Lauga Oskarsdottir sluttet som investor for å bli gründer igjen: Bruker skogen i klimakampen 

Midt mellom to kraftige regnskyll møter vi Lauga Oskarsdottir og gründerteamet i det som faktisk er en ekte urskog i Oslo. Svartdalen mellom Bryn og Kværnerbyen er det nærmeste du kommer Amazonas-jungelen i hovedstaden. Her slynger Alnaelva seg frem og tilbake mellom de storvoksne, eldgamle trestammene, og på en heldig dag kan du se både rådyr, rev og grevling hvis du våger deg utenfor stiene.

Trærne her er et eksempel på det oppstartsselskapet Noora mener er et undervurdert virkemiddel i kampen mot klimaendringene – klok forvaltning av skog på den nordlige halvkule. Det snakkes ofte om hvor viktig den tropiske regnskogen er for klodens helse, men like mye fokus har det ikke vært på at trærne i nord også kan gjøre jobben. Faktum er at den såkalte boreale skogen i nord utgjør 30 prosent av verdens skogområder, og på denne måten er et enormt lager for klimagass - faktisk hele 40 prosent av jordens landbaserte karbondioksid.

– Skogen hugges i stor grad for tidlig. Den største driveren for disse beslutningene er tømmerprisen. Vi ønsker å være en aktør som bringer inn nye insentiver til å la skogen stå lenger, sier Lauga Oskarsdottir.

Monil sådde et frø

Den jevne Shifter-leser vil kanskje spørre seg om det ikke var slik at «Oskarsdottir skulle jakte på spennende startups for investor Geir Førre». Det har Oskarsdottir også gjort. Som partner i Førres investeringsselskap Firda har hun utvidet startup-porteføljen til den tidligere seriegründeren betydelig, med 9 nye investeringer siden 2021. Firda Seed har gått inn med kapital i blant annet Nomy, Spoor og Shapemaker.

De siste par årene har Geir Førre imidlertid også latt partnerne «hospitere» ute i porteføljeselskapene. I den forbindelse hadde Lauga Oskarsdottir et opphold som kommersiell leder i beitetech-oppstarten Monil, et selskap som Firda-systemet selv har unnfanget.

– Jeg hoppet inn i et halvt år for å fylle opp et behov. Det gjorde noe med tankeprosessen min, forteller kvinnen som i sin tid var med på å starte United Influencers, men også var en av lederne for StartupLab i en årrekke.

Hun så hvordan Monil klarte å få produktet klart og rullet det ut til beitesesongen – hun snakket med kundene, utarbeidet den kommersielle planen og drev markedsføring. Riktignok var Firda en svært aktiv investor i de selskapene de gikk inn i, men hun kjente på at hun ville være enda mer «hands on».

– Jeg hadde lyst til å være med på en slik reise igjen.

Dette tilbyr Firda Seed, og slik får du dem på eiersiden

Møtet i Vestby

Akkurat som Monil har Noora oppstått i Firda, som en del av den nye satsingen på å starte egne selskaper, ikke bare investere i andre oppstarter. Geir Førre, som selv har en skoglapp i Vestby, har vært opptatt av trær som karbonlager i lengre tid. For ham og Firda-teamet var det en tilbakevendende snakkis, og for Oskarsdottir ble det mer og mer tydelig at dette var noe hun ville fylle sin tid med.

Et ekte selskap ble det først da de fikk overbevist sivilingeniør og nå produktsjef Eivind Flatlandsmo til å bli med på reisen. Også det verdt en liten anekdote før vi går videre inn på selve produktet. Flatlandsmo var egentlig opptatt med sitt prosjekt med å utvikle en regenerativ vin- og cidergård sammen med sine søsken. Han hadde behov for mer areal, og gjennom felles bekjente kom han i prat med Geir Førre som kunne være villig til å låne ham litt av sin jord i Vestby.

– Litt senere ble jeg invitert til en kaffeprat om noe helt annet. Jeg skjønte at dette var spennende folk å jobbe med, et sted jeg kunne påvirke enda mer, og falt for fristelsen, forteller Flatlandsmo.

– Vi hadde brukt en del tid på å tenke og gjøre research. Men først da Eivind kom om bord, tenkte vi at «nå kjører vi», forteller Oskarsdottir.

Med i teamet er også Flatlandsmos kollega fra hans tid i teknologiselskapet 4Subsea, teknologisjef Peter Brattested Lillevold, et kjent navn for mange i utviklermiljøet i Norge. I tillegg startet den tidligere Firda-traineen Amalie Damsgaard Jensen som markedssjef. Alle på plass i det høyst ustabile klimaet i hovedstadens urskog.

