Her ble det gründere av forskerne bak Strise og Zivid - nå er det disse som prøver seg

PALO ALTO. Nordic Innovation House (NIH) ligger i en sidegate i sentrum av Palo Alto. Selve huset ble åpnet av Kronprins Haakon i 2011, da som et prosjekt i regi av Innovasjon Norge. I dag driftes det med midler fra flere nordiske land. 

Bygningen ligger vegg-i-vegg med nabohusene med rene art deco-trekk og høye vinduer mot gaten. På innsiden er det et stort rom med fem meter under taket, noen «stillebokser» og ikke stort mer. 

Hjelper forskere med å bli gründere

Den varme vårdagen da Shifter stikker innom, er det pitching fra nordiske forskere som vurderer å bygge et selskap, eller såvidt er i gang med det. 

Reach-programmet går over seks måneder med to akselerator-intervaller i form av to intensive uker i starten og til slutt. Programmet er åpent for deltakerne fra alle de nordiske landene. 

Programmet er bygget på det mer kjente TINC-programmet for nordiske startups (se faktaboks), men er altså mer tilpasset deep tech og forskning. 

Programdirektør for TINC, Åse Bailey, har vært i Silicon Valley og jobbet for startups, Innovasjon Norge og NIH siden 90-tallet. Hun forteller at de foretar en utvelging av deltagere i samarbeid med Forskningsrådet.

Bailey viser til at flere av gründerne som har deltatt, har bygget svært lovende selskaper i ettertid. For eksempel har Marit Rødevand i Strise vært med. Henrik Schumann-Olsen deltok i 2015 og startet omtrent samtidig Zivid. Både Aiba og Versiro har deltatt de siste par årene. 

Les om Zivid-gründerens erfaringer med programmet lenger ned i saken. 

Det var opprinnelig Forskningsrådet som i 2014 ba Innovasjon Norge om et eget TINC-program rettet mot forskere i håp om å nå et mål om høyere kommersialisering av selskapene som mottar forskningsmidler. Forskningsrådet sponser avgiften til de norske deltakerne. 

Alliance-partner Arne Tonning har vært en nær alliert av programmet siden oppstarten, og deltok i år under pitsjedelen med spørsmål og innspill. 

Kom til Norge for å se nordlyset 

Fra Universitetet i Tromsø kommer ekteparet professor Krishna Agarwal og professor og seriegründer Dilip K. Prasad. Paret kom første gang til Norge i 2014 for å se nordlyset. Tre år senere flyttet de til Tromsø hvor de ble involvert i Bio-AI-prosjektet ved UiT og forskningen på cellevev. 

Agarwal, som selv er ekspert på nano-mikroskop, forteller at de begynte å studere sædceller med nano-mikroskopene og oppdaget at man kunne se hvilke av cellene som var sprintere og hvilke som var maratonløpere. 

Innen assistert befruktning har man historisk jaktet på de største sprinterne i den tro at de har best sjanser til å befrukte egget, men forskerne mener at maratonløperne egentlig er best egnet. Problemet har vært at de har vært mye vanskeligere å identifisere. 

– Med mitt mikroskop og Dilips AI-algoritmer klarer vi å sortere ut maratonløperne fra de andre, sier hun. 

De anslår at sannsynligheten for befruktning øker med 20 prosent sammenlignet med standardmetoder med deres selvutviklede sorteringsmaskin som de vurderer å skalere opp gjennom selskapet Spermotile. 

Paret slet selv lenge med fertiliteten. 

– Vi gjennomførte en syklus med assistert befruktning i 2019, uten at det fungerte. Da ga vi opp. Prosessen var for smertefull til at vi ønsket å gjenta den, sier Prasad som nå altså ønsker å hjelpe andre par til å oppfylle drømmen om barn. 

I USA koster en runde assistert befruktning rundt 30.000 dollar, men færre enn fem prosent av fertilitetspasienter får behandling.

Transparent kunstig intelligens til oppdagelse av kreftdiagnoser

Ghaneseren Gabriel Nketiah har en doktorgrad i medisinsk teknologi fra NTNU. Sammen med en forskerkollega, palestinske Mohammed Sunoqrot, vurderer de å sette opp selskapet Proviz.

Forskningsprosjektet deres, som holder hus ved Cancer Imaging and MultiOmics Research (CIMORe), ISB, NTNU, har utviklet en AI-basert algoritme til å oppdage prostatakreft gjennom mer effektiv analyse av MRI-bilder. I dag må radiologen studere bildene nøye før det avgis en konklusjon om hvorvidt det er kreft eller ikke. Det er ikke en enkel jobb, som regel basert på erfaring og med en forholdsvis høy overdiagnose.

Nketiah viser til at i dagens praksis har bare om lag halvparten av pasientene som gjennomgår biopsibekreftelse etter MRI-vurdering av radiologen, klinisk signifikant kreft (kreft som trenger behandling). Med Proviz metode er tanken at radiologen skal senke andelen menn som blir sendt til en unødvendig biopsi.

– Vi er ikke alene om dette, men vi er unike, sier han og viser til at de har utviklet en løsning for å komme rundt det såkalte «black box»-problemet innen kunstig intelligens.

– I dag er det ikke mulig å vite hvordan og hvorfor et AI-system førte til en spesifikk konklusjon. Denne ukjente delen av prosessen, «the black box», gjør AI lite anvendelig innen helse hvor kravene til sporbarhet er høye. Hva hvis AI kommer til en annen konklusjon enn klinikeren? Med vår metode som er mer transparent, kan vi beskrive hvordan teknologien fungerer, sier han.

