Kritisk til nytt regelverk: Symbolpolitikk med begrensede positive effekter

Shifter har tidligere omtalt regjeringens forslag om lovpålagt kjønnsbalanse i norske styrerom. Det foreslåtte regelverket har fått bred politisk støtte og krever at alle mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styrerommet.

Viktigere med ledelsen enn styret

Det er flere som er kritiske til den nye ordningen, deriblant Birger Magnus som er styreleder i blant annet NRK, Xeneta og Oda. Han mener at det er mye viktigere å få kvinner inn i ledelsen i bedriften og ikke bare i styret.

– Det er ledelsen som er i bedriften daglig, som påvirker retningen til selskapet og som setter kulturen, sier han og legger til:

– Mangfold i ledelsen er veldig viktig for et selskap, men det inkluderer andre dimensjoner enn kjønn også.

Han har inntrykk av at det er mange norske bedrifter som allerede jobber godt med dette.

Symbolpolitikk

Magnus har ikke noe imot å få kvinner inn i styrene, men er kritisk til å formalisere det i form av en lov. Han mener at det nye regelverket kan bli symbolpolitikk med begrensede reelle positive følgeeffekter.

– Den eneste konsekvensen i praksis blir at mange selskap må legge seg i selen for å få tak i kvinner, når det for mange kan være vel så hensiktsmessig å bruke plassene for å styrke for eksempel internasjonal eller faglig kompetanse, sier han.

Går alt for langt

Også Jørund H. Rytman er kritisk til det nye lovforslaget. Han er administrerende direktør i SMB Norge som er er interesseorganisasjonen for landets små og mellomstore bedrifter.

– Hvem som skal sitte i et styre, er først og fremst et spørsmål for eieren eller eierne. Vi mener regjeringen – med støtte fra LO og NHO – går for langt i å blande seg inn i spørsmål de burde holde seg langt unna, sier han i en pressemelding.

Gradvis innføring

Det nye foreslåtte regelverket setter en maksgrense for andelen styremedlemmer i norske foretak som kan ha samme kjønn. Grensen settes et sted mellom 50 og 67 prosent avhengig av hvor mange som sitter i styret totalt. Denne gjelder dessuten kun for foretak med flere enn tre styremedlemmer.

Innføringen av regelverket begynner med foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Disse må oppfylle kravene senest i utgangen av 2024. Når regelverket er fullstendig innført i utgangen av juni 2028 skal det omfatte alle foretak som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller som har flere enn 30 ansatte.