Klimaforskeren som ble investor-snakkis på rekordtid

Simon Risanger forelsket seg etter hvert i forskning. Under studiene hadde det alltid vært et korrekt svar i oppgaver og på eksamen, men under arbeidet med mastergraden i energi og miljø ved NTNU, erfarte Risanger det motsatte. 

Han kunne jo faktisk forsøke å løse viktige problemer ingen hadde svaret på, attpåtil med kul teknologi. 

Risanger tok senere en doktorgrad i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, der han forsket på kraftsystemer.

Siste punktum i en avhandling om nettopp integrering av fornybar energi, ble satt i 2021, og året etter etablerte Risanger, sammen med Markus Löschenbrand, Versiro. 

Nå er de fire på teamet. 

– Vi begynte å snakke med industrien mens vi ennå var forskere, og da fikk vi det helt klart for oss hva problemet var, sier Risanger. 

Han viser til store endringer i kraftmarkedet da fossile brensler med stor fleksibilitet, skal fases ut med fornybare kraftkilder som sol og vind i stor skala.

Disse kan følgelig ikke levere kraft med samme forutsigbarhet. 

– Det finnes gode datadrevne verktøy helt frem til dagen før. Historisk har det gått fint, fordi kraftprodusentene har operert med et veldig mekanisk system, sier Risanger. 

– Men med kraftkilder som sol og vind kan du ende opp med å måtte gjøre store og små endringer veldig kjapt - og i sanntid. 

– Vi har bevist verdiforslaget 

Versiro bruker kunstig intelligens til å hjelpe produsentene med å ta bedre beslutninger om hvordan de best kan håndtere og selge energien - fra dag til dag. 

– Vår oppgave er ikke å ta over jobben til en produksjonsplanlegger, men å gjøre den enklere ved å gi dem gode analyser til bruk som besluttningsstøtte. 

Selskapet har i dag fire av de største kraftprodusentene i Norge på kundelista. Nå er gründerne i sluttfasen av en ny emisjonsrunde, øremerket internasjonal ekspansjon. 

I dag eier Risanger og medgründer Löschenbrand 36,4 prosent hver. Øvrige aksjonærer er NTNU Technology Transfer AS og ansatte. 

– Vi har bevist verdiforslaget her hjemme, og det er veldig konkret: Du klarer å operere bedre med Versiro enn uten, sier Risanger og legger til: 

– Vi har med andre ord noen veldig gode referanse-case når vi nå skal til Sverige, Danmark og Tyskland. Norge har jo et veldig positivt rykte som et foregangsland innenfor energi.

– Ville løse et problem ingen hadde svaret på

Risanger trekker også frem timingen som særlig heldig for videre vekst. Innen 2030 er målsetningen i mange europeisk land å triple produksjon fraforbybar energi. 

– Men det er alltid noen humper du må over, sier gründeren og forteller: 

– Som startup er vi jo alltid i en underdog-posisjon, samtidig som vi prøver å innovere i en bransje der det er store inngangsbarrierer. Vi snakker jo om kritisk infrastruktur, så vi må være sikre på at dette fungerer skikkelig. 

Det har ifølge Risanger også vært en bratt læringskurve fra å være forsker til å bli gründer. 

– Vi gikk fra å være eksperter innenfor et ekstremt begrenset felt, til å bli kastet ut i et stort og ukjent område. Vi visste jo ingenting om selskapsbygging. 

Forskere tar kontakt 

Risanger drar likevel flere paralleller mellom rollene. 

– Jeg valgte jo å skrive en doktorgrad fordi jeg ville løse et problem ingen hadde svaret på. Det er akkurat det samme du gjør som gründer, bare at målet ditt er litt annerledes. Du prøver å få den anvendt, sier han. 

– Som forsker ønsker du også at forskningen din skal ha impact, og det samme gjelder i en startup. Vi identifiserte et problem og sonderte markedet, men var ikke fornøyde med løsningene som allerede var der ute. Da måtte vi gjøre jobben selv. 

– Så flere forskere burde hive seg ut i det, mener du?

– Ja, hvis du har samme motivasjon som meg og min medgründer, som handler om å løse et problem. Etter at vi startet har jeg vært i dialog med flere som ønsker å spinne ut.