Hun investerer der bistand har feilet, og kapitalmarkedene ikke våger

– Vi investerer der andre ikke tør og har tålmodigheten til å utvikle markeder der det tidligere ikke var noe. Slik har vi i løpet av de siste 20 årene hatt en impact på over 500 millioner menneskeliv.

Dette sier Shannon Lövgren når hun møter Shifter under Katapult Future Fest i slutten av mai. Solen stråler, og det vrimler av gründere og investorer. De har kommet fra alle verdens kriker og kroker for å utveksle erfaringer og bli oppdatert på de nyeste trendene innenfor impact investeringer.

Til daglig leder Lövgren den nyopprettede nordiske armen til deep impact selskapet Acumen. Som eneste i Norden er hun nå på jakt etter mer penger i kampen for å utrydde fattigdom.

Fyller gapet mellom bistand og det frie markedet

Lövgren forteller at Acumen ble startet fordi de så at verken det frie markedet eller bistand har klart å løse verdens fattigdomsproblemer:

– Bistand kan være nyttig for å gi umiddelbar hjelp, men det angriper bare symptomene og ikke kjernen til fattigdomsproblemene, sier impact-investoren.

For å løse de underliggende problemene foreslår hun at vi er nødt til å spille på lag med markedskreftene. Acumen sin strategi er å investere i lokale gründere som løser problemer og samtidig skaper økonomisk vekst slik at områdene selv kan løfte seg ut av fattigdom.

– Problemet er at tradisjonelle finansieringskilder gjerne ser på disse prosjektene som for risikable og tenker med for kort tidshorisont. Å skape markeder der det tidligere ikke har vært betalingsvilje kan være lønnsomt over tid, men passer ikke for firmaene som må kunne vise til resultater ved hver kvartalsrapport. Det er her Acumen kommer inn med det vi kaller tålmodig kapital, sier Lövgren.

Én-til-én return: The gift that keeps on giving

Lövgren forteller at Acumen har to ulike typer fond som begge gjør ventureinvesteringer i utviklingsland: enten "for-profit" under navnet Acumpen Capital Partners, eller 2non-profit" gjennom Acumen Philantrophy.

For-profit fondene har historisk fått en årlig avkastning mellom åtte til tolv prosent, mens non-profit fondet har som målsetning å matche den investerte kapitalen én-til-én.

Ved å organisere fondet som non-profit tiltrekker Acumen seg investorer som ønsker å gjøre noe godt og dessuten få skattefradrag. 

Acumen investerer pengene i et prosjekt som er for risikabelt for andre kapitalgivere, men hvor de ser et markedspotensial. Når prosjektet er lønnsomt, selger Acumen sine eiendeler i selskapet til et annet VC eller PE-fond og sysselsetter kapitalen på nytt i et annet prosjekt. Slik blir ikke investert kapital borte i akutt nødhjelp, men øker gradvis i en sirkulær modell og kan hjelpe stadig flere.

Siden Acumen ble startet i 2001 melder årsrapporten fra 2022 at de har investert 154 millioner dollar i Acumen Philantropy og 186 millioner dollar i Acumen Capital Partners. Til sammen har dette finansiert 167 selskap som de hevder har påvirket livene til en halv milliard mennesker.

Tre investeringsområder for å utrydde fattigdom

Etter cirka 20 år med prøving og feiling har Acumen definert tre sektorer som de mener gir maksimal impact på fattigdom per dollar investert. Disse er energitilgang, minder sårbart jordbruk og "dignified work".

Energitilgang handler om å gi nye områder tilgang til energi. Dette har en impact fordi elektrisk strøm erstatter fossilt brennstoff, gjør strøm billigere for små bedrifter og er katalysator for videre industrialisering og utvikling. 

Som eksempel trekker Lövgren frem selskapet d.light som først lagde lanterner drevet av solenergi, og siden har ekspandert til å bli blant Afrikas største på offgrid-solenergi. Slik skal de ha påvirket livene til 150 millioner mennesker. Acumen gikk ut av selskapet i 2018 med en 240 prosent avkastning på investert kapital.

Grunnen til at de investerer i "klimaresilient jordbruk" er fordi åtti prosent av verdens fattige er bønder og fordi det er nødvendig for å gi forutsigbar matproduksjon i møte med klimaendringer. 

Et eksempel er ifølge Lövgren oppstartselskapet Kheyti som lager greenhouse-in-a-box-løsninger som reduserer vannbruken som kreves for å dyrke ulike planter med opptil 85% for små bønder i India. 

De har også utviklet en plattform der små bønder kan selge direkte til butikker i Kheyti-nettverket og slik unngå å bli utnyttet av mellommenn.

"Dignified work" inkluderer prosjekter som utdanning og utvikling av arbeidsstyrken. Et eksempel kommer fra Gulu regionen i Uganda hvor store landområder ble ødelagt som følge av krig. Her investerte Acumen i 2010 i bomullselskapet Gulu Agricultural Development Company som nå har bygget seg opp gjennom å ansette over 40.000 veteraner og arbeidsløse, og slik bidratt til økonomisk vekst i hele regionen.

