«Krig og pandemi: Dette bør du vite om hvordan de store krisene påvirker gründernes tilgang til kapital»

Fredrik Winther

Administrerende direktør i Katapult og partner i 2M2D

Første kvartal 2022 var det fjerde største kvartal for global venture-finansiert teknologiutvikling noen sinne, investeringssummene samlet var høyere enn i første kvartal året før, som igjen var en dobling fra første kvartal 2020, ifølge CBS insights. I Europa, som akkurat nå leder an i verden, var venture-investeringer i første kvartal på 27,5 milliarder Euro, og ligger høyere enn rekord- og pandemiåret 2021. Spørsmålet er om utviklingen vil fortsette.

Fordelingen av formue

Et tankeeksperiment er interessant i så måte.

Tenk deg at du går inn i et konferanserom med 100 personer. Du får øye på tyrkiske Sultan Kosen, verdens høyeste mann, i det han reiser seg og forlater rommet. Hva skjer da med gjennomsnittshøyden på konferansen? Den synker mindre enn en centimeter. Høyde er normalfordelt, og selv de mest abnorme unntakene gjør liten forskjell. Slik er det også normalt i aksjemarkedene. Med litt diversifisering så gjør et unntak liten forskjell i en portefølje.

I samme konferanse med 100 personer, så ser du også Mac Kenzie Scott, en av verdens rikeste kvinner. Hun forlater også rommet. Hva skjer da med gjennomsnittsformuen i rommet? Den synker normalt med over 99 prosent. Formue er ikke normaltfordelt. Det er heller ikke venture-investeringer.

«The Power Law»

Det siste eksempelet ligner også porteføljen i et klassisk venture-fond. Det er unntakene som skaper mest verdi, og i motsetning til andre investeringstrategier, så er det unntakene som bærer resultatene.

Sånn sett passer bildet godt for å forstå hvorfor venture vokser. Det er et kalkulert spill om “outliers” og unntak. Aller helst enhjørninger - derfor også “the hype” - som gir brorparten av inntektene, og potensielt mest impact. I klassisk venture, i motsetning til andre aktivaklasser, er det normalt at en stor andel investeringer mislykkes, en stor andel som går ok, og noen få som lykkes skikkelig. Det er de siste som drar oppsiden, og gjør hele forskjellen. Nedsiden er begrenset til investert kapital, mens oppsiden begrenses av fantasi og evnen til å forutsi hvilke problemer som kan løses - og av høyst reelle enhjørninger.

Denne skjevfordelingen er også en vanlig beskrivelse av “The Power Law”, forøvrig veldig godt beskrevet i The Economist-journalist Sebastien Mullabys siste bok med samme navn. En solid fortelling om de siste tiårenes teknologiutvikling og disrupsjon, og hvorfor venture er driveren i teknologiutvikling globalt.

Kort sagt, investerer du i tidligfase i 100 teknologioppstarter, så holder det at ett par av dem går virkelig bra. Treffer du på en enhjørning går det enda bedre. Er du virkelig flink, og klarer å få 4 av 100 som går fra “seed” til enhjørningstatus på under fem år, så er du på nivå med Katapult.

I 2011 var det kun fire land utenfor USA som kunne skilte med teknologi-oppstartselskaper verdsatt til over en milliard dollar, i dag er det over 100 regioner og 45 land som drar lasset. Bare første kvartal 2022 kom det over 100 nye, og totalt er det nå 1070 teknologienhjørninger i verden. Stadig flere sikter seg også inn mot å løse de virkelig store problemene i verden. Vi fikk også en dobling av impact- og klima-enhjørninger i 2021, og utviklingen ser ikke ut til å la seg stoppe av krig og pandemi.

Krig og pandemi

I usikre tider er det naturlig å tenke at investeringer med høy risikoprofil får lide først, og at tilgjengelig risikokapital reduseres. Det har siden starten på den industrielle revolusjon vært historisk sant, og aller mest sant i aksjemarkedene. Der ser vi også en korreksjon i teknologiaksjer akkurat nå.

Når det gjelder risikoappetitt og venture investeringer, har vi imidlertid sett et fundamentalt skifte de siste årene. I 2021 og gjennom den globale pandemien så vi en dobling(!) av globale venture-investeringer. Den samme doblingen så ifølge NVCA (De norske venturekapitalforeningen) også i Norge fjor.

I første kvartal 2022 har det foreløpig kun vært mindre korreksjoner, og man ligger fortsatt godt over 2020 tall, og I Europa isolert går foreløpig takten opp fra 2021.

