Hili har hastverk: – Det er ingen i Europa som gjør det vi gjør

– Samlivsbrudd og de økonomiske utfordringene som følger med det, er ikke noe unikt for Norge. Da vi åpnet ventelisten vår på Island i forrige uke fikk vi 200 påmeldinger på fire dager, forteller Hili-gründer Eilin Schjetne.

Den norske ventelisten som åpnet før jul, har passert 700.

Nå jobber selskapet på spreng for å få på plass enda flere markeder før det første kjøpet blir gjennomført. På Island har man allerede kommet langt. Landssjefen i Sverige, Katarina Liljestam Beyer, startet i begynnelsen av februar. En dansk landssjef er også nært forestående og i Storbritannia er jakten i full gang.

Et alternativt investeringsfond (AIF) er registrert i Norge. Selskapet har også et Europa-fond på plass og er i ferd med å opprette et fond på Island, og Schjetne regner med at det blir fond etablert også i de andre landene.

Spenstig modell

Parallelt jobber Hili-teamet med å overbevise store institusjonelle investorer om at de skal stille med 10-25 millioner dollar til det første fondet, slik at Hili kan gjennomføre det første kjøpet før utgangen av første kvartal. Det er i hvert fall målet.

– Dere er ikke mye for å bygge stein på stein?

– Det er en modell som legger opp til sterk vekst og ekspansjon, det må innrømmes, ler Schjetne og forklarer at det er to ting som ligger bak den offensive strategien.

Det første er at selskapet har undersøkt europeiske markedet og oppdaget at forretningsidéen fyller et hull i markedet for alternative boligfinansieringsmodeller.

– Hadde jeg hatt en profesjonell deleier som «flyttet inn» da eksen flyttet ut, hadde jeg spart enormt mye penger på ikke å måtte selge

Det er ikke slik at det mangler aktører som prøver å tilby noe annet enn et tradisjonelt banklån. Bare i Norge finnes for eksempel Obos, Fredensborg og Finit. Felles for dem er at tilbyr finansieringshjelp til førstegangskjøpere eller nysalg.

Alene i Europa

Hili vil være boligpartner for eksisterende boligeiere – for pensjonister som ønsker å løse ut egenkapital som er låst i egen bolig, ved arveoppgjør der et barn ønsker å overta huset, men ikke har råd til å løse ut søsknene sine, eller ved skilsmisser der den ene parten ønsker å beholde boligen, men blir nektet lån av banken.

– Det er ingen i Europa som gjør det vi gjør. Det gir oss en «first mover advantage» som vi vil utnytte, sier Hili-gründeren.

Målet er å være til stede i ti land i løpet av to år.

– Jeg var på World Economic Forum i Davos nylig og presenterte vårt konsept. Interessen var enorm, nettopp fordi vi løser et problem som finnes overalt.

God plattformsgjenbruk

Det andre er at Hili har brukt tid og ressurser på å bygge en plattform som skal klare å håndtere milliarder inn fra institusjonelle investorer og fordele disse ut til boligeiere på en sikker og enkel måte, og samtidig gi de boligeiere som trenger en medeier en god kundeopplevelse. Den er ikke spesifikt norsk på noe vis.

– Omtrent 80 prosent av vår plattform kan skaleres og brukes overalt, så er det rundt 20 prosent som må tilpasses det enkelte land, sier medgründer Trond Eriksen.

– Vi er i bunn og grunn en infrastruktur som legger til rette for at kapitalen kommer inn i boligeiendom uten at investoren trenger å håndtere boligen, legger Schjetne til.

PE-fond for boliginvesteringer

Onboarding av investorer og administrasjon av pengeflyten vil skje i samarbeid med investment-as-a-service-partnere som eksempelvis Huddlestock. Alt annet håndterer Hili selv. Fondsstrukturen er bygget opp sammen med advokatfirmaet Arntzen de Besche.

– Fondene vil fungere omtrent som private equity. Vi bruker 12-18 måneder på å kjøpe og kan hente mer kapital i den perioden før vi lukker fondet. Så er det en holding-periode og exit etter ti år, forklarer Eriksen og fortsetter:

– Så begynner vi med et nytt fond etter halvannet til to år. Det er i hvert fall planen.

Når denne prosessen så gjentas i flere markeder, ender Hili opp med det ambisiøse målet: Å investere opptil 30 milliarder kroner i 12.000 boliger i løpet av fem år.

«Den nye normalen» 

– Det er jo ganske utrolig at det ikke finnes noen alternativer til boliglån for dem som ønsker å bli boende i eget hjem i krevende livssituasjoner som samlivsbrudd eller endring av inntekt. Vi har tro på at denne sameieløsningen kan bli den nye normalen etter hvert, sier Schjetne.

