Denne uken ble de nye tiltakene fra Innovasjon Norge offentliggjort, med mer penger, og flere tilskudd rettet mot oppstarts- og vekst-bedrifter.
Et av selskapene som tidligere har «falt mellom stolene» er Inzpire.me. Nå er gründer Marie Mostad positiv til de nye tiltakene.
– Det virker som de har åpnet opp litt på kravene, og det gjør at det nå er en dør som er åpen for oss vekstselskaper, sier Mostad.
– Tonen på det som skrives viser at man favner alt fra tidlig markedsavklaring, til vekstselskaper og til og med store selskaper med egne innovative prosjekter.
Hun er spesielt optimistisk til «ekstraordinært innovasjonstilskudd» og fjerning av kravet om eksterne investorer for å få innovasjonslån og oppstartslån. Dessuten får man nå kombinere eksempelvis kommersialiseringstilskudd med lån.
– En utfordring med virkemidlene tidligere har vært kravet om kapital fra en ny investor. Og da havner vi tilbake på det at det nå er tørke i kapitalmarkedet, påpeker Mostad.
Vanskelig virkemiddelapparat
I fjor forsøkte Inzpire.me å ta opp et oppstartslån hos Innovasjon Norge, men møtte motgang. Mostad forteller at de ønsket å utsette kapitalinnhentingen i noen måneder, og håpet at et lån skulle gjøre det mulig.
– Vi ville ha kortsiktig likviditet, slik at vi kunne «gønne» på til vi skulle hente penger.
Men så lett var det ikke.
– Vi fikk avslag av to grunner. For det første hadde vi tre år tidligere fått markedsavklaringstilskudd, og da kunne vi ikke benytte oss av oppstartslån. I tillegg var det krav om å ha med en ny, ekstern investor på andre lån, da mistet det meningen for oss.
– Det var litt spesielt at en av grunnene var dette med markedsavklaringstilskudd. Jeg vil være overrasket om det er noen startups som ikke har vært innom virkemidlene hos Innovasjon Norge. Det er «startup 101». Det første du gjør som startup, er å søke markedsavklaring- og kommersialiseringstilskudd. Og da lurer jeg litt på hvem oppstartslånet er beregnet på, hvis man ikke kan ha søkt før.
I tillegg til færre krav om eksterne investorer, er hun veldig positiv til at det nå er mulig å kombinere flere tjenester.
– Når det nå er tørke i kapitalmarkedet, vil det bli svært utfordrende om man måtte ha investor i tillegg, sier hun og påpeker at det ikke er Innovasjon Norges jobb å stimulere kapitalmarkedet.
– Det er andre instanser, som Investinor, gode på. Slik jeg ser det er hovedmisjonen til Innovasjon Norge å utsette finansieringsrunder for selskaper med vekstpotensial, og sørge for at de holder fart.
Permittering eller overlevelse
Inzpire.me var blant dem som fort måtte ty til permitteringer, til tross for optimisme da krisen først traff.
– Vi ville være på den sikre siden. Vi så at den veksten vi hadde i januar og februar, kom vi ikke til å få i mars. Vi så det det på topplinja tidlig og følte det var fornuftig da, sier hun og legger til:
– Det ville vært dumt å risikere selskapets overlevelse for å la være å permittere.
Permitteringene gjør at Mostad ønsker seg den danske modellen. Der har de løst permitteringsproblematikken slik at hvis bedriften har mulighet til å holde hjulene i gang, men ikke har midler til lønn, kan dagpengene overføres til bedriftene slik at de ansatte kan være på jobb.
– Det mangler ikke på oppgaver hos oss. Og vi snur oss rundt og ser nye behov i markedet. Og det er fundamentale forskjeller mellom oss og en frisør, som nå ikke kan klippe hår. Vi har andre oppgaver som kan gjøres, og hver ansatt skaper stor verdi. Men det er selvfølgelig vondt når de ansatte sier de kan bidra, og jeg som arbeidsgiver må si nei.
Mostad mener dermed at skattepengene blir brukt feil.
– Pengene brukes på å holde folk borte fra jobb heller enn verdiskapning. Hvis Norge hadde gått for den danske modellen, kunne vi ha hatt hele teamet vårt med, til samme pris som må betales nå.
0 - 18 måneder
Mostad mener det også er viktig at de nye tiltakene ikke blir en livbøye for «skip med rustent skrog».
– Dette må hjelpe de som har stor fart, og sørge for at de ikke må sakke farten. Når dette jordskjelvet kom hadde de fleste startups en runway på 0–18 måneder, og det er jo enormt stor forskjell på hvor man er. Hvis vi antar at verden ikke blir normal før 2021, vil det si at mange vil ha behov for å utsette finansieringsrunden sin i åtte måneder.
– Det handler jo ikke om at man ikke tåler en krise og ikke er robust. Men det er rett og slett mindre vekstverktøy tilgjengelig.
Identitetskrisen
Men hun mener kombinasjonen av de nye tjenestene, og oppmerksomheten rundt oppstartsmiljøet, vil hjelpe fremover.
– Det virker som man nå har skjønt at det er et segment som heter «vekstselskaper» som til nå har falt mellom stolene.
– I Norge har vi vært veldig gode på å trykke på bremsen, permittere folk, og hjelpe selskaper inn i skallet. Men for startups og vekstselskaper er ikke dette naturlig. Vi må trykke på gassen nå, og komme oss igjennom det.
– Jeg opplever at det nå er en identitetskrise i startup-segmentet, hvor det virker som folk ikke helt har forstått hva et vekstselskap er og hvorfor det er så viktig at de får fortsette å vokse nå, sier hun, og viser til at politikere gjerne skjærer små- og mellomstore bedrifter og startups over samme kam.
– Og det er jo helt feil.
Mangler Spotify
Historien hadde vært en hele annen, tror Mostad, derom man hadde flere gode eksempler å vise frem.
– Vi har ingen Spotify, Skype eller Zendesk. Noen vi kan vise til, slik at de som ikke har hodet i oppstartsbobla kan si «åja, sånne selskaper ja», sier hun og legger til:
– Det er synd om vi skal få en wakeup fordi vi drepte alle vekstselskaper, og tenkte «vi burde gjort noe der», sier hun og legger til:
– Gode selskaper vil overleve dette. Gode gründere og gode produkter vil alltid kunne hente penger. Men nå er det annerledes. Derfor bør man se til andre land, og hvordan de er flinke til å stimulere miljøene.
