Jakten på biotek-gullet: Slik investerer du i startups som bare eksperter og de nærmeste har hørt om
– Å peke ut neste biotek-suksess kan være en utfordring. Men det er mulig, mener daglig leder i tidligfasefondet Radforsk, Jónas Einarsson. Men han presiserer at det ikke er alle forunt å komme inn.
Tanken om å bli rik engleinvestor på medisinsk bioteknologi er fristende for mange, og denne høsten har Vaccibody ledet an som det nye store eventyret. I en annen artikkel her på Shifter forteller Hadean Ventures-analytiker Markus Dietrich at den beste strategien er å ta direkte kontakt med miljøer hvor slike selskaper spinner ut fra.
Et av disse stedene er miljøet rundt Radiumhospitalet. Her er tidligfasefondet Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, Radforsk, en sentral aktør. Fondet har løftet frem ikke bare Vaccibody, men også et selskap som Algeta. De har for tiden 13 selskaper i porteføljen. Fokuset er på nye legemidler og diagnostikk rettet mot behandling av kreft. De spesialiteter seg på immunterapi, personlig medisin og radioaktive legemidler.
Stor interesse
Daglig leder Jónas Einarsson forteller at de får flere henvendelser fra engleinvestorer som vil satse.
– Interessen er stor. Gjennom podcasten Radium omtaler vi noen ganger selskaper som er i veldig tidlig fase, og da får vi spørsmål relatert til dette.
Han forklarer at Radforsk ofte er involvert i å sette opp selskapet fra begynnelsen, og at de ofte finansierer selskapet gjennom den første fasen sammen med gründerne.
– Vi gjør dette samtidig som vi blir enig om hva vi skal gjøre og hva vi skal utvikle. Vi henvender oss utad til andre eksterne investorer etter dette, forteller Einarsson, som selv har bakgrunn som helsesjef og allmennpraktiserende lege.
Høy inngangsbillett
Fondet ser i de fleste tilfeller etter investorer som kan gå inn med mer 100 000 euro, spesielt om de skal hente inn tre millioner og oppover. Årsakene er flere. Et av dem er behovet om å forholde seg til så få personer som mulig.
– I et helt nytt spennende selskap med stor risiko og usikkerhet, er det veldig mange viktige avgjørelser som må tas, og skal vi ha 30 til 40 aksjonærer i denne fasen, blir det veldig utfordrende. Da er det enklere å forholde seg til et engelinvestornettverk, sier Einarson.
Han legger til at selv om de har en minstetegning på 100 000 euro, er det lov å prøve å tegne for et mindre beløp, men da er muligheten for å få tilslag også mindre.
De tre F-ene
De englenettverkene som kommer til Radforsk, investerer gjerne i forskjellige type sektorer og sitter gjerne i kontorfellesskap og er vant til å investere sammen.
– Det finnes noen slike nettverk i Oslo, Bergen og andre steder, noe som gjør det litt lettere for oss. Om vi skal gjøre en emisjon så kan vi treffe fem eller ti investorer på en gang, i stedet for å ta en investor av gangen.
Er ønsket å gå inn svært tidlig rundt tidspunktet som selskapet blir stiftet, bør en nesten kjenne personene som stifter selskapet for å kunne skyte inn kapital.
– Vi går ikke offentlig ut eller bruker tilretteleggere før i senere investeringsrunder.
Dersom gründere har bruk for ekstern kapital opp mot en million i en ekstremt tidlig fase, så er det det de tre F-ene (Fools, Friends and Family) som er aktuelle kilder.
– Det er nok noen som gjør dette, men da gjennom eget nettverk. Da handler det om hvem en kjenner.
Skyhøy belønning
Utviklingen av legemidler går igjennom flere faser. Her skiller en på pre-klinisk fase og klinisk fase. Forskjellen mellom pre-klinisk og klinisk fase, er at i den pre-kliniske fasen testes legemiddelkandidaten i laboratoriet og i dyreforsøk, mens i den kliniske fasen testes legemiddelet på mennesker (se faktaboks). Om en får muligheten til å gå inn i en biotek-startup som utvikler en legemiddelkandidat, bør en gå inn før eller etter den pre-kliniske fasen?
