I flere år balanserte han to kamper: Nå gjør han fullt comeback med Legelisten

– Vi har hatt noen omveier kan du si, sier gründer Lars Haakon Søraas som står bak nettsiden Legelisten.no. 

Etter en rettsprosess som gikk i tre runder og strakk seg over syv år kom Høyesterett i 2021 med en endelig dom i Legelistens favør – i saken som hadde fått en del omtale i mediene (se faktaboks!). 

Opplevde et veksteventyr under pandemien: Slik går det med helsetjeneste-utfordrerne idag

Men selv om retten i alle tre rundene vurderte til selskapets fordel, er det ingen tvil om at syv år er en evighet for et nyoppstartet selskap. 

Oppstartsårene for Legelisten ble med andre ord tøffe, forteller gründer Lars Haakon Søraas – som mens alt dette pågikk i tillegg sto overfor store personlige utfordringer, da hans kone Dyanne Søraas kjempet mot terminal lungekreft. 

Etter dommen i 2021 var det dermed bare å gå tilbake til tegnebrettet, og nå tre år etter er de i full gang med å lansere en ny forretningsmodell de håper vil sørge for både vekst og lønnsomhet. 

Eksploderte 

Legelisten fikk ganske raskt oppmerksomhet etter første lansering 2012. 

Nettsiden samler og publiserer vurderinger og rangeringer av helsepersonell, med formål om å gjøre det enklere for folk å ta informerte beslutninger ved bytte av fastlege eller andre behandlere:

– Det begynte med at jeg selv skulle bytte fastlege. Rent teknisk var det lett, men det var vanskelig å vite hvem man skulle bytte til. Jeg tenkte derfor det burde være mulig å få på plass en tjeneste lignende Tripadvisor for vurdering av fastleger, sier Søraas. 

Like etter at Søraas og hans medgründer, Roger Kind Kristiansen, trykket på lanseringsknappen for første versjon av Legelisten.no, eksploderte det. 

Allerede på dag tre begynte nemlig telefonene å ringe fra avisene, og innen den første uken hadde de flere hundre publiserte rangeringer– langt over deres opprinnelige mål, ifølge Legelisten-gründeren. 

– Tull og tøys

I begynnelsen var det så enkelt som å skrive en vurdering og trykke «publiser».

I dagens verden av sosiale medier og kommentarfelt er det kanskje ikke overraskende at det ikke bare var seriøse vurderinger som strømmet inn.

– Vi så for eksempel fastleger som åpenbart skrev om seg selv, eller andre vurderinger som bare var tull og tøys, og som ikke hadde noe med legenes arbeid å gjøre. 

Løsningen ble derfor å gå igjennom hver eneste vurdering før publisering for å verifisere innholdet: 

– Da er det to ting vi ser etter: Om innholdet virker fornuftig og ikke bryter med noen av våre retningslinjer. Vi godtar for eksempel ikke anklager om feilbehandling, sier han. 

«Denne legen bruker opp alle pengene på å dra til Grand Canaria» eller «Denne legen svindler på skatten sin», vil dermed forsvinne i prosessen. 

– Det andre er at vi ser etter tegn på juks: For eksempel at noen skriver mange vurderinger om samme lege. Er vi i tvil om vurderingen er ekte kan vi spørre om dokumentasjon for å undersøke om pasienten faktisk har vært hos legen. 

I dag har de dermed over 120.000 publiserte vurderinger som har blitt gjennomgått ved hjelp av regelsettet de har utarbeidet. 

Legeopprop

Snart oppsto det likevel andre problemer, da tjenesten i 2013 ble klagd inn til Datatilsynet – som skulle vurdere om legene kunne reservere seg fra å bli vurdert gjennom nettsiden.

Etter flere runder gjennom Datatilsynet og Personvernnemnda ble det til slutt besluttet at legene ikke kunne reservere seg – som førte til rettsprosessen der Legeforeningen førte staten ved Personvernnemda for retten for ugyldig vedtak. 

Søraas skjønner godt at det kan være ubehagelig å bli vurdert på nett, spesielt dersom det er snakk om negative vurderinger. 

Han mener likevel avgjørelsene sender tydelige signaler:

– Det er åpenbart en interesse for allmennheten å få innsyn i arbeidet til en statlig autorisert lege som blir finansiert av skattebetalerne. I Norge har vi fritt valg av fastlege, og for å kunne gjøre et informert valg trenger man informasjon. Det andre handler om pasientenes rett til å fortelle hva de synes. Dersom fastleger i Norge gjør en dårlig jobb har folk rett til å fortelle om det. 

Søraas fortsetter: 

– Vi har over to millioner brukere i året som har stor nytte av tjenesten. Det ble lagt vekt på i retten. 

I følge han la retten også vekt på at de hadde fått på plass systemer for moderering av innholdet. 

– Lite å frykte

– Med modereringen har de fleste som gjør en god jobb lite å frykte. Man kan selvsagt frykte at en slik liste skal misbrukes til å sverte folk, men det mener jeg våre modererings-prosesser håndterer, svarer Legelisten-gründeren. 

Han understreker videre at de fleste vurderingene er positive. 