Dette er det lille teamets første reise til Palo Alto, Silicon Valley. Nketiah stortrives.

– Jeg håper alle personer med entreprenørielle eller oppstartambisjone får en sjanse til å komme hit en gang for å gjøre seg de samme erfaringene, sier han.

Som en del av REACH-programmet har de blant annet deltatt i nettverkssamlinger, kurset seg i forretningsplanlegging, markedsføring og fått pitchetrening. 

– Perfekt timing for oss

Zivid-gründer og tidligere Sintef-forsker Henrik Schumann-Olsen deltok på det aller første Reach-programmet tilbake i 2015. 

– Den første turen var faktisk før vi etablerte Zivid som selskap og den andre var rett etter. Så det var perfekt timing for oss med tanke på å få en kickstart og drahjelp i å lage businessplaner og lære av andre entreprenører og eksperter, sier han som sier seg veldig fornøyd med deltakelsen.

– Når jeg husker tilbake så var det kanskje skrudd litt mer for softwareselskaper og B2C, mens vi var hardwareselskap med B2B modell så en del ting var ikke alltid «spot on», men programmet den gang var litt under konstruksjon, så det har antagelig endret seg endel. Dette var nok mer et tegn av tiden den gangen, hvor flest startups var softwarebasert og investorer var mest interessert i det, spesielt i Silicon Valley. Ryktet var at det var liten vits i å dra til Sand Hill Road da investorene der ikke ville ta i hardware.

Under pitche-konkurransen da Shifter er til stede på Nordic Innovation House, er det lite som tyder på at dette har endret seg. Forsker-gründerne med hardware i forretningsmodellen sin får alle tilbakemelding på at det kanskje ville være mer interessant å støtte opp om software-delen i idéene.

Gjennomsyret av gründerskap

I dag mener Schumann-Olsen det viktigste de satt igjen med var en en svært motiverende opplevelse og en akselerasjon av selskapsreisen. 

Han peker blant annet på hjelp til businessplaner, «pitche»-trening, dypdykk i hvordan investorer tenker, salg og markedsplaner, nettverksbygging. 

Teamet kom hjem med en følelse av at samfunnet der borte var gjennomsyret av gründerskap.

– For oss som ferske gründere var Silicon Valley et myteomspunnet mekka for startups og det var supermotiverende å bare være der å føle hvor annerledes det var en hjemme. Eksempelvis i taxien, eller Uber mer korrekt, spurte sjåføren oss hva vi drev med. Vi proklamerte at vi drev å bygget et startup, hvorpå han svarte «that’s cool, both my son and daughter are doing their own startups as well». Det er vel kanskje ikke så mange steder andre enn Silicon Valley hvor det er tilfellet. 

Zivid-gründeren fikk også kjenne på den unike «pay it forward-kulturen». 

– Det var overraskende enkelt å få møter, samtaler og hjelp til introduksjoner eller lignende med nøkkelpersoner, eller folk man vanligvis ville ansett som litt uoppnåelige på det stadiet vi var. Det var flere eksempler på dette, men noen jeg husker spesielt godt var at vi fikk et møte med Canesta gründeren, det var en av de kjente 3D kamerastartupene som ble kjøpt opp av Microsoft og endte opp som teknologien bak Kinect 2. For oss var Kinect en stor inspirasjon når vi syslet med ideen om å bygge et eget 3D kamera tilbake i 2011 så det å møte gründeren var veldig inspirerende. Jeg tror selve 3D-kameraprototypen vår var en døråpner i seg selv også som sikkert spilte en rolle i interessen, men vi fikk i hvert fall en rekke møter jeg husker vi var litt himmelfalne vi hadde fått til på den tiden.

Fikk sjokk i selskapsmøte

Det var også enkelte ting som var mer krevende. Som en del av programmet skulle Zivid-teamet finne noen potensielle kunder i området og møte med disse. 

– Jeg husker vi strevde litt med dette, da inntrykket var at det var flest programvarerelaterte selskaper og lite industri. Men så fikk vi råd om å sjekke ut «gamle» Silicon Valley hvor det hele startet, i området rundt San Jose. Der fant vi to selskaper, Flex og Jabil som virket relevante, men som vi ikke helt forsto hva var den gangen husker jeg. Uansett, med friskt pågangsmot sendte vi en melding på LinkedIn til «VP of Automation» i begge selskaper, og fikk svar ganske omgående og plutselig hadde vi satt opp møte med begge omtrent samtidig, noe som i seg selv føltes litt utrolig for oss. Husker vi sto utenfor et enormt fabrikklignende lokale og ventet, og en stund tenkte vi kanskje de hadde glemt oss, men så kom noen og plukket oss opp. Det første møtet var med Flex og i møtet spurte jeg om de kunne si litt om selskapet og hva de drev med, og fikk litt sjokk da han sa at de hadde 300.000 ansatte og var en av verdens største produksjonsbedrifter. Det morsomme her er at Jabil som vi hadde møte med rett etterpå er en konkurrent til Flex og de er i samme størrelsesorden. Så vi møte to av verdens største produksjonsbedrifter, omtrent rett overfor hverandre, samme uken før vi en gang var skikkelig etablert med selskapet vårt. Så om vi ikke var starstruck av Silicon Valley allerede så ble vi det garantert da!