Hun har 1,8 milliarder på bok, og «alle» mener noe om hvordan hun skal bruke dem: Her er Siri Kalvigs budskap til gründere som synes Nysnø er «hard to get»

Det er lett å komme ut av tellingen på hvor mange av møtene på Arendalsuka som har handlet om grønn omstilling, med «hvordan skape flere bærekraftige eksportbedrifter»-aktige titler. Mer enn noen gang har det også vært snakket om hvordan vi skal få flere til å investere i slike selskaper. Da er det ganske naturlig at Siri Kalvig har vært en av byens mest ettertraktede mennesker, som toppsjef for et klimafond som fikk rekordhøye 2,5 friske investeringsmilliarder kroner ramlende i fanget fra Stortinget i fjor.

– Nå er vi så store at vi betyr noe, sier Kalvig om fondet som nå er oppe i en forvaltningskapital på 5,4 milliarder kroner, hvor av rundt 1,8 milliarder med tørt krutt fortsatt står på konto.

Riktignok er det et godt stykke unna det hårete målet som politikerne en gang satt seg, om at Nysnø skulle råde over 20 milliarder kroner, men likevel styrer den tidligere StormGeo-gründeren et av de største, rene venturefondet i Norge - bare slått av Investinor.

Fra ros til ris

I takt med at pengene har strømmet inn fra statsbudsjettet som aldri før det siste året, har Kalvig og hennes team blitt gjenstand for store diskusjoner rundt mandatet og resultatene.

I finanspressen har det handlet mest om avkastningen, og at den er for lav. Under tech-euforien etter pandemien føk verdien av porteføljen rett til værs, og alle var strålende fornøyde med hvor dyktige Nysnø var til å plukke «vinnere». Når markedet nå har kollapset de siste par årene, har tonen blitt en annen.

– Når markedet er tøft, er det særlig viktig å være en investor som fortsetter å støtte selskapene vi har troen på, sier Kalvig.

Fondet har gått inn i flere runder der markedsverdien er skrudd ned siden sist runde. Der private VC-fond kan gjemme seg bort og rapportere til sine egne investorer i fred og ro, må statlige Nysnø være ærlige overfor offentligheten om hvor mye porteføljen er verdt år for år, og kvartal for kvartal. Tallene har skapt turbulens.

Urettferdig kritikk

Kritikerne har satt Nysnøs avkastning opp mot den generelle avkastningen på børsen. En sammenligning som Siri Kalvig finner urettferdig. Særlig med tanke på hvor raskt fondet har klart å bryte ut av den såkalte J-kurven, ved at avkastningen først kom raskere enn antatt.

– Det første året det butter imot i et tøft VC-marked, kommer altså denne debatten. Noen mener at vi like godt kunne ha investert på børs, og hatt bedre avkastning. Men det er jo feil.

Hun viser til at Nysnø dessuten har prestert bedre enn undergruppen «klimateknologi» på børsen.

– Hadde vi vært bare på børs, hadde vi faktisk hatt mer negativ avkastning enn vi hadde hatt nå, hevder Kalvig, og legger til:

– Det hadde vært bra om folk hadde forstått at verdier og markeder svinger, men at vi må være «in it for the long run».

– 2023 var jo krevende for de fleste ventureinvestorer. Vi er i en tøff bransje hvor vi må tåle å stå igjennom svingninger. Her er det både papir-gevinster og papir-tap, men til syvende og sist er det realiseringer som gjelder. Det langsiktige målet vårt er å gjøre exiter, slik at vi kan gi tilbake avkastning til felleskapet, samtidig som vi på veien har klart å få ned klimagassutslippene.

Prisgaloppen

Siri Kalvig tror tallene kunne sett enda verre ut, hadde det ikke vært for at Nysnø holdt litt igjen i rushet av børsnoteringer i 2021. Hun mener som mange andre at en hel del selskaper gikk for tidlig på Euronext, og at prisingen galopperte ut av fornuftige dimensjoner.

– Det var et helt renn av selskaper som ville gjøre pre-IPO-emisjoner med oss, men vi fikk ikke verdsettelsene de drømte om til å stemme. Så du kan si at vi gjorde veldig mye riktig i de vurderingene, sier Kalvig om hvordan det statlige klimateknologifondet ikke lot seg rive med under noteringsracet.

Hun erkjenner at heller ikke Nysnø har kommet helt unna høye verdivurderinger i oppgangstidene.

– Når prisene i noen segmenter øker, gjør vi selvstendige vurderinger. Samtidig speiler vi det private investormarkedet. Noen ganger er det vi som finner selskapene, og andre ganger er det de private som kommer til oss. Så vi er ikke immune, sier Kalvig.

Gründernes frustrasjon

Mens de mer tradisjonelt orienterte finansmiljøene har klaget på avkastningen, har stemmer i startup-miljøet murret av andre grunner. Noen har ment at Nysnø har vært for tilbakeholdne med å investere direkte i norske selskaper. Både investorer og gründere har i lukkede sirkler lettet sin frustrasjon over at det statlige klimafondet har gått inn i utenlandske fond i stedet.