– Hvis du har mange dårlige vurderinger bør du kanskje se på praksisen din også. Det handler litt om kvalitetsutvikling innenfor bransjen også. Jeg har generelt tro på konkurranse og åpenhet for å forbedre tjenester. Da trenger man tilbakemeldinger. 

Retten anerkjente likevel at negative kommentarer på nett også kan være svært belastende for helsepersonell som privatpersoner. 

De anerkjente også at anonyme negative kommentarer kan handle om at pasientene ikke har fått det som de vil, for eksempel at de ikke har fått godkjent sykemelding. 

Søraas mener de fleste i dag skjønner at man skal ta slike kommentarer med en «klype salt». 

– Hvis du vil være fastlege og forvalte det ansvaret må du tåle at folk kritiserer slike ting. Folk har også blitt vant til sånne vurderings-tjenester der folk legger inn subjektive vurderinger. 

Gründere i opprør om exit-skatt: Slik svarer Vedum

Ble satt på pause

Mens staten og Legeforeningen møttes i retten, kjempet Søraas en mye tøffere kamp på hjemmebane.

– Hvis jeg hadde 100 bekymringer på den tiden, handlet 99 om at min kone var syk, sier han. 

I 2015 fikk konen, Dyanne Søraas, diagnosen uhelbredelig lungekreft etter å ha oppdaget en kul på halsen. Beskjeden om at det var alvorlig lungekreft, kom som et sjokk:

– Hun var 30 år, frisk og røyket ikke, understreker Søraas.

I løpet av kort tid ble livene til ekteparet, som har datteren Naomi sammen, snudd på hodet. Begge har tidligere vært åpne i media om kampen mot lungekreften, og i flere år reiste de verden rundt for å finne mulige behandlingsmetoder. 

For Søraas betydde dette at arbeidet med Legelisten ble satt på vent. Planen før hadde vært å ta full permisjon fra heltidsjobben for å jobbe med selskapet på heltid.

– Alle planene ble altså kastet over bord, og fokuset ble på andre ting. 

I 2020 gikk Dyanne bort etter en fem år lang kamp mot kreften.

Tilbake til tegnebrettet

Mens Legelisten var satt på vent for Søraas sin del holdt Kristiansen nettsiden i gang for egen maskin. I den syv år lange perioden rettsprosessen varte var det likevel lite nyutvikling som skjedde med Legelisten.

– Det er ikke en gunstig situasjon for en startup, sier Søraas. 

Legelisten hadde tidligere hatt inntekt fra en venteliste-tjeneste der pasienter kunne motta SMS-varsel når ønsket fastlege ble ledig. Når Helsedirektoratet senere lanserte en lignende tjeneste forsvant en stor del av inntektsgrunnlaget. 

– Så syv år senere plukket vi opp tråden og begynte å se hvordan lignende tjenester i andre land har gjort det. 

Gründerduoen oppdaget raskt at flere lignende tjenester hadde blitt store i utlandet, deriblant polske Docplanner og franske Doctorlib. 

Tjenestene hadde imidlertid ganske forskjellige forretningsmodeller:

– Så lagde vi en power point og ringte noen «family, fools and friend», sier han spøkefullt. 

Deretter hentet de et lite beløp slik at Søraas i tillegg til Kristiansen kunne jobbe med selskapet på fulltid. 

Ny forretningsmodell

Arbeidet de siste to årene har dermed gått til å gjøre Legelisten.no til mer enn «bare» en vurderings-plattform. 

– Vi har gått fra å være en ren vurderings-tjeneste til også å bli en bookings-tjeneste, lignende Hotels.com. Det siste vi gjorde var altså å lansere timebestilling. Poenget er å gjøre det lettere for folk å finne pris, tilgjengelighet og andre pasienters tilbakemeldinger slik at man får et komplett bilde av helsetjenestene. 

Ambisjonen er at tannklinikkene og etterhvert flere andre helsetjeneste-kategorier skal kunne benytte Legelisten som en plattform der de kan tilby ledige timer. Per i dag bruker tannleger og andre private helsetjenester penger på markedsføring gjennom for eksempel Google og Meta. 

Per nå er det rundt 20 private klinikker som benytter seg av tjenesten. 

– Målet er at det skal bli like enkelt å bestille helsetjenester som å kjøpe et par gummistøvler på Finn.no. 

Lanseringen innebærer samarbeid og dialog med de ulike helse-aktørene som tidligere kun ble vurdert på deres sider. 

– Vi måtte komme i dialog med aktørene, og finne ut av hva som kunne funke for dem. 

– Hvordan var det å skulle komme i dialog med nettopp disse da?

– Det har alltid vært et mindretall som har vært skeptiske blant fastlegene. Noen har vært positive, de fleste har vært nøytrale, eller ikke brydd seg, og noen få har vært negative. På tannlege-siden har det vært flere positive. De er nok mer vant til å markedsføre tjenestene sine. Det samme gjelder andre legespesialister, kiropraktorer og psykologer. De som er offentlig ansatt eller finansierte trenger ikke å markedsføre tjenestene sine.

Her er selskapene Startuplab går inn i denne våren