Lite smart elbil-lading vil bli dumt for lommeboka

Denne uken gikk Easee-gründer Jonas Helmikstøl hardt ut mot den nye ladekonkurrenten Amina, etter at utfordreren fortalte at de skulle strippe sine ladere for komplisert teknologi og heller satse på billigere og enklere ladere. Sistnevnte mener at elbilene kan sørge for at ladingen skjer smart, mens Easee-sjefen mener løsningen er lite bærekraftig.

Shifter har spurt myndigheten som har ansvar for å forvalte energiressursene i Norge, NVE, om hvem som har rett. Direktoratet forsøker gjennom ulike økonomiske insentiver å gjøre kraftnettet «smartere». NVE har ingen krav til «smart» lading av elektriske biler, men legger føringer som gjør at det skal lønne seg.

– Dette er markedsdrevet. Om man velger å styre den smarte ladingen fra bilen eller ladeboksen, er kundens eget valg. Jeg skal ikke si hva som er en bedre eller dårligere løsning, sier seksjonssjef Torfinn Jonassen i RME (Reguleringsmyndigheten for energi som er en enhet i NVE).

I mars var 86 prosent av alle solgte biler elektriske, så om ikke veldig lang tid vil alle biler være elbiler. RME mener det er viktig at nettleien gjør det lønnsomt å lade «smart», slik at lasten blir fordelt utover og man ikke får for stor belastning av strømnettet.

Zaptec-avhoppere skal bygge ny lader-konkurrent

Dyrt for deg, dyrt for landet

En stor elbilpark uten smart lading vil kunne bli dyrt for storsamfunnet.

– Er «dum» elbillading et problem som bekymrer dere?

– Dette vil øke behovet for kostbare forsterkninger av strømnettet. Derfor er det for eksempel viktig med et prissignal som signaliserer at det er fornuftig å tilpasse ladetidspunktet. En automatikk i dette er mest effektivt. Man kan ikke forvente at folk går ut i garasjen for å ta inn og ut ladepluggen etter hvordan prisene er.

Han avviser at det i Norge kan oppstå alvorlige konsekvenser som for eksempel en omfattende blackout der strømmen blir borte over lang tid.

– Behovet vil bygge seg gradvis opp, og man vil se hvor det er kapasitetsproblemer og gjøre tiltak. Det blir ikke mørkt, konstaterer Jonassen.

– Hva med andre land som ikke har et så robust nett som i Norge?

– I Norge er vi vant med å bruke strøm til oppvarming og matlaging, og vi har derfor et relativt sterkt nett frem til forbruker. Mens i andre land er strømforbruket per husholdning mye lavere, for eksempel Storbritannia der man bruker gass. Mindre endringer i effektbehovet for strøm, kan drive investeringene i nettet opp. Det gjør at Norge er heldigere stilt i å få en raskere overgang fra fossile til elektriske biler.

Norske seriegründere skal digitalisere solparker - får med seg amerikanske storinvestorer

Slik blir framtiden

RME ser for seg at elbilene har en aktiv rolle i å gjøre det fremtidige kraftsystemet mer fleksibelt. Elbiler koblet til strømnettet kan både avhjelpe lokale flaskehalser og bidra til å levere systemtjenester. Med systemtjenester menes ressurser som bidrar til å holde en nøyaktig balanse mellom produksjon og forbruk. Dersom balansen mellom produksjon og forbruk skal opprettholdes, kan elbilbatterier på smart lading være ressurser som kan slås av og på raskt. De kan motta strøm når det trengs, og levere strøm når det trengs, alt ettersom.

– Elbiler som i dag ruller på norske veier er i få tilfeller klare for en slik «vehicle to grid»-løsning, men det er svært sannsynlig at det vil komme. Dersom en bil kjører 12.000 kilometer i året, står hjulene stille i 98 prosent av tida. Da kan de potensielt levere betydelige tjenester til kraftsystemet.

Så da er det vel bare å si: To be continued.