– Er det noen risiko for at regulatoriske endringer kan stoppe forretningsmodellen?

– Vi forventer at myndighetene vil gjøre noe for å regulere leie-til-eie- og sameie-modeller. Det er vi klare for. Sammen med DLA Piper har vi laget et juridisk rammeverk som tar høyde for eventuelle endringer på området, sier Hili-sjefen.

– 30 milliarder er mye penger. Er interessen fra institusjonelle investorer stor nok til å få inn slike beløp?

– Det mener vi. På Island har vi for eksempel hatt flere møter med de største pensjonskassene. Der er interessen så stor at det nesten kan bli spørsmål om vårt første kjøp vil skje i Norge eller på Island, sier Schjetne.

Ifølge Eriksen henger det sammen med at andelen som eier sin bolig på Island faktisk er høyere enn i Norge,  Samtidig er boligmangelen stor og presser prisene opp, noe som har gjort at både avkastning og yield er høyre enn ellers i Norden.

Meglertopp blir styreleder i Eilin Schjetnes bolig­finansieringsstartup

For å kunne tiltrekke seg de rette investorene, som i hovedsak vil være institusjonelle fond, men også familiekontorer, poengterer Schjetne og Eriksen viktigheten av å kunne presentere en helhetlig plattform som er klar til å motta kapital så snart investeringsmidlene er på plass .

– Det har vært vår strategi fra start, og høyere prioritert enn å gjøre det første boligkjøpet det siste halvåret, sier Eriksen.

Tredelt inntektsstrøm for investorene

– Hvilken avkastning er investorene forespeilet?

– Med en prisvekst i boligmarkedet på 5 prosent, vil fondet kunne få 9,7 prosent i årlig avkastning, sier Eriksen.

Det regnestykket bygger på en tredelt inntektsstrøm. Den første er den årlige verdiøkningen på den delen fondet eier. Den andre er at fondet også får litt av verdiøkningen fra boligeiers andel. Den tredje er en «leieinntekt» for den andelen som boligeier disponerer, men ikke lenger eier. Den akkumuleres over tid og betales ut først når sameiet splittes opp.

– Ved et samlivsbrudd forsvinner normalt halve inntekten. Det er gjerne det som fører til at banken sier nei til å videreføre lånet og at boligen må selges. Derfor har det vært et ekstremt viktig prinsipp at det ikke skal være noen løpende månedlige kostnader i sameiet, sier Schjetne.

«Krakkforsikring»

«Leieinntekten» vil også være en garantert avkastning for fondsinvestorene, og en motvekt hvis boligmarkedet skulle gå i feil retning.

At det skulle komme et boligkrakk har imidlertid Hili-duoen liten tro på. I hvert fall ikke noe som vil ha langvarig påvirkning på de objekter som kan være aktuelt å kjøpe seg inn i. Investeringsmandatene for fondene setter tydelige rammer for hva som er aktuelt.

- I utgangspunktet er det attraktive objekter, i attraktive områder, helt ned på gatenivå, i de store byene som er aktuelt. Vi ser selvfølgelig også på belåningsgrad og økonomi til boligeier, sier Schjetne og fortsetter:

Hun poengterer at Hili heller ikke utgjør noen trussel for bankene som sitter med det opprinnelige lånet. Tvert imot mener hun Hili er redningen som gjør at banken ikke må si opp et låneforhold.

Tror på tjenesteinntekter

– Hva med Hili? Hvordan skal dere tjene penger?

– Vi får inntekter fra boligeier i form av et etableringsgebyr og forvaltningshonorarer fra fondet. I tillegg skal vi få inntekter fra såkalte integrerte finansielle tjenester, det vil si at vi kan formidle boliglån, forsikring og andre tjenester en boligeier kan trenge direkte på plattformen, sier Eriksen.

De inntektene kommer imidlertid ikke med en gang. Dermed står eksisterende investorer og noen nye klare til å skyte inn 15 millioner kroner i frisk kapital nå i februar. De kommer i tillegg til den første mindre runden på 10 millioner kroner i fjor sommer.

Dermed regner Schjetne og Eriksen å ha kapital nok til å komme i gang i de første fire-fem markedene.

Går for Serie A til høsten

– Vi begynner med å etablere «joint ventures» i de ulike markedene og inviterer lokale investorer inn. Så er planen å gjøre en Serie A-runde i høst på 10 millioner dollar og sikre at vi kan eie litt mer av de selskapene vi etter hvert etablerer, sier Eriksen og fortsetter:

– Det er en måte å redusere risikoen på og en mindre kapitalkrevende metode. Men det har vist seg å være utrolig effektivt.

Men nå vil de først av alt komme i gang.

– Jeg har hatt utrolig mye kontakt med boligeiere i Norge etter at vi gikk ut med dette. Det er et kjempebehov i markedet for dette.