene mye penger på denne boka. Har du sett noe du har hatt lyst til å investere i?

– For det første skriver jeg ikke bøker for å tjene mye penger. Da hadde jeg definitivt gjort noe annet her i livet. Men dersom jeg skulle investert i et startup-selskap, så ville jeg kanskje rettet blikket mot et av de som ikke primært er til stede på eventer.

– Har du noen gang investert i en startup?

– I dot com-perioden puttet jeg faktisk noen penger i et selskap som het Confirm-it, hvis jeg husker riktig, en slags survey-tjeneste. Den gikk som en nyttårsrakett - rett opp og rett ned igjen. Jeg var med hele veien opp, og hele veien ned. Jeg mener den gikk opp 1000 prosent, og ned omtrent det samme. Men jeg fikk iallfall igjen pengene mine.