Huddly-gründeren møtte motstand da han startet med helseteknologi: Nå har han undersøkt de første 500 pasientene

I hovedmarkedet India er det ingen ferie nå i juli, så Anders Eikenes i Oivi har travle dager på familiehytta i Skjeberg når han tar en prat med Shifter innimellom slagene. Selskapet som den tidligere Huddly-gründeren startet sammen med Hans Øverjordet, Khaleel Udyawar og Jukka Alasirnio i 2017, har allerede 16 personer på lønningslista i Bangalore, i tillegg til de 10 personene på Skøyen i Oslo. Etter en krevende periode har det nå virkelig løsnet for selskapet.

- Det har vært forferdelig vanskelig å bygge opp, og først i fjor høst klarte vi å få ordentlige bilder av retina på mennesker, sier gründeren om utviklingen som har vært siden forrige rapport fra selskapet.

Teknologisk utfordring

Diabetisk retinopati handler kort fortalt om at diabetes kan føre til forandringer i netthinnen, dette kan igjen gi nedsatt syn og i verste fall blindhet. Det gjelder å oppdage tilstanden tidligst mulig for å starte behandlingen og bedre prognosene.

Eikenes sitt Oivi utvikler et smart-kamera som skal hjelpe til med nettopp dette. Med et slikt bilde av netthinnen kan man dessuten ikke bare diagnostisere begynnende diabetesblindhet, men også 49 andre sykdommer.

Men det har altså ikke vært helt problemfritt å få til. Særlig utfordrende har det vært å bygge et godt nok system for belysning, så det er mulig å få frem retina gjennom ofte små pupiller i solrike land.

– Retina er ufattelig mørk, og det krever intrikat belysningsteknikk til å fange denne lille to-prosenten av en refleksjon foran alle andre refleksjoner i øyet. Samtidig er det stor forskjell fra menneske til menneske, så optikken justeres automatisk mellom hvert bilde, forklarer Eikenes.

Endelig pasienter

Etter at Oivi klarte å knekke denne koden, har det imidlertid gått raskt fremover det siste året. Med tre ferske patenter i beltet er gründerne et godt stykke videre mot målet om å gjøre screening for diabetesblindhet både billigere, raskere og mer tilgjengelig for befolkningen.

I siste del av fjoråret kjørte de initielle tester med prototyper i Forskningsparken i Oslo, og fra midten av januar startet de første prøvene ved klinikker i India. Nå har Oivi-systemet screenet 500 diabetespasienter, og fått svært god feedback fra øyelegene for kvaliteten på bildene fra prototypene.

– Legene forteller at de kan bruke disse bildene til diagnostikk, sier Eikenes.

Nylig inngikk de en intensjonsavtale med et stort øyesykehus i storbyen Hyderabad, der planen er å screene mer enn 200.000 pasienter årlig i løpet av en toårsperiode.

Billigere og bredere

Det egentlig målet er ikke øyelegene på spesialsykehusene, men at personer uten spesialkompetanse skal kunne ta bildene som gir grunnlag for diagnosen. Kamerasystemet med tilhørende software er tenkt brukt på diabetes-klinikker, der andre enn spesialistlegene får tilgang til en type diagnostisering som ellers måtte vært gjort med svært dyrt og komplisert utstyr. Oivi legger opp til helautomatisert fotografering, der bildet lastes opp til skyen, og så kommer tilbake med resultatet på fem minutter.

Foreløpig må fagpersoner studere bildet for å bestemme diagnosen, men på sikt er planen å helautomatisere også diagnosen. Etter hvert som Oivi bygger seg opp en stor nok database av retinabilder, vil en AI-algoritme kunne gjøre jobben en øyelege gjør i dag.

– Målet på sikt er å bevise at algoritmen kan gjøre en bedre og raskere diagnostisering enn en gjennomsnittlig øyelege, sier Eikenes.

Hentet 65 millioner

Foreløpig er det Oivi som må betale for å teste ut tjenesten i helsevesenet i India, ikke omvendt. Planen er imidlertid å skape en tjeneste der kundene betaler for både hardware og software gjennom et abonnement. Frem til det skjer vil prosjektet være finansiert av investorer og offentlig støtte.

