Krisen kan gi varige mén, men også varig endring: Disse sakene tar tech-toppene til Stortinget

Næringslivet blør, og det er verst for småbedriftene. Mange frykter en konkursbølge som følge av virusutbruddet, og tusenvis av arbeidsplasser er truet.

Derfor har regjeringen og Stortinget iverksatt en storstilt redningsaksjon som vi ennå ikke vet prislappen på. Det er ventet at en egen krisepakke myntet på gründere og startups blir presentert av regjeringen før helga. Allerede har en rekke forslag blitt fremmet, deriblant å tette gap i Nav-regelverket og utsettelse av tilbakebetaling av lån til Innovasjon Norge.

Nå har en ekspertgruppe sammensatt av en rekke ulike aktører fra økosystemet, i regi av Abelia etter ønske fra regjeringen, kommet frem til ti punkter de mener bør prioriteres.

– Jeg tror at dersom slike situasjoner er godt for noe - så er det å riste litt i alt og alle slik at vi går bedre i takt. Jeg har aldri opplevd at så mange går i takt - enten fra politisk hold, eller blant nytt og etablert næringsliv. Det gir meg håp om at det kommer noe varig bra ut av dette, ikke bare politisk - men også kulturelt, sier daglig leder på StartupLab, Alexander Woxen.

I tillegg til han består gruppen av Karl Christian Agerup (daglig leder i Forskningsparken i Oslo), Anders Haugland (Styreleder i FIN, Foreningen for Innovasjonsselskaper), Daniel Ras-Vidal (direktør i kunnskapsbyen Lillestrøm), Rikke Eckhoff Høvding (avtroppende leder i NVCA, Norsk Venturekapitalforening) og Øystein E. Søreide (administrerende direktør i Abelia).

Opsjonsordningen

Flere miljøer Shifter har vært i kontakt med vurderer endringer i opsjonsordningen som et godt grep på både kort og lang sikt. Dette har vært den viktigste kampsaken for oppstartsbransjen i mange år, og nå øyner flere muligheten til å vinne frem.

Interesseorganisasjonen SMB Norge fremmet også dette, i noe mer konkrete ordelag, i et brev til regjeringen nylig: «Å beholde kompetansen i vekstselskaper vil være kritisk fremover i en periode med stram likviditet. Unge selskaper (under 5 år) må ubyråkratisk kunne tilby aksjeopsjoner for å insentivere når lønn ikke strekker til.»

– For disse bedriftene er det først og fremst ikke permitteringer som er den største utfordringen, men å kunne tilby alternative «goder» som kompensasjon for manglende evne til å tilby konkurransedyktig lønn. Endringer i opsjonsbeskatningen er et godt tiltak for å sikre at bedriftene kan konkurrerer om de beste hodene likevel, sa kommunikasjonsdirektør i NHO, Peter Markovski, nylig til Shifter.

Skattefunn

Nylig annonserte Forskningsrådet at de vil hurtigbehandle Skattefunn-søknader, som kan gi fradrag eller kontantutbetaling på opptil 19 prosent av beløp investert i forskning og utvikling. Mange har den seneste tiden tatt til orde for å fremskynde utbetalingene av allerede godkjente prosjekter, noe som egentlig skal skje i oktober.

Det er imidlertid ikke noen endring i regelverket for ordningen og tidspunktet for utbetaling av disse midlene, ifølge Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsliv, teknologi, helse og livsvitenskap i Norges Forskningsråd.

– Dette foregår som tidligere gjennom skatteoppgjøret og baserer seg på faktiske prosjektkostnader. Med raskere behandling av søknadene sikrer vi først og fremst forutsigbarhet for hvilken støtte FoU-prosjektene får, og godkjenningen kan også indirekte påvirke likviditeten, fordi det ofte vil kunne brukes som en del av grunnlaget for å innhente lån eller annen kapital, sier hun.

Hun bemerker også at det er Skatteetaten som har ansvaret for utbetalinger, og at dette styres av skatteloven og Skattefunn-forskriften, og kan derfor ikke endres av etatene. Det har foreløpig ikke kommet noen signaler fra politisk hold om at disse reglene vil endres.

Regjeringens krisepakke for oppstartsselskaper ventes fremlagt fredag 27. mars.