Holmefjord om året i tech: – Grafen er så bratt at den nesten knekker

Kjetil Holmefjord registrerer de aller fleste investeringer i norske tech-oppstartsselskaper ved å saumfare medier og følge med i databaser. Hvert år gjør han opp status og tar for seg de viktigste trendene.

Og for de som tvilte: Pilen har bare pekt oppover i det siste. I det første koronaåret 2020 ble alle rekorder knust, og i 2021 fortsatte veksten i enda raskere tempo.

Oppsummert fant Holmefjord:

• Du trenger ikke reise ut for å bli stor: Årets rapport slår fast at det er fullt mulig å bygge enhjørninger fra Norge.
• Utlendingene kommer i økende grad hit for å investere: Nå kommer også utenlandske hegdefond.
• De 10 største transaksjonene står for halvparten av kapitalforhøyelsene: Det er om lag som tidligere år.
• Finans og eiendom tiltrekker seg mest investeringer: Mens det ble et gjennombruddsår for klimainvesteringer.

– Der man trodde på utflating etter rekordåret 2020, så viser fasiten at det ble et nesten enda større byks i investeringene enn i fjor, sier han.

– Grafen er så bratt at den nesten knekker.

Antallet investeringsrunder som Holmefjord har klart å samle inn, ligger nå på rundt 300, opp fra 230 i 2020.

Totalt ble det direkte investert om lag 17 milliarder kroner. Tar man også med kapitalen som ble hentet av selskapene gjennom børsnotering, er totalbeløpet på over 23 milliarder kroner. Til sammenligning var de direkte investeringene 6 milliarder i 2020, og ti milliarder inkludert børsnoteringer.

Holmefjord mener det norske markedet er i ferd med å våkne.

– Vi ligger kanskje 4-7 år bak de andre nordiske landene, hvor Sverige leder an med forgreininger fra Spotify og Klarna, men det er tydelig at aktiviteten øker i Norge også for tiden.

Fra Norge med horn i pannen

Det har vært nærmest opplest og vedtatt at for å bygge store selskaper, må man ut av Norge. Dette er en påstand som i hvert fall ikke er like sann som den var.

Ifølge Holmefjord som følger med på hvor hovedkvarteret til selskapene ligger, er det første gang siden 2016 at årets største enkeltinvestering gikk til et selskap med hovedkvarteret sitt i Norge.

Aller mest hentet Autostore med bakgrunn fra Vats i Rogaland, som hentet omlag 2,7 milliarder kroner i forbindelse med børsnoteringen deres i fjor.

På plassen rett bak landet Gelato som fikk inn 2,4 milliarder kroner uten å gå på børs, etter å ha fått napp hos Softbank og Masayoshi Son sammen med Goldman Sachs Asset Management og det New York-baserte oppkjøpsfondet Insight Partners. Oslo-baserte Oda hentet 2,3 milliarder kroner, mens fjorårets «mest-sankende» Cognite hentet i år 1,3 milliarder kroner.

– Det er ingen tvil lenger. Du kan hente veldig mye penger til selskap med hovedkontor i Norge, sier Holmefjord.

Vekst i alle segmenter

Oppgangen de siste årene bekrefter at det norske økosystemet tar del i den internasjonale trenden.

– Vi har sett noen megarunder med enhjørningene Oda, Gelato og Cognite, men tallene viser også at det er ikke bare disse store som trekker opp. Veksten gjenspeiles over hele spekteret, sier Holmefjord og viser til en markant oppgang for selskaper som har fått inn mellom 20 og 50 millioner kroner.

– Finansieringsrundene er blitt større for alle. Vi ser for eksempel at de ti største rundene i år er større enn de ti største i fjor.

Samtidig er forholdet omtrent det samme. De ti største rundene utgjør om lag 50 prosent av totalen.

Det innebærer at selskapene som i 2020 eller før typisk hadde hentet 5 millioner, i 2021 hentet betydelig mer - gjerne det doble.

Finans og eiendom fortsatt dominerende

Samtidig er det noen områder som skiller seg klart ut.

Målt etter antall runder er det fintech som ligger øverst med over 50, tett fulgt av proptech som er teknologi knyttet til eiendom med 40.

– Det er gledelig å konstatere at også selskapene innen klima og fornybar energi er høyt oppe på disse listene, sier Holmefjord. – Det skyldes blant andre Otovo, Bergen Carbon Solutions og Kebony for å nevne noen.

Klimarelaterte teknologiselskaper gjennomførte 38 runder.

Ser man på kapitalen som strømmet til de forskjellige bransjene, tegnes det likevel et litt annet bilde. Mens klimaselskapene om lag doblet investeringene, var det e-handel og selskaper innen mobilitet som hentet de største beløpene.

Mens helse-industrien hentet aller mest i 2020, var segmentet blant de som fikk minst i år.

Utlendingene tar turen

En klar trend nå er at det ikke bare er norske investorer som dominerer i tech-segmentet.

– Flere utenlandske aktører har kommet på banen det siste året, sier Holmefjord.

En gruppe man nærmest aldri så noe til her på berget var utenlandske hedgefond. I 2022 var det to Norske selskap som hentet penger fra hedgefond, mens det i fjor var seks emisjoner med deltagelse fra hedgefond.

– Ventureselskapene har stukket fra feltet. Generelt ser vi at investorene profesjonaliseres mer og mer. Nå er det ikke bare friends and family , men skikkelig proffe miljøer som stiller med kapital.

– Hvorfor skjer dette nå?

– Jeg tror økosystemet har modnet. Kanskje er det et resultat av at kvaliteten på selskapene har økt, sier Holmefjord.

– Og hva skjer dersom renten fortsetter å øke?

– Verdsettelsene vil gå ned, og noen investorer vil kanskje søke avkastning andre steder, men jeg tror ikke interessen forsvinner, sier Holmefjord.