Til tross for økte renter, krig, ettereffekter av pandemi, så har VC-markedet i Europa holdt tempo oppe, og i enda større grad enn resten av verden. En interessant utvikling er at også ikke tradisjonelle tidligfase-investorer som investeringsbanker, PE-selskaper, hedgefond, pensjonsfond, og “corporate venture” har økt sine investeringer i tidlig fase.

Det er relativt veldokumentert, og samtidig kontra-intuitivt, at nedgang og kriser også skaper suksessfulle teknologiske innovasjoner. Økonomisk nedgang, børskrakk, dot-com, og nå en global pandemi, har lagt grunnlaget for mange av de aller viktigste nye ideene og teknologiselskapene. De som satser i krise, løper ofte fort når resten har bremset opp, og har historisk sett hatt større sjanse for å lykkes. Det er også flere som blir opptatt av de viktige tingene, og vil bidra til teknologi som gjør en positiv forskjell.

I tillegg er det andre mer fundamentale årsaker til denne dynamikken.

Man trenger for eksempel ikke så mye fantasi til for å forutsi at Russlands invasjon i Ukraina skaper enda en eksistensiell motivasjon for å redusere den globale olje- og gassavhengigheten. Det vil i de fleste land føre til kraftig økte investeringer og teknologiutvikling i teknologi for fornybar energi. Selv med en oljepris på rekordnivåer.

Noen forklarte pandemieffekten med at verden ble sittende hjemme bak en skjerm og det digitale forbruket gikk i taket. Det er bare deler av forklaringen. Også oppstartselskaper som leverer digital og industriell hardware opplevde solid vekst, spesielt innen bredden av klimateknologi, og av de rundt 50 klima-enhjørningene i verden, kom 24 av dem i 2021. Totalt ble det investert 37 milliarder amerikanske venture-dollar i klimateknologiselskaper i 2021.

Akkurat nå er det altså ikke tilgangen på kapital eller investeringsvilje som er begrensningen. Heller ikke gode ideer. Det er tilgangen på kompetente, risikovillige team som starter opp, som er det største utfordringen.

I Katapult har vi til nå gjort 130 impact-investeringer. Vi legger til rundt 30 selskaper i år, med visshet om at videre finansiering for de beste av disse er veldig god. Det er hard kamp om de beste, og selv om alle har potensial til å lykkes, så holder det at noen av dem gjør det. Det skaper en “impact power law”, og er en forutsetning for å bygge teknologi som løser store problemer. I usikre tider er behovet enda større.

Sakte, så plutselig...

Flertallet av de dominerende teknologiselskapene i verden i dag kommer fra en snart 60 år gammel venture-drevet startup-trend. Det har lenge vært en relativt langsomt trend hvor Silicon Valley siden etterkrigstiden lenge var alene i å spille en sentral rolle, og Kina har fulgt på særlig de siste 10 årene. De siste fem årene gikk det “plutselig” ikke sakte lenger, og venture-drevet teknologiutvikling har blitt et globalt fenomen.

Pandemiåret 2021 har så langt vært det viktigste. Det var året vi passerte over 100 oppstart-økosystemer verden rundt som hver produserte to eller flere oppstartselskaper verdsatt til over en milliard dollar. Vi vet at bak hver slik enhjørning ligger det nesten uten unntak solide startup-økosystem. Det vil si mange hundre gründere som prøver seg, lokale investeringsmiljøer i rask utvikling, et stort antall inkubatorer, akseleratorer, utdanningstilbud, medieoppmerksomhet - og ofte også forskningsmiljøer, og fremvekst av et bredt sett med corporate-programmer med venture-armer. Som igjen fører til et skifte hvor det å starte selskap ansees som en legitim karrierevei for de beste talentene. Og viktigst av alt, tilgang på kompetent, aktiv og global venture-kapital.

En utvikling veldig lik den vi også har sett i Oslo og Norge de siste fem årene.

Fram til for bare fem år siden kom 90 prosent av suksessfulle tech-startups fra Silicon Valley og til dels Beijing og Shanghai. De siste årene, og med en spesielt rask vekst under pandemien, har det vokst fram et globalt nettverk av solide “startup nations” fordelt på 45 land og 100 regioner. Disse økosystemene kommer ikke til å forsvinne, eller redusere aktivitet, men fortsette sin vekst i takt med antallet suksesser. Selv med pandemi, krig og økt risiko.

