Her er 30 investeringer som viser at Startuplab er blitt et klimafond

I går ble det kjent at Startuplab blir det neste fondet i en lang rekke av fond som får kapital fra statens klimateknologiske pengebinge, til sammen 30 millioner kroner. Investeringssjef Gisle Østereng innrømmer at han har hatt noen tøffe tak i kapitalinnhentingen, akkurat som det er for mange gründere akkurat nå.

– Vi er nå i tredje året med kapitalmangel i tidligfase. De beste selskapene får fortsatt finansiering, men mange gode selskaper møter store utfordringer. I Norge ser vi en økt risikoaversjon, og derfor er det fornuftig for de fleste å hente kapital internasjonalt fra seed-fasen og utover. Her er det en fordel at vi nå kan utnytte Nysnøs nettverk av internasjonale klimainvestorer, kommenterer han.

Klimarush

Nysnø-sjef Siri Kalvig legger i et intervju med Shifter vekt på hvordan Startuplabs portefølje er blitt mer og mer preget av selskaper som direkte eller indirekte bidrar til kutt i miljøutslipp. 

På langt nær alle gründere som får penger fra Startuplab, er å betrakte som klimastartups, men den siste tiden har det vært så mange investeringer i denne kategorien at fondet fremstår som et bærekraftsfond. I en oversikt til Shifter viser Gisle Østereng frem 30 slike selskaper.

– Hva er en klimastartup, og hvilke områder ser dere størst muligheter innenfor akkurat nå?

– Definisjonen er under stadig revisjon, men for oss handler det kort oppsummert om selskaper som bidrar til en grønnere planet gjennom lavere utslipp, økt sirkularitet og lignende tiltak. Vi måler ikke dette kun i klimagassutslipp, men ser bredere på bærekraft. Vi investerer mer i denne typen selskaper nå, både fordi vi selv ønsker det og fordi ambisiøse gründere ønsker å gjøre en positiv forskjell, sier Gisle Østereng.

Rekordmange selskaper

Dealflowen, altså antall selskaper som er i kontakt med Startuplab for en mulig investering, er veldig god, ja faktisk høyere enn noen gang, ifølge Østereng. Omtrent 30 prosent kommer fra inkubatorene, rundt halvparten fra akseleratorprogrammer (mange av disse selskapene flytter deretter inn i inkubatorer eller er allerede der), mens de resterende 20 prosentene kommer fra øvrige nettverk.

– Vi holder tempoet oppe med 20–25 investeringer per år. Det er ingen geografiske krav, men vi er selvpålagt å ha et fokus på Norge. Mye skjer i Oslo, men vi ønsker også å investere mer i resten av landet. påpeker han

Nærmer seg målet

Fondet er nå oppe i 233 millioner kroner, men målet har vært 300 til 500 millioner kroner. 

– Har dere nok statlig kapital nå, eller hadde dere trengt mer?

– Vi ligger under det europeiske snittet for statlig kapital i fondet og skulle gjerne hatt minst dobbelt så mye.

Blant de andre kjente institusjonelle investorene som kommer inn, er Ferd med 15 millioner kroner og DNV med fem millioner kroner.

– Hvordan ser kjønnsbalansen ut i porteføljen deres? Har dere fått føringer på dette. nå når staten er inne på eiersiden?

– Vi ligger mellom 30 og 40 prosent målt i antall selskaper med en kvinnelig medgründer. Dessverre frykter vi at andelen har falt noe i dårlige tider. Kvinner må i større grad inviteres inn og delta på stiftelsesmøter. Dette er et langsiktig arbeid, og vi nudger ofte – senest i dag.