– Det avhenger av hvordan en ønsker å balansere risiko og belønning. Jo tidligere en går inn desto større er risikoen, men belønningen er skyhøy om en lykkes. Noen ganger har vi lykkes ved å gå inn veldig tidlig, og uten å ha investert veldig store beløp. Vi har endt opp med selskaper som Vaccibody og som Algeta i sin tid, forklarer Einarsson.
Legen mener det er svært viktig å ha den lange tidshorisonten i legemiddelutvikling i bakhodet når en gjør investeringer.
– En må være klar over at det tok Vaccibody ti år fra selskapet ble startet frem til i dag, og de kom overraskende tidlig frem til en slik avtale som de fikk med Genentech til en verdi av 6,7 milliarder kroner.
Vanskelig vitenskap
Avtalen som Einarson refererer til, er en global linsens- og samarbeidsavtale som muliggjør utviklingen av selskapets vaksineportefølje.
– For en mer type lekmanninvestor så er det vanskelig å gå inn å forstå teknologien bak legemiddelkandidaten. Samtidig bør selskapet være i stand til å forklare logikken, om hvorfor de tror teknologien skal fungere.
Med andre ord er det et godt tegn om selskapet kan forklare det uløste problemet og selve løsningen. Einarson har også et annet poeng som kan være med på å redusere risiko.
– Når det gjelder legemiddelfasene så tilstreber vi oss at vi skal være så nært klinisk fase som mulig, eller i den kliniske fasen, før vi går ut og henter inn eksterne penger. Den største risikoen er overgangen fra dyreforsøk til forsøk hos mennesket.
Ikke pensjonssparing
Selv om det er gjennomført dyreforsøk på for eksempel mus eller gris i en pre-klinisk fase, så er det forskjell på de biologiske systemene hos dyr og mennesker. Spesielt om selskapet retter seg mot kreft og immunterapi.
– Vi har teorier om hvordan det fungerer, men vi vet ikke hvordan det vil fungere i mennesker, før vi har testet det ut i kliniske forsøk.
Så om ønsket er redusert risiko, er det en god idé å se etter selskap som har gjort ferdig hele den pre-kliniske pakken og gjort klar til å teste legemiddelet på mennesker.
Først når et medisinsk biotek-selskap er ferdig med den pre-kliniske fasen, er de i den reelle startfasen. For de som er mer risikoavers kan en avvente til de første dataene fra de første kliniske studiene (fase I studier, se faktaboks) kommer.
– Får en bekreftelse på at legemiddelkandidaten fungerer som tenkt hos mennesker, så er sjansen for at legemidlet vil bli godkjent større. Om jeg var lekmann, så ville jeg tenkt at dette er penger jeg har råd til å tape. En setter ikke pensjonen i denne typer aksjer, understreker han.
Investerer i mennesker
For de som har tenkt å investere i medisinsk biotek, når bør varsellampene lyse?
– Om en selv ikke har gode kunnskaper om legemiddelutvikling, så må en få hjelp til å tolke de dataene som kommer. Alt det vi gjør er drevet av data. En bør ha noen som en kan alliere seg med og som kan gjøre en viss vurdering av teknologien. Det er det veldig vanskelig for en lekmann å gjøre dette, poengterer Einarson.
En alternativ strategi er å tenke at du investerer i menneskene bak selskapene, som gründerne bak Algeta, Nordic Nanovector og Oncoinvent, Roy Larsen og Øyvind Bruland.
– Om en kjenner dem, så investerer en fordi disse har fått en ny idé.
Einarson understreker på ny at investeringer i medisinsk bioteknologi har en høy risiko og en stor belønning om en lykkes.
– Tidshorisonten er også lang. Om noen på min alder setter penger i et nytt selskap er det for barnebarna, sier han med en humoristisk tone, før han legger til:
– Jeg har holdt på med dette i 20 år og kan si at om Radforsk skulle tape noen av pengene som vi har investert, vil de gå til veldig god kreftforskning. Det er for meg en veldig stor drivkraft.
