Kun 1,3 prosent av nordisk risikokapital går til kvinnelige gründere: – Fortsatt et veldig «macho» og forenklet syn på det som skaper suksess

Endringen i hvem som får tilgang til risikokapital for å bygge selskaper har de seneste årene beveget seg svært langsomt. Nye data viser at det er en klar sammenheng mellom hvem som mottar penger og hvem som beslutter om en investering skal gjøres.

En rapport produsert av Unconventional Ventures basert på data fra Dealroom, viser at fordelingen av kapital er særdeles ujevn.

Nordiske startups med kun mannlige gründere mottar hele 92,9 prosent av tilgjengelig kapital, mens selskaper med kun kvinnelige gründere mottar 1,3 prosent. Samtidig gjøre kvinnelige gründere det 45 prosent bedre.

Mye arbeid gjenstår

– Disse dataene viser tydelig at jo flere kvinner som har makten til å bestemme hvem de skal investere i - jo flere kvinnelige gründere investeres det i. Noe som hittil stort sett har vært en følelse og teori, men takket være denne rapporten kan vi nå bevise. Med denne innsikten har vi nå fantastiske muligheter til å øke tempoet mot en mer lik kapitalfordeling, sier Nora Bavey, General Partner i Unconventional Ventures.

– Rapporten viser tydelig at mye arbeid gjenstår, og at selvbildet vi har i Norge og Norden om likestilling fortsatt ikke er helt i tråd med virkeligheten i investerings- og gründerverden. Samtidig ser vi at flere og flere kvinner havner i ledende stillinger som gagner utviklingen.

Hun legger til at det er tydelig at investering i kvinnelige gründere ikke handler om veldedighet, men er en god forretningsbeslutning.

– Gründerselskaper er en del av å sikre den fremtidige velferden vår, og det er vår plikt å sørge for at tjenester og produkter blir bygget av og for hele samfunnet vårt - med like store midler, sier Bavey.

Leter etter flere

Bak Unconventional Venture (UV) står norske Thea Messel, bosatt i Danmark. Fondet skal favne «underrepresented founders» som kvinner, LGBT-personer samt innvandrere og migranter; grupper som tradisjonelt får nei fra etablerte investorer.

Fondets oppdrag springer ut av denne kartleggingen av det nordiske funding-landskapet, som ble påbegynt i fjor. Undersøkelsen bygger på data over fem år og inkluderer innsikt fra 3000 startups.

Det ble i fjor etablert en rekke «Founders Collectives» på tvers av de nordiske landene, som skal sikre mangfold i nordiske selskaper.

UV gjorde sine første investeringer i fjor vinter, hvor blant annet Norske Equality Check sto på listen, og Messel forteller at det er flere bra selskaper i Norge.

– Vi mottar løpende pitch-decks fra spennende norske selskaper. Vi gleder oss til å være klare til å investere ordentlig i det fantastiske dealflowet som er i Norge.

Trenger flere kvinnelige investorer

Ellen Amalie Vold, administrerende direktør i Norwegian Venture Capital Association (NVCA) tror det viktigste er å inspirere flere kvinner til å bli investorer.

- Vi ser en klar sammenheng mellom kvinner i beslutningsprosesser i investeringsteamene og finansieringen til kvinnelige gründere. Og vi vet at gründere ofte ender opp med å være investorer etter hvert. For å få en bærekraftig utvikling med flere kvinner i økosystemet, må vi vi endre historiefortellingen om bransjen vår og tiltrekke flere kvinnelige talenter på begge sider av bordet, sier hun.

Rapporten viser at per investering gjort i A-serier og videre runder, mottar kvinnelige gründere 36 øre for hver krone investert i menn.

– Selv om disse tallene er deprimerende, representerer de samtidig en enorm investeringsmulighet i Norden. Vi vet at mangfold er bedre business i alle aspekter av næringslivet, dette er også tilfelle for den norske og nordiske tech-scenen, sier Messel.

Hun legger til at det er noen få som har jobbet med å investere i kvinner og minoriteter en stund.

– Fordi vi vet at dette er en god investeringsstrategi. Med disse noe tallene på bordet, vil vi forhåpentligvis også se mer tradisjonelle og institusjonelle investorer, som virkelig har kapital til å gjøre en forskjell, ta del i denne muligheten, forteller hun.

«Macho» syn på suksess

Men tallene viser at Norge ikke er verstingen i gruppen.

I Norge ble det i 2019 investert i 82 prosent mannlige team, 17 prosent miks-team og 1 prosent kvinnelige team. På Island ble det i 2019 ikke investert i noen selskaper med kvinnelige gründere, og 14 prosent ble gitt til miks-team. I Sverige ble 96 prosent gitt til rene mannelag.

Samtidig viser tallene en mørk trend i norske investeringer.

I 2016 hadde mannlige team 78 prosent av kapitalen, mens det i 2020 har økt til 94 prosent.

Investor Johan Brand uttaler i rapporten at det er et kulturproblem i Norden.

– Vi har fortsatt et veldig «macho» og forenklet syn på det som skaper suksess. Når vi analyserer suksesshistorier, pleier vi å gjøre det ignorere rollen som inkludering og mangfold har hatt. Kahoot! å være en prime eksempel. Det er ikke den ekstremt lønnsomme SaaS-forretningsmodellen som er suksessfaktoren. Det er fordi den ble designet med utgangspunkt i verdier som muliggjorde et underbetjent samfunn og en gruppe mennesker.

Som investor i Unvoncentional Venture har Brand investert i flere kvinnelige team.

– Vi har støttet så langt 6-7 kvinnelige grunnleggere, og fokus på kvinner investorer i fond vi er LP-er i eller anbefaler kvinnelige vinkler. Vi ekskluderer ikke alle mannlige lag, men de må være verdibaserte og ha en inkluderende strategi, sier han i rapporten.

For ordens skyld: Johan Brand har en liten eierpost i Shifter