Siden Innovasjon Norge overtok tildelingen av studententreprenør-tilskudd for tre år siden, har NTNU-studenter fått 33 av 67 millioner. 

Listen over tildelinger for de såkalte STUD-ENT-millionene viser stor ulikhet både mellom utdanningsinstitusjoner og byer. 

Bak den suverene eneren kommer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø med syv, Universitetet i Oslo med seks og OsloMet med fem. 

Norges neste største by har kun tre tildelinger i løpet av tre år - to til Universitetet i Bergen og én til Høgskulen på Vestlandet. (Se oversikt over antall søkere og tildelinger nederst i i saken.)

Emma Skattum som jubler på bildet over er nå medgründer og CEO i oppstartsbedriften UseLess og innovasjonsleder for inkubatoren til Gründergarasjen. 

– Å søke Entreprenørskolen er det beste valget jeg har tatt. Studiet fikk meg til å utforske bransjer og jobbe utrolig mye dedikert enn før og det ble mange lange kvelder - og netter. Vi ble motivert til å prøve å løse de problemene vi ville, sier Skattum.

Så til Gøteborg 

I høst er det 21 år siden stipendiatene Øystein Widding og Roger Sørheim startet nybrottsarbeidet i Trondheim, å starte et masterprogram innen entreprenørskap.  Første kull startet på NTNUs Entreprenørskole i 2003. De så til Gøteborg, der Chalmers entreprenørskole hadde blitt startet fem år før det igjen. 

– NTNU hadde allerede lang tradisjon med å jobbe med gründere, tilbake til 80-tallet. Vi ønsket å ta det man hadde gjort tidligere inn i en mer rigget kontekst. sier Sørheim. 

– Vi har hørt at dere møtte motstand? 

– Det var ikke noe folk stod og klappet i hendene over. Det krever mer ressurser enn andre programmer og vi gjorde ting på andre måter. Det er ikke rart folk var skeptiske. I dag blir entreprenørskap sett på som noe mer sentralt enn det ble da, sier Sørheim. 

– Mest stolt av læringsreisen  

Tross motstand, de forteller at hadde rektors støtte fra dag én. Grunntanken var at studentene skulle lære entreprenørskap gjennom å starte bedrifter. Å starte bedrifter var ikke målet i seg selv. Læringen og det å vokse som mennesker var det som er viktig. Slik er det fortsatt.  

 – Jeg blir mest stolt av å se læringsreisen til studentene og hvordan de utvikler seg som folk. Jeg blir mer stolt av det enn bedriftene som skapes. Studentene har fått et tankesett og ferdigheter som gjør dem i stand til å starte opp. 

– Vi har bevist at folk uten tidligere erfaring kan starte opp bedrifter og lykkes. Våre studenter får unik erfaring, og kan gå inn i ulike type bedrifter og være endringsagenter. Fordi vi har en kombinasjon av teori og praksis, gir dette noe annet et for eksempel et akseleratorprogram, sier Sørheim. 

Noe de ikke hadde tenkt på på forhånd, var økosystemet som ville oppstå rundt studentene på det nye masterprogrammet. Nå ser de at nåværende og tidligere studenter hjelper hverandre, og at det er en sterk «pay it forward»-kultur. To andre mastergrader innen entrenørskap er også startet opp, i Oslo og i Agder. 

En rekke av deres studenter jobber også i ulike oppstartsbedrifter, gründer selskaper eller jobber med entreprenørskap på andre måter. 

– Vi ser forskjell på kvaliteten 

Sebastian Kaland er en av dem. Han tok masteren ved NTNU og har blant annet vært leder for linjeforeningen Solan der. Nå jobber han som saksbehandler i Innovasjon Norge i Vestland. 

Kaland forklarer at søkere på student-millionen fra Bergen og Trondheim stiller milevis fra hverandre. 

– Studentbedriftene fra NTNU har jobbet målrettet for å utvikle sine bedrifter i gjerne ett eller to år før søker STUD-ENT. Da har de gjerne fått opp mot 400.000 kroner i støtte fra miljøet og fått validert sitt konsept i markedet. Min opplevelse av søkerne fra Bergen er at de gjerne bare har tatt et fag på skolen og blitt oppfordret av foreleser til å søker. Det er totalt ulikt utgangspunkt og vi ser tydelig forskjell i kvaliteten på søknadene fra de to regionene. 

– Hva tenker du er det viktigste Bergen og andre kan lære av NTNU og Trondheim? 