Så langt har det vært stor interesse rundt prosjektet, og Oivi har uten store vanskeligheter hentet inn 65 millioner kroner til nå.

De har blant annet fått 4,7 millioner fra Norad og Innovasjon Norges «Visjon 2030»-program for innovasjonsprosjekter i utviklingsland. De har også fått 7,2 millioner kroner i ekstraordinært innovasjonstilskudd det siste året. Forskningsrådet har også bidratt med 12 millioner kroner fra BiA-programmet.

Overtegnet

Før sommeren gjennomførte Oivi dessuten en ny emisjon på et tosifret millionbeløp, der interessen fra investorene var så stor at selskapet måtte takke nei til det dobbelte. I takt med at systemet har blitt testet på ekte pasienter, har pågangen bare økt.

– Siden det vil skje mye verdiutvikling i selskapet de neste 12 månedene ønsket vi ikke ta inn mer penger, og vi har en veldig god buffer til å nå målene våre.

Runden ble i hovedsak fylt opp av eksisterende investorer, deriblant Skyfall Ventures. De to nye som fikk slippe inn gjennom nåløyet var Torstein Tvenge, som også var tidlig inne i Huddly, samt industridesigner Bård Eker. Sistnevnte har jobbet tett med et annet norsk medtech-selskap, Epiguard og deres transportbåre Epishuttle, og Eker-teamet er nå involvert i design av Oivi-hardwaren.

Foruten disse finner man bilimperium-arving Harald Møller, Reidar og Eline Lorentzen og Selvaag-arving Tharald Nustad, samt det indiske tech-fondet Arali Ventures. StartupLab Founders og Aleap er også inne. Fortsatt sitter gründerne og de ansatte på rundt 54 prosent.

Eikenes sin tidligere styreleder i Huddly, Torkjell Nilsen, er sågar inne som styreleder i Oivi. Mens Alexander Woxen som var en viktig rådgiver for Huddly, er rådgiver også denne gangen.

Utfordringene

Selv om planen er å konsentrere seg om det indiske markedet i første omgang, har Oivi også lagt ut følere i det europeiske markedet, da først og fremst i sør og øst, der det private helsevesenet står sterkere. Fremover ser Eikenes for seg at det kan være aktuelt å samarbeide med både helseforsikringsselskaper og farmasiselskaper for å komme ut i det som han beskriver som et enormt marked.

På veien dit er det nok av nye utfordringer, selv om selskapet nå har kommet seg over den første teknologiske kneika. Det regulatoriske innenfor medtech er blant de tingene som har vært og vil være krevende.

– Jeg visste at det skulle være ille, men fikk sjokk da vi startet opp. Det var regulatoriske spørsmål i Huddly også, men dette var et helt annet level.

Nærmest for ikke å miste motet valgte de derfor å lukke øynene for dette byråkratiet det første året, for å kunne konsentrere seg om å utvikle teknologien.

– Vi valgte å være naive, og ga oss selv ett år til å eksperimentere i sandkassa. Da vi begynte å få bedre resultater kjørte vi i gang med det regulatoriske. I stedet for å bruke masse tid på dette, så vi i stedet på om det det var teknisk mulig å få det til, og om det var et marked der.

– Du fremstår jo som en litt utålmodig type. Hvordan har det vært å forholde seg til at det tar tid med det regulatoriske?

– Jeg er litt tosidig på det. Jeg er jo sta, og hvis jeg setter meg et langsiktig mål, kan jeg gjerne bygge noe i mange år. Men vi har jo også delmål, og jeg blir superutålmodig hvis det tar lenger tid enn vi hadde trodd. Det er imidlertid viktig for oss å gjøre alt på riktig og lovlig vis. Det er nok av cowboyer innenfor denne bransjen, som ikke følger boka. Vi ønsker å ha alt på plass når vi nå etter hvert begynner å ta oss betalt, sier Eikenes.