Årsaken er nettopp at slike løst organiserte økosystemer overlever på grunn av evnen til å håndtere risiko. Siden 90-tallet har såkalte “industri-clusters” blitt brukt som modell for å forklare regioners innovative suksess og robusthet i krise og nedgangstid. Ser man på teknologiutviklingen i dag, de raskest voksende selskapene og investeringsmekanismene, så er dette på god vei til å erstattes av nye former for globalt påkoblede startup økosystemer. Oppstartsmiljøene gikk bokstavelig talt fra garasjen til å bli globale økonomiske drivere på noen tiår.

Innovasjon har flyttet ut

En annen driver er at innovasjon stadig oftere skjer utenfor etablerte selskapstrukturer. Innovasjon er i ferd med å flyttet ut, og det har kapitalen forstått. Tradisjonelle corporate-strukturer er på mange måter organisert for det motsatte av risiko. Å ivareta aksjonærverdier i usikre tider betyr som regel å gjøre minst mulig ukjent, færrest mulig eksperimenter, sikre verdier.

Det finnes blant annet derfor knapt noen ledergrupper i verden som er villige til å ta risikoen tilsvarende å satse på 100 avanserte teknologiutviklings prosjekter - og samtidig vite at bare en håndfull av dem kommer til å lykkes. Det vil være karrieremessig selvmord, se veldig stygt ut i kvartalsrapporten, og normalt føre til massiv motstand både hos eiere og i media. Den risikoen er ikke etablerte selskapsstrukturer satt opp for å ivareta. Derfor blir den heller ikke tatt. De er satt opp for å gjøre det motsatte av “The Power Law”, og for å spre og diversifisere risiko, og redusere eksperimentene til et minimum. Til å tenke normalfordelt.

Det krever altså et økosystem for oppstartselskaper for å oppdra nye selskaper. De blir det stadig flere av, og som det siste tiåret har vist, det er også de som bygger virkelig disruptiv teknologi. De som løser de nye problemene.

Sånn sett er en av de fundamentale driverne i denne utviklingen at det historisk sett aldri har vært enklere, billigere og mer tilgjengelig å drive avansert teknologiutvikling utenfor rammen av etablerte selskaper, og relativt sett aldri vært dyrere å drive like rask og effektiv omstilling innenfor.

Stadig dyrere å vedde mot

Av nesten alle de ledende teknologiselskapene i verden, de som siste 10 år også har tatt posisjonen som de ledende selskapene "all over", så har de det felles at de fortsatte er unge, og alle har vært venture-finansiert.

Det samme gjelder de 1070 teknologi-enhjørningene som har oppstått i hovedsak siste fem årene, som igjen representerer omtrent 1070 disruptive teknologier. Det startet med software, så kom hardware etter, og nå gjelder det i praksis alle områder. Fra krypto til helse. Nå er det knapt et avansert teknologiselskap som vokser frem og ikke er venture-finansiert.

Derfor vil også venture fortsette å vokse. Selvsagt med korrigeringer og justeringer, og med krig og pandemi er det særlig teknologiaksjer og umodne markedsplasser som Euronext som rammes hardest. De landene, byene, bransjene og teknologimiljøene som kan kjøre mange avanserte teknologieksperimenter, og akseptere at bare noen få lykkes, og vokse gjennom “The Power Law”, de vil fortsette å lede an.

På ingen områder er dette mer riktig enn innen klima og miljø. Verden er stadig mer avhengig av de mørkegrønne og blå teknologi-eksperimentene for å overleve. Reguleringer som EUs nye taksonomi for bærekraft dytter massivt med kapital i riktig retning. I tillegg til en solid motivasjon for de fleste land til å bli uavhengig av olje og gass fra ikke-demokratiske stater, så har krigen også andre effekter. Den øker behovet for å sikre seg digitalt, og som Estland bruke trusselen fra øst til å gjøre stat, eierskap, og digitale styringssystemer enda mer digitalt frempå og uavhengige av krig. Den skaper også fortgang i Web3, crypto, og blokkjedeinvesteringer.

Kort sagt, det er mye teknologi som må utvikles, enda flere globale problemer som må løses, og utallige teknologieksperimenter som skal gjennomføres. Fra utviklingen de siste tiår har vi sett at risikokapital og venture er viktigste forutsetning for å skape nye løsninger.

Derfor har vi fortsatt bare sett starten på vekst i venture. Og det har aldri vært dyrere å vedde mot.