Tar klimakutt hjem

Akkurat hvor mye karbon trærne her i Svartdalsskogen tar opp, skal ikke denne saken handle om. Det vil nok heller aldri bli aktuelt å hugge ned denne juvelen i hjertet av Oslos vakreste østkant, et steinkast unna småhus og stille gater på Vålerenga. Men Noora bygger altså en plattform der skogeiere kan forvalte skogen på en måte som prioriterer karbonlagring og biologisk mangfold, og slik få betalt ved at bedrifter kjøper karbonkreditter knyttet til prosjekter i deres skog. 

– Vi skal gjøre det enkelt for profesjonelle skogeiere å få tilgang til karbonninntekter, som et supplement eller alternativ til tømmerinntekt, sier Oskarsdottir.

Vestlige land har typisk sett mot «det globale sør» i jakten på slike frivillige «kvoter» som bedrifter kan kjøpe for å kompensere når alt annet er forsøkt kuttet. Kvaliteten på disse prosjektene har vært omdiskutert da det har vært mangel på internasjonal regulering. Det har vært pekt på at mange av dem ikke bidrar med utslippskutt, eller i verste fall også skader naturen eller lokalbefolkningen. Med den nye tjenesten vil Noora-teamet bidra til å øke andelen naturbaserte høy-kvalitetskreditter på det frivillige karbonmarkedet. 

Hvor i h**vete har det blitt av bokstaven E?

EU-rydding i cowboy-marked

Noora rir på en megatrend, med EU som den kanskje største drivkraften. Bedriftene i unionen har måttet ta seg kraftig sammen som følge av nye regler og rammeverk for bærekraftig finans, der pengestrømmene skal gå i retning av aktører som klarer å holde klimafotavtrykket minst mulig.

EU har også startet en kamp mot grønnvasking, der bedrifter skryter på seg klimakutt på tvilsomt og lite transparent grunnlag. Nylig skrev Shifter hvordan EU truet flere flyselskaper med bøter. I denne sammenhengen har verifiserbare karbonkreditter fra «naturbaserte kilder» seilet opp som noe av det som kan være til å stole, og nylig meldte for eksempel tech-gigantene Google, Meta, Microsoft og Salesforce at de ville kjøpe karbonkreditter tilsvarende 20 millioner tonn karbondioksid i utslippskutt. Alt skulle komme fra «naturbaserte kilder» som skog.

– Det har vært en del skandaler opp gjennom årene i dette cowboy-markedet. For eksempel med karbonkreditter for vern av regnskog der det ikke er fare for avskoging Det har gitt en mistillit i markedet, sier markedssjef Amalie Damsgaard Jensen, og viser til at det nå er strammet kraftig inn med EUs kommende kvalitetsstandard for slike karbonkreditter.

En slik innstramming kan komme aktører som Noora til gode.

– Karbonet i de første prosjektene våre er fanget i Norge, og denne opprinnelsen vekker tillit. Vi vet definitivt hvor den kommer fra, så det er et fortrinn å starte her. Våre naboland Sverige og Finland har jo også masse skog, så de blir et naturlig neste steg når vi skal ekspandere internasjonalt, mener teknologisjef Peter Brattested Lillevold, som før dette var teknologisjef i bedriftskultur-plattformen Culture Intelligence.

Samarbeider med skogindustrien

Noora er selvfølgelig ikke alene om å ha oppdaget at det er et marked for karbonkreditter fra boreal skog, og derfor heller ikke det eneste selskapet som jobber med teknologiske løsninger knyttet til dette markedet. Lauga Oskarsdottir nevner raskt et par selskaper i nabolandene her i Norden og Baltikum. Hun beskriver dem mer som partnere enn «konkurrenter», noen som er med på å øke kvaliteten på naturbaserte karbonkreditter i markedet.

Oskarsdottir påpeker imidlertid det som kan bli en komparativ fordel for Noora – det tette samarbeidet med den norske skogindustrien, ja som har vært der helt siden Geir Førre hadde sine første samtaler med skogeksperten Even Bergseng i Norskog i forbindelse med et forskningsprosjekt. Denne skogeierforeningen er sammen med seriegründer Per Otto-Wold og Protonic Partners de første investorene i selskapet, i tillegg til Firda så klart.

– Norskog er en sparringspartner som kommer inn med viktig erfaring. Skogøkonomien er deres tyngde og ekspertise, og de er med på å kvalitetssikre vår metode og våre utregninger. Det er bra, for det er her vi må være ordentlig gode, sier Oskarsdottir.

Det er heller ikke noe ulempe å ha Per-Otto Wold fra Spond og Zerolytics i styret – en av de nordmennene som har fulgt karbonmarkedet tettest opp gjennom tidene som grunnlegger av kvotemarkedsanalyse-selskapet Point Carbon.

– Selv er vi flinke til å sette hårete mål og deadlines, sier Lauga Oskarsdottir, med henvisning til Firda-systemet, der skogeier og styreleder Geir Førre neppe har tenkt å la gründerteamet være helt i fred.