Her er startupen som gjør pipa sikker for julenissen 

Vinteren setter fyringsbehovet i høygir, men også risikoen for pipebranner. 

Ifølge en undersøkelse fra Brannvernforeningen var det hele 1730 pipebranner i Norge i 2022 – en betydelig økning fra snittet med mellom 300-400 de siste syv årene. 

Airmont, et oppstartsselskap fra Halden, har tatt utfordringen på alvor og utvikler nå en nyskapende sensor som blant annet kan forebygge slike branner.

– Vårt mål er å få så god oversikt at innbyggerne skal få tilbakemeldinger på fyringen sin over tid, slik at det ikke skal oppstå pipebrann. Altså å guide ved hjelp av sensoren slik at det ikke skal oppstå brann, forklarer Karl-Magnus Haugen, CEO i Halden-selskapet. 

Brannsjef-initiativ

Å forhindre pipebranner var imidlertid ikke det første målet selskapet tok sikte på ved oppstart i 2019. 

Det hele startet nemlig først som en idé hos brannsjef Ole Christian Torgalsbøen i kommunen. Han ønsket å utforske muligheten til å bruke sensorikk for å unngå å feiing av piper der det ikke var behov for det. 

– Han anslo at omtrent 50 prosent av feiingene som ble gjennomført var unødvendige, sier Haugen. 

Haugen, som i mange år hadde jobbet ved Institutt for Energiteknikk, ble derfor hetet inn for å utvikle idéen til produkt. 

Sensoren Airmont nå utvikler bruker dermed kunstig intelligens til å vurdere kvaliteten på fyringen og mengden sot som samler seg i skorsteiner, ved å analysere data som temperaturutvikling.

– Hvis du fyrer riktig, får du ikke noe særlig sot, og da har man ikke like stort behov for å feie. Fyrer du feil, får du mer sot og behov for feiing vil komme hyppigere, forklarer Haugen. 

På den måten får man et grunnlag for å kunne gi veiledning til hvordan man kan fyre bedre, i følge Haugen. 

I følge Brannvernforeningen skyldes pipebrann gjerne beksot som dannes på grunn av dårlig forbrenning i ildstedet. Å få en oversikt over og forebygge dette kan derfor videre bidra til å motarbeide pipebranner, i følge Haugen: 

– Det fine med å samle masse data er at det er veldig lett å oppdage avvik fra normalen som kan indikere risiko for sotbrann, men også at det kan være feil med fyringsanlegget eller kvaliteten på fyringen. 

KOFA-klage avvist 

Airmont har vært i medias søkelys tidligere i forbindelse med Halden kommunes anskaffelse av sensorene, som ble meldt inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). 

Klagen ble meldt inn av Norges miljøvernforbund som blant annet hevdet at kommunen hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å ikke kunngjøre anskaffelsen.

At kommunen ønsket installere sensorene på alle skorsteiner, førte også til reaksjoner, i følge den lokale avisen Halden Arbeiderblad. 

Haugen tror noe med ordlyden som ble kommunisert ved anskaffelsen kan ha vært medvirkende til at det ble en del motstand:

– Det ble jo mange teorier om hvorfor kommunen skulle ha en sensor i pipen til folk. Det vekket nok en del motstandere som førte til en del negative skriverier, tror han. 

I mai år ble det til slutt konkludert med at anskaffelsene var lovlige. Kunngjøring av anskaffelsene ble vurdert som ikke nødvendig fordi Airmont var eneste leverandør av det aktuelle produktet i det europeiske markedet. 

Tar personvern på alvor

I følge Haugen blir det også nå tydelig kommunisert at det er innbyggerne selv som velger om de vil få sensoren installert i pipen.

– Jeg har ikke helt nøyaktige tall over hvor mange som sier ja, men det ligger på rundt 70 prosent av dem som blir forespurt.

Haugen understreker selv også viktigheten av å tilgjengeliggjøre dataen for innbyggerne som samles gjennom sensoren, sikre personvern og opprettholde åpenhet om informasjonsamlingen gjennom sensorene. 

– Når det gjelder personvern har vi jobbet veldig bevisst med at vi ikke skal innhente eller lagre mer data enn hva som er nødvendig for å levere tjenesten. 

Han forteller at de har jobbet med rådgivere og eksperter på GDPR (Europeiske personvernlover) for å sikre dette.

– Som en startup som skal levere til det offentlige så er vi helt avhengig av å gjøre alt sikkert og korrekt fra første stund selv om det koster mer penger og tar lenger tid. 

De jobber nå med en huseierapplikasjon der innbyggerne selv kan følge med på fyringen og dataene. Dette har de fått 2,8 millioner i støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle. 

Lokale investorer og samarbeid

Etter at ting roet seg ned startet Halden kommune utrullingen av sensor-installasjonen i sommer. Sensorene blir dermed fortløpende installert av feierne.

Kommunen har foreløpig tegnet en bindingstid på tre år. 

 – På de tre årene vil de rekke å installere 5500 sensorer. Totalt er det rundt 12.700 skorsteiner i kommunen, sier Haugen. 

De har også begynt å tegne flere pilotavtaler med diverse kommuner, inkludert Trondheim og Bergen, som nå tester ut sensoren. Foreløpig er 1500 sensorer installert rund om i landet.

– Totalt er det rundt 2,5 millioner skorsteiner i Norge og det er jo målet. Det er langt mellom 5500 og 2,5 millioner, men det er dit vi skal, sier Haugen. 

Helt siden oppstart har selskapet hatt med en lokal investor ved navn Martin Grimsrud, som det første året finansierte selskapet. Siden har de fått inn nok en lokal investor ved navn Kynninsgrud. 

– Jeg tror fordelen ved å starte opp noe her er at det er kortere kommunikasjons-veier til lokale investorer, sier Haugen. 

Siden oppstart har selskapet hatt en noe økt omsetning, og i fjor fikk det inntekter på 1,3 millioner norske kroner. Resultat før skatt havnet på minus 6,7 millioner. 

Stort europeisk marked

Så vidt de vet er det ingen konkurrenter i Norge og Europa som jobber med tilsvarende teknologi for piper, på tross av at det fyres i skorsteiner i mange andre land.

– Det er faktisk ganske mye fyring i Storbritannia og Spania. Så det er et stort marked der ute også, påpeker Haugen. 

De har derfor begynt å leke litt med idéen om å etterhvert ta Airmont ut i europa. 

– Det vi ser, er at Norge er ganske langt fremme når det kommer til hvordan man gjennomfører feie-tjenester. I utlandet er det gjerne private aktører som selger tjenesten som man må dekke fra egen lomme selv om det er påkrevd, forklarer Haugen. 

– Sånn sett kan man si at det utlandske markedet er større. Her i Norge feies det nemlig rundt hvert fjerde år, mens i utlandet feies det hvert eneste år. Så det er mye penger som er i omløp.