Johan Brand

Gründer av Kahoot og partner i We Are Human

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om aksjer og børs, det er ikke mitt fagområde, men denne gangen baserer jeg inntrykket mitt på Kahoot - som initiativtaker, medgründer, tidligere CEO og ansvarlig for det strategiske fundamentet som selskapet nå bygges videre på. Når jeg bruker dette som min referanse, blir jeg ikke alltid like imponert over analysene som kommer frem i media.

Analytiker Kristian Mørk Spetalen i Arctic Securities sa for eksempel følgende til Finansavisen nå nylig:

«Chegg er et fjernarbeidsverktøy, og ikke et klasseromsverktøy som Kahoot først var ment som, men som i ettertid viste seg å virke remote i tillegg. At Kahoot også løfter guidingen på Clever, viser at avlesningen mot Chegg var dårlig.»

For meg som har vært med å bygge opp Kahoot, er det et snodig utsagn. For dette er ikke bare en svak analyse, men direkte feilinformasjon.

Kahoot ble jo bygget på en inkluderende designstrategi. Metoden har riktignok fått lite oppmerksomhet i Norge, så begrepet sier neppe analytikerne så mye, men det har altså vært avgjørende for Kahoots suksess. Det er også en av de viktigste grunnene til at selskapet var rustet for hjemmeundervisning, og dermed opplevde en ekstrem vekst under korona-nedstengningen.

Nordmenn glemmer at Kahoot var like britisk som norsk: Slik var London avgjørende for den globale suksessen

Enkelt forklart handler strategien om å adressere et større potensielt marked ved å inkludere flere kundesegmenter. Du designer produktet for endring, ved å ta hensyn til scenarioer som gjelder i øyeblikket, men også ta høyde for mange andre muligheter senere. Som for eksempel å gjøre produktet tilgjengelig for elever hjemme, så de kan delta i klasseaktiviteter. Inkluderende og relevant for å vinne utdanningsmarkedet, men det har også vist seg særs smart for å redusere selskapsrisiko når primærmarkedet stenger ned, i dette tilfellet den fysiske undervisningen.

Ved å adressere mangfoldet øker man markedspotensialet. Vi oppdaget ganske tidlig den fantastiske muligheten for organisk vekst gjennom nettverkseffekten som oppstod da klasserom spilte mot klasserom. Det pedagogiske rasjonalet var at elever lærer bedre ved å spille mot elever i andre regioner og kulturer, men at det også bygget samhold på skolen ved å gjøre om klasserom til konkurrenter i læringsleken innad på skolen. Businessmessig har det vist seg at det var smart for spredningen og valideringen av Kahoot.

Pandemisituasjonen er et av de beste eksemplene på hvorfor en inkluderende designstrategi er en meget god forretningsstrategi. Kall det gjerne et «unfair advantage».

Det er altså ikke slik analytikeren sier, at Kahoot i ettertid har vist seg å fungere «remote». Produktet ble designet fra dag en for at elever som ikke trengte være i klasserom for å delta. Det ble designet for at klasser kunne spille mot klasser via Skype, Zoom og andre tjenester. At produktet var laget slik at elever og lærere koblet seg opp og hadde «remote sessions» samtidig som de var fysisk sammen, var et unikt fortrinn vi hadde.

Faktisk vurderte vi å kjøpe videoselskapet Whereby som det nå heter for å inkluderere video som en integrert del av plattformen – noe vi kanskje burde gjort, med tanke på utviklingen nå i ettertid.

Slik tenkte de da de bygget Kahoots merkevare

Man skal vegre seg for å komme med analyser av et selskap man selv har vært med å gründe og har vært sjef for i mange år. I og med at jeg også fortsatt eier en del aksjer i selskapet, er jeg også inhabil så det holder. Men en av de få gangene jeg har svart på om jeg ville anbefalt å å kjøpe Kahoot-aksjer, var da jeg ble spurt i tiden etter mars 2020, da aksjekursene raste nedover mens verden stengte ned. Jeg visste jo at Kahoot var designet for nettopp et slikt scenario. Ikke global nedstengning selvfølgelig, men for at en eller alle elever kunne lære fra andre steder enn klasserommet på grunn av en eller annen uforutsett hendelse, eller rett og slett også på grunn av den voksende trenden med «remote learning».

Det skrives mange analyser om Kahoot i dagens markedet, mye på områder jeg ikke er kompetent på. Men når det gjelder underliggende produkt, merkevare og strategi så er analysene generelt svake, med en ekstremt forenklet og overfladisk tilnærming. Grunnleggende strategier er ikke tilfeldigheter. Når det er sagt er jeg enig i den delen av analysen som sier at Kahoot nå ut av pandemien er mindre utsatt enn andre «remote first» produkter, nettopp på grunn av fleksibiliteten ved inkluderende design.

Inkluderende design er frem til nå en forholdsvis ukjent tilnærming, og derfor som sagt et «unfair advantage», men som med alle gode strategier tror jeg det blir standard hos alle med tiden. Med klimaendringer og store sosiale endringer i samfunnet er det mer relevant enn noen gang å ta høyde for risiko og samtidig se muligheter.

Innlegget er en utvidet utgave av en tidligere post på Johan Brands LinkedIn-profil. Og for ordens skyld: Johan Brand er også en av investorene i Shifter.