Tre av fire svarer de ikke har behov for kongstanken bak PSD2-direktivet. 

Lørdag 14. september skulle være en merkedag i bankhistorien, da trer det nye betalingstjenestedirektivet fra EU i full kraft. I hvert fall på papiret. En ny rapport påpeker at PSD2 har vært den store "snakkisen" i snart to år, men at det enn så lenge ikke har resultert i så mye mer enn begrenset datautveksling av kontoinformasjon.

"Bankene hevder at de med dette setter kunden i høysete, men vår undersøkelse viser at folk flest ikke bryr seg om å holde oversikt over kontoer hos andre banker", heter det i rapporten levert av Cicero Consulting.

Folket har nemlig talt: Hele tre av fire nordmenn svarer at de ikke trenger noe slikt.

Det er imidlertid ikke så rart at kundene ikke ser den helt store verdien, ifølge analysesjef Stefan Astroza, med tanke på at vi nordmenn i gjennomsnitt har 1,9 bankforbindelser.

"Når kongstanken bak PSD2-direktivet gir begrenset nytteverdi, tyder ting på at bankene ikke løser kundens problemer i hverdagen", heter det videre.

To banker leder an i kappløpet

Rapporten avslører videre "store hull i bankenes tjenestespekter". I analysen av ti "verdiøkende tjenester", enten som en direkte konsekvens av PSD2 eller øvrige tjenester som vil kunne gjøre sluttbrukerens hverdag enklere, leder to aktører an i det norske kappløpet: Danske Bank og Sbanken.

Disse fikk en score på 4 av 10.

"Det at de beste aktørene kun har fire av ti verdiøkende tjenester sier mye om resten av utvalget, men det viser også av disse har en lang vei å gå", heter det i rapporten. 

Sbanken tjuvstartet i fjor høst PSD2-implementeringen, og rapporten trekker blant annet frem bankens integrasjon mot et tosifret antall banker samt Lånekassen. Sbanken får også pluss for å kategorisere transaksjoner automatisk og for å ha inngått et open banking-samarbeid med fintech-selskapet Zeipt.

Danske Bank får poeng for tilsvarende, i tillegg til sitt samarbeid med Nordic API Gateway og Minna Technologies.

– På en strategisk reise

Foruten å ha publisert lovpålagte APIer, forteller Knut Anders Wangen, kommersiell direktør i Danske Bank, hva de har brukt tiden på - siden januar i fjor da PSD2-regelverket første gang ble effektuert blant medlemsstatene i EU.

– Vi har jobbet med å bli teknisk klare, herunder byttet ut mobilbanken vår slik at den er rigget for fremtiden. Vi har også utviklet en ny bedriftsbank, også rigget for fremtiden. Vi er nå på en strategisk reise som handler om å finne ut av hvordan vi skal bruke mulighetsrommet som nå åpner seg opp ved å bli en mer åpen bank, sier han og fortsetter:

– Vi skal også se på nye inntektskilder som følge av dette. Den strategiske modenheten har startet, men vi er fremdeles i vurderingsfasen. Det gjelder også det organisatoriske, sier han og understreker:

– Å endre en 200 år gammel bank er vanskelig. Det er mulig, men det tar lenger tid enn et halvannet år, sier Wangen, tidligere Mobile Pay-sjef. 

"Gull og grønne skoger"

Rapporten avdekker videre at det ikke er lett å være et fintech-selskap: Små selskaper sliter med å få fotfeste blant banklojale nordmenn, viser undersøkelsen.

Astroza viser her til at kun 6 prosent av de spurte, har tillit til at oppstartsselskaper kan tilby en oversikt over alle kontoer på tvers banker. Til sammenligning har 46 prosent tillit til bankene i samme tilfelle. 27 prosent stoler på Vipps.

Tallene viser også at kun 2 prosent bruker uavhengige apper for å styre privatøkonomien.

– Hvem har grunn til å være bekymret? 

– Små selskaper som skal hjelpe bankene å bli bedre, de kan vente seg gull og grønne skoger fordi bankene trenger hjelp til å bli bedre. Andre fintech-selskaper som prøver å utfordre de etablerte, innser kanskje nå at det ikke nytter å gå i strupen på Vipps eller DNB, sier Astroza. 

Kristian Enger, konserndirektør i Itera, mener samarbeid er veien å gå:

– Bankene er store, de har kundemassen, kapital og merkevaren. Fintech-selskapene har tempoet.