Kredd-gründerne Andreas Talseth (t.v.) og Knut Magnus U. Jacobsen brukte mesteparten av 2020 på en totaloppgradering av plattformen.
Kredd-gründerne Andreas Talseth (t.v.) og Knut Magnus U. Jacobsen brukte mesteparten av 2020 på en totaloppgradering av plattformen.

Kredd vil gjøre det like raskt å refinansiere lån som å bytte mobiloperatør

Å drive med folkefinansiering av privatlån under pandemien var vanskelig. Kredd satte virksomheten på pause og gikk i utviklermodus. Nå er selskapet tilbake med en totaloppgradert plattform og det sjefen Andreas Talseth kaller en «refinansieringsmaskin».

Publisert

– Vi har utviklet en teknologi som vi skal bruke både for crowdfunding og i samarbeid med et utvalg av banker. Vi har automatisert veldig mye av de manuelle prosessene som ligger i en lånesøknad i dag, forteller Kredd-sjefen.

Målet for Kredd er at det skal ta omtrent like lang tid å søke om et refinansieringslån hos dem, som det tar å bytte strømselskap eller mobiloperatør.

– Tidligere fungerte forbrukslånsmarkedet litt på den måten. Det var en enkel kredittsjekk – manglet du betalingsanmerkninger og hadde over 200.000 kroner i nettoinntekt, fikk du som regel låne penger. Automatisert og enkelt, forklarer Talseth.

– Så kom Finanstilsynet og Finansdepartement på banen, og innførte en rekke momenter som tvang bankene til mange manuelle prosesser for å sjekke om det kundene sa, faktisk var riktig. I dag kan en vanlig lånesøknad ha opptil 30 felter du må fylle ut, deretter må banken sjekke at informasjonen faktisk stemmer i etterkant. Dette er lite brukervennlig for kunden og tidkrevende for banken.

Vi har snudd prosessen på hodet og kobler oss opp mot ulike datakilder og kartlegger all informasjon om kundens økonomi, sier han.

Får et bedre datagrunnlag

I stedet for å spørre om inntekt, boliglån og gjeld, henter Kredd data fra kilder som kartverket, løsøreregisteret, SBL, og gjeldsregisteret. Ifølge Talseth gir automatiseringen et bedre datagrunnlag, helt enkelt fordi folk har en tendens til å ikke huske å ta med all relevant informasjon.

Det eneste kunden trenger å gjøre, er å kontrollere at de innhentede tallene er korrekte, og legge til sin e-post.

– I vår, la oss kalle det «refinansieringsmaskin», får kunden et tilbud fra oss, der vi gjør det enkelt å bruke lånetilbudet slik du ønsker, ved kun et tastetrykk, enten det er å refinansiere de dyreste lånene eller spare mest penger. Man kan også selv velge hvilket lån som skal refinansieres. Så fort valget er gjort, tar vi oss av resten.

– Alt skjer helt sømløst og er klart i løpet av fire-fem minutter, forklarer Talseth.

Ble litt forelsket i den tekniske plattformen

Parallelt med utviklingen av den automatiserte søknadsprosessen har Kredd jobbet med to andre spor. På eiersiden har navn som Knut Kjær, Tore Myrholt og industriselskapet Pemko fått selskap av fintech-profilen Christoffer Hernæs, som rett før jul kom inn som eier og nytt styremedlem.

– Jeg er jo en veldig tilhenger av selskaper som evner å utnytte åpne API-er til å skape forretningsverdi. Kredd har bygget en lånesøknad basert på åpne datakilder, som automatiserer den prosessen i så stor grad det lar seg gjøre, sier Hernæs og legger til:

– Jeg ble litt forelsket i den tekniske plattformen og enkelheten i lånesøknaden.

Innleder samarbeid med Ikano

Men vel så viktig er det at Kredd i løpet av høsten har begynt å samarbeide med Ikano Bank om refinansieringslånene.

– Som regelverket er i dag, er det nesten ikke mulig å bli lønnsom på bare folkefinansiering av private lån. Funding-siden blir for vanskelig. Alternativet er å finne en annen finansieringskilde, sier Talseth, og legger til:

– Det er det vi har gjort. I Norge er det banker. De har konsesjon til å låne ut penger og har derfor ikke samme begrensninger.

Andreas Talseth.
Andreas Talseth.

Det har seg nemlig slik at om en person går direkte til Kredd og ber om å få ta opp et nytt folkefinansiert lån, er kravene veldig mye strengere enn om lånet skal refinansieres.

I praksis betyr det at den som ber om et nytt lån til åtte prosent rente, vil få avslag, mens den som ber om et refinansieringslån med den samme renten, kan få «ja» dersom søkeren får lavere totalkostnader.

– Det er bra med strenge krav. Det har blant annet gjort at vi stort sett har unngått tap på våre folkefinansierte lån, men vår avslagsrate blir veldig høy. Med Ikano-samarbeidet kan vi forholde oss litt friere til hvem vi låner ut penger til.

Vi tilbyr jo ikke bare en lånesøknad, men en oversikt over økonomien

Andreas Talseth, daglig leder i Kredd

– Per i dag får du ikke ta opp lån hos oss med mindre du har minst 25.000 kroner å refinansiere.

– Er dette en eksklusiv avtale med Ikano, eller har dere tenkt å tilby lån fra flere banker?

– Vi blir aldri en vanlig låneagent som kobler på 15 banker og 15 lånetilbud, fordi vi leverer teknologi. Søker du hos oss, er det en helt annen opplevelse enn hos en vanlig forbrukslånsbank, sier Talseth.

– Skal vi samarbeide med en bank, skal den ha det samme synet på markedet. Vi skal være like opptatt av å drive med forsvarlig utlånspraksis. Og de skal ha markedsledende renter. De skal være billigst, sier han.

Søker flere samarbeidspartnere

Det prinsippet gjør at Ikano Bank vil være Kredds samarbeidspartner på refinansiering. Så er målet å finne andre samarbeidspartnere til andre områder.

– Vi tilbyr jo ikke bare en lånesøknad, men en oversikt over økonomien. Det kan brukes til andre ting. Vi starter med usikret gjeld, men kommer til å bevege oss inn på andre produkter etter hvert, sier Talseth.

Følger en internasjonal trend

At Kredd nå utvider inntektskildene er for den nye deleieren Hernæs en logisk utvikling.

– Hvis du ser på noen av de store plattformene i USA og Storbritannia, som Zopa og Lending Club, som har drevet med dette en god stund, så har de også beveget seg mot en hybridmodell som kombinerer tradisjonell finansiering med folkefinansiering.

Han mener likevel at det er viktig å fortsette med folkefinansiering.

– Mye innen fintech er forbedringer av det eksisterende. Folkefinansiering er en av de få virkelige forretningsmodellinnovasjonene som finnes innenfor fintech. Så for meg, som er opptatt av nye forretningsmodeller, er folkefinansiering et veldig spennende område.