"Failing forwards: making the best of a shitty situation"

Lövgren kan fortelle at veien til de tre investeringsområdene var lang og langt fra feilfri. Tidligere investerte de blant annet mye innenfor hygiene og rent vann, men oppdaget over tid at det ofte manglet betalingsvilje:

– Et eksempel på en feilslått investering vi gjorde, var et selskap som plasserte lav-kost toaletter i slummen i Kenya. De ga tilgang til toaletter til over 100.000 personer, men klarte ikke gjøre det lønnsomt. Personer i slummen så ikke poenget med å bruke en vesentlig andel av deres daglige lønn på et toalett, når de kan bæsje i en pose og hive den på taket, forteller Lövgren og fortsetter:

– Noe av det beste med vår modell, er at vi ikke er redde for å gjøre feil, men heller forsøker å lære av dem og kan dele det offentlig. Mange bistandsaktører skjuler feilene sine eller tar mindre risikable bets fordi de er redd for å sløse med skattepenger. 

Noen fullstendig fiasko ble imidlertid prosjektet i Kenya ikke. Myndighetene ble med å subsidiere toalettene i slummen fordi det gav samfunnsøkonomisk gevinst og stimulerte økonomien til kvinner i slummen som kunne tjene penger ved å drifte toalettene. 

De originale gründerne gjorde en pivotering til å behandle kloakkavfallet for å lage gjødsel og å selge fluene som samlet seg ved gjødselanlegget som fiske-agn. Den nye sirkulære forretningsmodellen ble lønnsom, og Acumen kunne gjøre en exit hvor de fikk tilbake den investerte kapitalen. 

Talentjakt og anonym engel

– Ventureinvestering er i seg selv en krevende disiplin, og å investere i nye markeder gjør trolig ikke jobben enklere. Hvordan går dere frem for å finne gründere dere kan investere i? Hva ser dere etter?

– Det må være rett "character", rett "community" og rett "capital", sier Lövgren og utdyper:

– Det er sjelden vi i disse områdene finner ferdige gründer-team. Ofte er det snakk om én enkelt ildsjel som vil bygge opp noe i sitt hjemmeområde. Da er deres personlige egenskaper, deres karakter, avgjørende for om oppstartsselskapet lykkes eller ikke.

Lövgren forteller videre at de finner mange gründere gjennom deres egne akseleratorprogrammer og fellowships, men at disse ofte ikke er modne for investeringene de tilbyr. I utgangspunktet ser de etter selskap med antydninger til product-market-fit, og som er klare for kapitalinnskudd i størrelsen rundt 250.000 dollar.

– Mange gründere er allerede akselerert til døde, men mangler startkapital. I de tilfellene der vi ikke enda kan investere selv, er vi enormt takknemlig for vår anonyme engleinvestor som har investert 1,4 millioner dollar i 27 av våre akselerator-graduates.

Korrupsjon og lokal forankring

Den største feilen mange bistandsaktører gjør, er ifølge Lövgren, å løse problemer som markedet i utviklingsland ikke har behov for eller ønsker seg. Acumen samarbeider derfor tett med selskapet 60 decibels for å gjøre nøye markedsundersøkelser og har egne investeringsteam med lokal forankring overalt hvor de investerer.

De lokale investeringsteamene følger selskapene Acumen har investert i tett, samtidig som også de generer nye leads.

Ved spørsmål om hvordan Acumen unngår korrupsjon, trekker Lövgren frem at de lokale investeringsteamene også her spiller en kritisk rolle. Hun er likevel klar på at risikoen for at pengene går i feil hender aldri er noe en kan eller bør kvitte seg med fullstendig:

– Vi er så klart ikke naive, og jobber tett på alle investeringene våre for å sikre at pengene går dit de skal så langt det er mulig. Det minimerer risikoen for korrupsjon. Realiteten er likevel at det i enkelte markeder for eksempel er slik at du ikke kan unngå at bedriftene du investerer i må betale bestikkelser for å kunne operere. Samtidig er det gjerne disse markedene som sårt trenger investeringer. Risikoen for korrupsjon er en "cost of doing business " for å være til stede der hjelpen virkelig trengs.

– Du kan ikke endre verden, hvis du er redd for å se den slik den virkelig her. I stedet må du se for deg verden slik den kan bli, og investere og arbeide mot den visjonen, avslutter hun.

Hvem vinner de nye markedene?

Vrimmelen av gründere og investorer på Future Fest begynner sakte å spre seg utover ulike oppsatte partytelt. Det nærmer seg tid for dagens siste runde med foredrag og vi stiller Lövgren et avsluttende spørsmål:

– Hva er neste mål etter at man har hjulpet en halv milliard mennesker?

– Vi skal øke tallet videre så klart! Min største drøm er å finne flere nordiske samarbeidspartnere som ser verdien i det vi holder på med, og som vil stå sammen med oss i å utrydde fattigdom, svarer hun og fortsetter:

– Det vil også være i deres egen interesse. Store deler av verdens fattige er på vei til å få tilgang til strøm, internett, økt levestandard og økt konsum. Har du et perspektiv på mer enn 30 år, så representerer dette en enorm forretningsmulighet for etablerte selskaper. Tiden for å investere for å posisjonere seg i disse snart-utviklede markedene er nå, avslutter Lövgren.