Kartlagt: Slik ble staten eier i Remarkable, Strise, Sanity, Safetywing og Firi

Midlene i den såkalte presåkornordningen  under Investinor (se faktaboks) er fullt investert og begynner å bli klar for å høstes. 

Shifter har nå kartlagt skjebnen til store deler av porteføljen som består av alle mulige startups. 

I en serie med artikler skal vi sette lys på hvordan presåkorn-midlene er forvaltet, hva som er kommet ut av dem og hvorvidt startupmiljøet trenger mer av det samme. 

Utløst én milliard i investeringer

Man startet forsiktig. I den aller første runden ble det tildelt 40 millioner kroner til forvaltere for å investere i startups. Senere ble bevilgningen økt, og da ordningen ble flyttet til Investinor som fikk et nytt mandat, var det investert nærmere 290 millioner kroner. 

Da Investinor gjorde en gjennomgang av porteføljen høsten 2023, ble det klart at de 290 millionene hadde utløst over en milliard i kapital til selskapene. For det offentlige var resultatet alene nok til å rettferdiggjøre pengebruken. 

Men i tillegg sitter Investinor igjen med en årlig internrentabilitet på 10,6 prosent basert på dagens verdier, som er innenfor normalen for tidlig fase i perioden. 

Kartlagt 180 selskaper

Totalt og frem til de aller siste investeringene i 2023, er det investert i 264 selskaper. Flere av dem har vokst seg store også, helt i tråd med statistiske estimater slik man for eksempel får ut av VC-miljøets favoritt «power law» som kort fortalt handler om at noen veldig få står for nesten hele avkastningen i en portefølje med mange investeringer. 

Shifter har gått gjennom skjebnen til over 180 av selskapene som ble investert i frem til 2020. 

På listen under har vi hentet ut de ti som per i dag kan sies å ut ha kommet lengst og som ikke er solgt (journ. merk: to av disse selskapene er blitt børsnotert og er trolig ikke en del av porteføljen i dag. Shifter har ikke detaljert oversikt over exiter). 

Flere av navnene har gitt investorene god gevinst på papiret. I fjor høst var for eksempel Remarkable-investeringen 171 ganger mer verdt enn inngangsprisen.  Verdiene svinger mye for tiden, men i fjor lå det an til over 10x på investeringene i Strise, Safetywing, Firi og Sanity også. 

Fadum er veldig godt fornøyd med resultatene så langt. 

– Forvalterne fortjener en klapp på skulderen. Vi har noen virkelige innertiere på listen. Samtidig synes jeg det er et for stort fokus på enhjørninger. Mange av selskapene har gjort det bra uten å bli globale vekstmaskiner, sier hun.

Ber forvalterne se etter exit-muligheter

– Exit er gradvis blitt et tema vi snakker om på samlingene våre. Kapitalen som eventuelt kommer tilbake går da inn i det nye fond-i-fondsmandatet, sier hun. 

En avkastning på 3-400 prosent, slik enkelte av forvalterne sitter igjen med i noen av exitene, er kanskje ikke nok til å redde en helt portefølje, men nok til å forsvare investeringen for Investinor. 

– Vi må ikke ha tigangeren for å være fornøyde. Gode bedrifter som vokser og skaper gode arbeidsplasser og teknologi, er også bra, sier hun. 

En betydelig del av porteføljen har, også i tråd med statistikken, gått under, eller bare stoppet å vokse.

– Det var en del selskaper som slet under pandemien, kanskje særlig innen reiseliv og slike ting. Og nå krever investorene mer før de bidrar med ny kapital, og det tærer jo på. Samtidig er det ingen dramatikk i at dette skjer over en periode på åtte år, sier Fadum. 

Ble anbefalt å spisse

Fadum forteller at ikke alle forvaltningsmiljøene som søkte om midler fikk, og det var også forskjeller i tildelte summer. Noen av miljøene forvalter fortsatt kun et par millioner kroner av ordningen, mens andre kan sitte på større summer. 

Likevel var det nettopp det siste punktet Menon trakk frem da konsulentene gjorde en vurdering av ordningen tilbake i 2019. Konklusjonen fra den gangen var klar: Midlene måtte ikke strykes for tynt utover.

Det har man tatt innover seg i Investinor. 

– Det var ikke overraskende at det var anbefalingen deres, men at de var så veldig tydelige på det, overgikk forventningene våre, sier Fadum i dag. 

Da Investinors nye mandat ble klart, skulle det investeres via en såkalt fond-i-fond-strategi, og gjerne i etablerte forvaltningsmiljøer så vel som i «førstereis-fond».

Av de 30 miljøene som har forvaltet presåkornmidler, eksisterer 28 fortsatt, og flere har etablert fondsforvalter. Noen få har hentet flere etterfølgende fond fra eksterne investorer også, som for eksempel Skyfall og Kongsberg Innovasjon. 

Fadum hadde håpet på flere. 

– Jeg hadde trodd at flere av miljøene fra ordningen ville ha startet med fond-i-fond nå. Det har egentlig gått saktere enn jeg forventet. Samtidig har jeg forståelse for at det er veldig krevende å drive både inkubator og fondsforvaltning, sier hun.

Mindre til presåkorn

Investinor har de siste årene fått 150 mill til Fond-ifond og matche-mandatet. Dette er midler som spres på fond som investerer i mer enn bare presåkorn, slik at det er noe mindre oksygen i tidlig fase-bålet for tiden.

Fadum ønsker seg ikke en ny omgang med presåkorn-ordningen, men er tydelig på at Investinor gjerne skulle holdt investeringstakten oppe. 

– De mandatene vi har fungerer godt, de er komplementære og utfyller hverandre. Vi kunne gjort mer med mer kapital, sier hun.