Det statlige ventureselskapet Nysnø Klimainvesteringer har som oppgave å investere i selskaper og fond med «virksomhet i eller ut fra Norge», og som skal bidra til reduserte klimagassutslipp.

Siden etableringen i 2017 har selskapet fått 2,4 milliarder kroner over statsbudsjettet, selv om årets tildeling ble avkortet av regjeringen med 400 millioner kroner.

På den tiden har Nysnø plassert 1,77 milliarder kroner i ulike selskaper og fond. Av denne summen er 586 millioner kroner investert hos en håndfull utenlandske forvaltere. Flere av disse investeringene er gjort i år.

En gjennomgang Shifter har gjort, viser at kun fire av totalt 57 porteføljeselskaper i disse fondene er norske. Det tilsvarer syv prosent. Samme prosentandel av kapitalen investert av Nysnø, er 41 millioner kroner.

– Husk at vi er i en veldig tidlig fase. Vi investerer for å få til globale klimagassreduksjoner og finansiell avkastning i tillegg til positive ringvirkninger i Norge, sier administrerende direktør Siri Kalvig i Nysnø.

Kravene som stilles

I pressemeldinger sendt ut i sammenheng med de ulike fondsinvesteringene i utlandet, skriver investeringsselskapet gang på gang at koblingen til Norge er sterk.

Blant annet pekes det på at kanadiske Arctern sitt europeiske hovedkontor er i Oslo, og investeringsdirektøren for Europa, Kristin Aamodt, er norsk. Foreløpig har kontoret riktignok kun én ansatt.

Det belgiske mat- og agritech-fondet Astanor, som foreløpig ikke har noen norske innslag i porteføljen, har dessuten valgt Norge som et «strategisk stasingsområde». De har også ansatt mesterkokk Christoffer Haatuft som rådgiver, for å finne gode investeringsmuligheter i Norge.

– Det er ingen liste med to streker under svaret. Men primært betyr det at de har ansatte i Norge, og ser på Norge som et viktig land for sin investeringsaktivitet, svarer Kalvig på spørsmål om hva som skal til for å kvalifisere for investering.

Venter forbedring

Nylig skrev Shifter om amerikaneren Kelly Moulton, som forsøkte å dra i gang et nytt venturefond i Norge. Havprosjektet strandet da Nysnø trakk pengene for å satse på nevnte Arctern i stedet.

Kalvig understreker at det er styret som tar de endelige beslutningene og gjør detaljerte vurderinger av hver enkelt plassering.

Samtidig påpeker hun at investeringsmandatet bestemmes av vedtektene til selskapet, som igjen er bestemt av eierne. Disse kan til enhver tid forandres, for eksempel hvis en ny regjering vil sette sitt preg på fondet.

Hun har likevel en klokkeklar forventing om at de utenlandske fondene de har investert i, kommer til å øke aktiviteten i Norge fremover.

– Jeg vil gå så langt å si at vi har ting som er avtaleregulert. Dette er en kjempemuskel for det norske økosystemet. Den store verdien kommer senere.

Mørkegrønn bølge

Kalvig minner om at investeringen i kanadiske Arctern, som var deres første utenlandske forvalter, skjedde i 2019. Deretter utvidet de med EIP i 2020, og resten i løpet av inneværende år.

– Nå er det knapt et investeringsfond som ikke bruker bærekraft og klima som et salgsargument. Er et fond som Nysnø overflødig?

– På ingen måte. Vi var tidlig ute, og var på mange måter med å starte en grønn bølge. Nå står vi overfor en mørkegrønn bølge, med dyp dekarbonisering. Da trenger vi mer enn noen sinne et offentlig-privat klimapartnerskap.

Obs! Nysnø opplyste først at de hadde investert 759 millioner kroner i utenlandske fond, noe som også sto i denne saken. Dette tallet ble justert til 586 millioner kroner kl 09.30 10.12.21, etter en ny gjennomgang internt hos Nysnø.