Onsdag ble det kjent at Vibrent, tidligere Fjong, melder oppbud. 

Gründer Sigrun Syverud etablerte selskapet i 2017.

– Hvordan har den siste halvannen uken vært for deg?

– Ganske absurd. Vi har vært i vanskeligheter før, men alltid kommet oss gjennom det. At vi denne gangen ikke fikk det til, er en veldig trist sak.

– Når begynte det å bli skikkelig vanskelig?

– Kostnadene per transaksjon er høye, og vi måtte dermed ha et veldig høyt volum av både klær og kunder for å bli lønnsomme, noe som igjen hadde krevd en god del kapital for å komme dit. Våre analyser viste at vi kunne være lønnsomme tidligst i 2026, og i dagens investormarked ble det for langt frem i tid for investorene vi snakket med, når det også selvfølgelig er risikabelt.

Hun fortsetter: 

– I tillegg har vi hatt utfordringer med supply. Vi gikk jo fra å leie ut klær fra privatpersoner til å leie ut tidligere sesonger fra merker og butikker, noe som gjorde den biten enklere å håndtere. Men det var utfordrende å få nok attraktive klær på tjenesten, både i Norge og Danmark. Supply har hele tiden vært en større utfordring for oss en etterspørselen.

– Vi jobbet mye med å justere oss etter dette, og lanserte en ny måte å ta inn klær fra privatpersoner på, i tillegg til at vi eksperimenterte med å kjøpe klær selv. Det var noe som ville kreve mer kapital «up front» - og det var investorer naturlig nok skeptisk til.

– Når slutter dere å lete etter løsninger?

– Mandag denne uken ble det klart at vi måtte melde oppbud.

– Hva skjedde?

– Vi hadde ambisjoner med vår største investor om å få til visse milepæler i år, men så at vi ikke fikk det til. Vi har snakket med over 100 VC’er og investorer det siste året, og alle har vært tydelige på at de synes det er spennende, men at de gjerne vil se at vi har løst utfordringen med nok klær og mer internajsjonal traction først.

– Til det trengte vi brofinansiering, men når en av våre eksisterende investorer, som vi har hatt god dialog med hele veien, kom med tilbakemelding på at de ikke hadde anledning til å bidra, fordi mange andre av deres caser også sliter, gikk det opp for oss at dette ikke kom til å gå.

– Vi forstår godt at de må veie sin risiko, men etter å ha sjekket med flere store investorer, innså vi at vi ikke får inn nok kapital i tide. Det nærmer seg at vi vil være betalingsudyktige, styret får da handleplikt og må ta affære, og vi var opptatt av å ikke kaste bort penger unødvendig, men gjøre rask prosess overfor ansatte og andre involverte.

– Du fikk også en baby i fjor høst, og de fleste ville jo logget av i et halvt års tid.

– Jeg er jo styreleder, så det har vært viktig å være på banen hele tiden, men det er klart det er utfordrende å sitte i møter med bobestyrer med en baby på fanget, og jeg har i tillegg pådratt meg betennelse i armen, noe som er ekstra upraktisk akkurat nå.

– Hvor har du hentet støtte underveis?

– Sophie og jeg er veldig gode til å støtte hverandre, så at jeg går gjennom denne prosessen sammen med henne gjør en stor forskjell. Jeg opplever også mye støtte fra «communityet» vi har bygget opp, og det varmer veldig. Jeg har også en utrolig fin samboer og venner, som støtter i prosessen. Det er jo også godt å kjenne på at det er dette, og den tre måneder gamle babyen min, som tross alt er det viktigste.

– Business er business, men du får et annet perspektiv på det nå.

– Mange startups på kapitaljakt har slitt det siste året. Hva lærte du som andre bør vite?

– Tør å være åpen og sårbar når du skal hente penger. Fortell om de vanskelige tingene. Det vil føles bedre for deg, og du vil få bedre råd. Jeg opplever at det har vært den beste strategien, og seriøse investorer vil finne ut av de vanskelige tingene uansett.

– Hva nå med selskapet?

– Vi håper det finnes noen som ønsker å overta teknologien. Den er sykt bra, og kan brukes til å leie ut alt fra kontormøbler og maskiner til klær. De lånene som står oppført er hovedsakelig konvertible lån. Vi har de siste årene hentet penger på den måten, fordi det har vært vanskelig å gi en verdsettelse og fordi det har vært tøffe tider.

– Hva nå for din egen del?

– Jeg har ikke rukket å tenke på det. Nå skal jeg ta en pust i bakken. Det har vært veldig overveldende, bare det å gå ut med denne beskjeden. Jeg har blitt overrasket over hvor mye varme som kommer. Dette var noe vi selvsagt gruet oss til å si, og da er det rørende og emosjonelt overveldende at vi får så mye støtte.