– De har ett sentralt miljø for alle fakultetene sine. Det skaper en kultur og en «pipeline» for studentene. Du kommer inn, får veiledning og «softfunding» i flere faser. Det hele ligner litt faktisk litt på det Innovasjon Norge gjør. I Bergen har derimot alle skolene sine egne initiativer som de forsøker å bygge opp parallelt. Det skaper lite tverrfaglighet og er utfordrende med tanke på å få til en felles innovasjonskultur, som i Trondheim. Det jeg prøver å kjempe gjennom her på Vestlandet, er at vi skaper dette sentrale miljøet også her. 

Han ser for seg en felles organisasjon som ligner på Spark NTNU, der studenter i Bergen kan komme med sine gründerideer og få tett oppfølging, rådgivning og finansiering. 

– Det vil løse mange av utfordringene vi står overfor i vår region. Ett miljø med en felles kultur, som er drevet av studentene, med rekruttering på tvers av skoler og linjer, og en pipeline for å hjelpe dem når de først tør å satse på ideen sin, sier Kaland. 

Startet master i Oslo  

I Oslo har tidligere Entreprenørskole-student Even Haug Larsen har jobbet med å utvikle i en master i entreprenørskap ved OsloMet i samarbeid med kolleger. 

Masteren har utspring fra Senter for fremragende utdanning (SFU Engage) og Entreprenørskolen til NTNU, der han også jobbet i tre år. 

SFU Engage har som mandat å spre sin kompetanse og aktivitet. Å opprette masteren ved OsloMet var en del av denne spredningsaktiviteten, med NTNUs Entreprenørskole er en av hovedpartnere. 

– Hva har dere lært fra NTNU, og hva gjør dere eventuelt annerledes? 

– NTNU har hatt mastergrad i entreprenørskap i over tjue år. De har en fantastisk historie, kultur og alumni-nettverk. Slik bygges ikke opp over natten. Det vi har lært fra NTNU er at det både er interesse for enreprenørskapsutdanning fra studenter og næringslivets side, sier Larsen. 

– Personlig mener jeg alle storbyer med universitet eller høyskoler burde ha en master i entreprenørskap, sier Larsen. 

Han forteller at de tre student-millionene som er tildelt OsloMet i år har vært til studenter som har gått på det nye masterprogrammet. 

Stoppet master i sør  

Ved Universitetet i Agder har de også opprettet en egen entreprenør-master. Fra 2020 til 2023 var det opptak av studenter til masterprogrammet Shift entreprenørskap og økonomi. Så sa det stopp fordi det var slutt på den eksterne finansieringen. 

– Nå har vi søkt alternativ finansiering og venter på svar der. I mellomtiden evaluerer vi og forbedrer programmet. Vi håper å kunne ta inn studenter igjen høsten 2025, sier Soogand Golsorkhi, leder for masterprogrammet ved UiA. 

Rettelse: Studenter ved UiA har totalt fått fire av student-millionene de siste årene. (Det står to i tabellen nederst, det er feil.) 

Når vi spør NTNU-nestorene, som nå begge er blitt professorer, om hva andre kan lære av dem, er svaret tydelig:

– Det er viktig å ikke bare å kopiere oss, men prøve å gjøre noe som hensyntar den enkelte by eller utdanningsinstitusjon. Bergen er for eksempel ikke like sterke som Trondheim på teknologi, men har sterke næringer og en sterk forskningssektor, sier Sørheim. 

– Trengs noen «champions»

– Man må ha en langsiktig plan for å få det til, og ikke legge ned etter et år eller to. Hvis man ikke forplikter seg for mange år, vil det aldri gå bra, sier Widding. 

De understreker også at prosjektet må drives av noen internt, og at et eventuelt initiativ ikke må komme ovenfra. 

– Det trengs noen «champions» for å drive noe sånt, sier Widding.

– Når det gjelder Bergen - dette her må jo Trond Mohn gi hundre millioner til, utfordrer Sørheim og legger til: 
– Dette under forutsetning at institusjonene i regionen klarer å samle seg om et felles prosjekt og tør å rekruttere folk som kan løfte det. 

Duoen har måttet kjempe. «Vi har aldri tatt et nei for et nei», sier de. Nå blir de hyllet. På et styremøte hos NTNU forrige uke var Entreprenørskolen tema.

– Styret mener Entreprenørskolen er blitt strategisk viktig for NTNU, fordi da tiltrekker vi oss de beste studentene. Entreprenørskolen blir en av flere magneter. Søkere vet de kan leke og lære her - og finne andre artige folk, sier Widding. 

– Hva tenker du om den anerkjennelsen?
– Ja! Endelig! Jeg blir stolt.