easee-krisen
«Hvor mange arbeidsplasser skal regelrytterne ødelegge?»
Easee har overvurdert tilsynets evner til å tenke ut av boksen, og burde holdt seg unna å vise til en standard som de selv mener er utdatert. Men Elsäkerhetsverket bærer et tungt ansvar når de raserer et selskaps fremtid, iallfall dersom hovedfeilen skulle være «bruksanvisningen», skriver redaktør Per-Ivar Nikolaisen i Shifter.
Det er ganske komplekst for ikke-elektrikere å fullt ut forstå forskjellen mellom det norske ladeboks-selskapets løsning og den EU-standarden det svenske Elsäkerhetsverket forholder seg til. Mens Easee mener de lever opp til standardens intensjoner og vel så det, at jordfeilsbryteren er trygg og sikker for elbil-eierne, mener de svenske tilsynsmyndighetene at den fysiske utformingen av laderen ikke tilfredsstiller kravene – derfor et salgsforbud.
Det svenske fagmagasinet Elinstallatören er den publikasjonen som har fulgt saken tettest teknologisk. Det var også de som først publiserte lekkasjen fra Elsäkerhetsverket om hva som kunne være i vente for Easee. I artiklene der går det frem at reléene i jordfeilbryteren sitter 0,7 millimeter for tett i forhold til standarden på 3 millimeter. Det kan etter sigende føre til brann eller kraftig støt.
Så vidt Shifter bekjent har det foreløpig ikke vært verken skader på mennesker, bygninger eller biler som følge av jordfeil på Easee-ladere, selv om det har blitt solgt 600.000 enheter til nå.
Det virker også noe snodig at ikke Elsäkerhetsverket umiddelbart krever utbedring av de eksisterende ladepunktene, hvis det virkelig skulle være så farlig. De nøyer seg med å si at brukerne bør følge med, men krever ikke et bruksforbud.
Det kan nesten virke som den største synden Easee har gjort, er at de skrev i dokumentasjonen at de fulgte en standard de nå selv sier er utdatert. Med formuleringene som har vært til nå, kan det virke som det er dette Elsäkerhetsverket reagerer mest på.
Det som iallfall er sikkert er at saken allerede har fått enorme forretningsmessige konsekvenser for et av Norges mest lovende nye teknologiselskaper, og på fredag ble det klart at mange ansatte må forlate jobben som følge av salgsforbudet.
Dersom det viser seg at det er regelverket og standardene som henger etter, og at Easees løsning faktisk er mer enn trygg nok, slik de ganske overbevisende argumenterer for, har de svenske tilsynsmyndighetene klart å rasere verdier og arbeidsplasser som har bidratt til helt nødvendig grønn omstilling i en Stavanger-region som har levd primært av petroleumsinntekter de siste tiårene.
Man skal være ganske sikker i sin sak på at denne ladeboksen faktisk utgjør en fare for liv og helse for å ta et slikt ansvar, og man bør strekke seg langt for å finne en løsning, med en så tett og konstruktiv dialog som mulig rundt avvikene fra standarden.
Shifter har fulgt Easee ganske så tett siden oppstarten. I Jonas Helmikstøls første pitch til oss var det nettopp behovet for økt sikkerhet innen billading han pekte på.
Den gang takket vi nei til å skrive om dem, siden vi ikke var helt overbevist om at en dedikert ladeboksløsning var så mye sikrere enn en vanlig stikkontakt - til Helmikstøls store frustrasjon i vår lille e-post-kjekling. Jeg har senere brukt det som et eksempel på hvor feil vi kan ta som ufaglærte (journalister og investorer), etter hvert som selskapet vokste nærmest eksponentielt i markedet.
Poenget her er at jeg ikke klarer å mistenke Easee-gründerne for intensjonelt å ta snarveier som setter liv og helse i fare, når sikkerhet har vært så essensielt helt fra starten av.
Selv om jeg ikke tviler på denne delen av Easee, avdekker saken antagelig deres største svakhet – en naiv tilnærming til hvor fleksible og omgjengelige statlige tilsynsmyndigheter er overfor nye løsninger. Jonas Helmikstøl er i så fall ikke alene. Gang på gang har innovative gründerbedrifter møtt veggen hos regelryttere som er satt opp for å beskytte folk og fe mot eventuelle utilsiktede konsekvenser av nyvinninger.
Tilsynenes mandat er i hovedsak å utøve tilsyn og kontrollere, ikke innovere, hvis de ikke blir fortalt av den lovgivende makt at de skal gjøre noe annet – altså politikerne.
Det går en tydelig linje innenfor mange bransjer, der reguleringsmyndighetene ikke henger med i svingene og startups overvurderer reguleringsmyndigheter. Innenfor for eksempel finansteknologi har gründere måttet sitte på pinebenken i over et år i påvente av at løsningen deres blir skrotet eller godkjent – da er det lett å miste mot og momentum.
Når det kommer en ny og bedre løsning inn på markedet som myndighetene ikke har sett før, som ikke passer helt med forskrifter eller standarder, har de en tendens til enten å gå veldig sakte frem eller legge ned forbud.
Trygt for myndighetene, til glede for eksisterende aktører med gamle løsninger, men katastrofe for oppstartsbedrifter og fremtidens arbeidsplasser.
Det er kanskje første gang vi ser en gründer gå så hardt ut mot et tilsyn som det Jonas Helmikstøl gjør i denne saken. Kanskje ikke så rart når det i bunn og grunn dreier seg om bedriftens overlevelse. Men i uformelle lag deler mang en gründer ofte sine dype frustrasjoner over myndighetenes tilnærming til innovasjon, uten at de tør å si det åpent.
I denne situasjonen må Elsäkerhetsverket og andre myndigheter legge eventuell prestisje til side og gå inn i saken med et åpent sinn på ny. De må huske at det ligger i innovasjonens natur at den ikke tar utgangspunkt i en standard, altså slik alle gjør det, det viktigste må være å vurdere sikkerheten for forbrukeren.
Easee på sin side kan begynne med å brenne bruksanvisningene, der de viser til en standard de selv mener er utdatert, og i neste sving aldri, aldri tro at tilsynsmyndigheter er satt opp for å være rause med innovatører.