– Klarer vi ikke å få opp en god nok flora av oppstartsselskaper som gjør at Nysnø finner flere selskaper å investere i?

– Det er mange gode norske klimateknologiselskaper, og heldigvis har vi sett en betydelig vekst innenfor dette området siden oppstart av Nysnø. Vårt mandat er å investere direkte i selskaper og i fond med virksomhet i og ut ifra Norge. Det er allikevel en egen verdi i å få internasjonal kapital til Norge. Vi mener vi bygger «kapitalbroer».

– Internasjonale investorer på eiersiden hjelper norske selskaper å skalere internasjonalt. Det hjelper eksportmulighetene, og vi får økt internasjonal risikokapital inn i landet. På denne måten styrkes det norske økosystemet samlet sett.

Pusher utenlandsfondene

En Shifter-gjennomgang fra tidligere i år viste at de internasjonale fondene i svært liten grad har investert i norske selskaper. Siri Kalvig erkjenner at det har «variert» hvor mye norsk det har vært å finne i porteføljene, men trekker frem AP Ventures, det hydrogenspesialiserte fondet som har gått inn i blant andre ZEG, Hystar, og Hydrogen Mem-Tech.

– Er det slik at dere gjør en jobb med å pushe disse fondene til å investere mer i norske selskaper?

– Vi vil gjerne at de skal gjøre mer i Norge. Vi har dealflow-møter med dem ukentlig, oppdaterer på trender og utvikling i våre porteføljeselskaper.

– Forstår du at gründere som får avslag fra dere, blir frustrert når de ser at dere investerer i disse utenlandske fondene?

– For hver investering vi gjør, er det viktig å huske at vi har sagt nei til rundt 200. Vi legger jo en hale av skuffede gründere bak oss. Så håper vi at vi kan hjelpe dem på andre måter. Vi sier som regel ikke nei fordi teknologien er dårlig, men fordi timingen ikke er riktig, mandatet vårt ikke passer, eller at vi ikke har båndbredden som skal til for å følge dem opp.

– Gründere elsker jo selskapet sitt, og da skjønner jeg jo at de spør seg hvorfor vi investerer i utenlandske fond. Men det er viktig å huske på at vi faktisk har bidratt med kapital til mer enn 100 norske klimateknologiselskaper gjennom våre samlede investeringer.

Ikke snill, men skarp

I panelet før vi intervjuer Siri Kalvig presiserer hun at Nysnø skal være en «skarp» investor, ikke «snillere» enn andre. Hun understreker at de alltid må investere sammen med og på samme vilkår som de private.

– Gründerne skulle jo sikkert ønske at dere legger godsiden litt til?

– Vi gjør jo det. Alle ansatte drives jo av å få til grønn omstilling. Jeg tror vi har en ekstra engasjert gjeng som vil få til en samfunnsendring. Versus å berike egne lommer, for da hadde de jo jobbet andre steder. Men vi blir målt på en eneste ting, høyest mulig avkastning over tid, presiserer hun.

– Burde de ikke målt dere mer på klimaeffekten?

– Det må du snakke med andre om. Når du er offentlig ansatt som meg, er min jobb å gjøre det styret sier at jeg skal gjøre. Jeg kan mene mye om hva mandatet bør være, men det er en dialog jeg har med styret, ikke med media.

Alder er bare et tall

Kalvig sier hun ser mange spennende selskaper i veldig tidlig fase.

– Det er jo et annet område det har vært litt murring, at dere har investert i noen ganske gamle selskaper i det siste?

– Spørsmålet er jo hvordan man skal definere et tidligfase-selskap. Vi ser at noen selskaper er gamle i antall år, men at de har lagt om og skapt et helt nytt produkt. Det vil være synd å gå glipp av slike investeringer. Det er gjerne selskaper med veldig kompetente folk, som har laget et produkt ved siden av konsulentvirksomheten.

– Dagdrømmer du noen ganger om å være en helt vanlig privat VC?

– Jeg var jo en privat engleinvestor før. Jeg fikk god avkastning fra StormGeo-tiden, og bestemte meg for å investere i selskaper i Rogaland. Jeg gikk inn i selskaper som Norsk Vind, Shoreline, NablaFlow og Sensonomic. Det synes jeg var fantastisk bra. Det beste hadde jo vært at de private hadde klart dette selv, og at jeg kunne investert selv. Men da Nysnø skulle starte opp og bidra til å mobilisere mer kapital til klima, så skjønte jeg at her kan jeg få til store og viktige investeringer innenfor klima som jeg ellers ikke kunne fått til.

Selv om Nysnø har mye penger på bok, kommer det ikke et ras av nyinvesteringer sånn over natten. Nysnø har den siste tiden brukt mye kapasitet til å bygge opp organisasjonen for å kunne sette kapitalen til å arbeide. Dessuten må en del av kapitalen brukes til oppfølging av eksisterende porteføljeselskaper, i en tid der investorpengene sitter langt inne hos andre aktører. Men ambisjonen er at potten etter hvert skal vokse, ikke bare med penger fra statsbudsjettet.

– Vi håper at vi har gjort noen smarte investeringer som gjør at vi får mer kapital inn igjen og kan reinvestere dette, sier Siri Kalvig.