Løsningen som hjalp Oda i gang sakker akterut: Norge gruses av Finland 

Kolonial.no startet opp i 2013. I 2014 var selskapet såvidt i gang med kommersiell drift og landet en millionavtale med Bærum kommune. 

Daværende prosjektleder Mathias Winter Wold i tidligere Kolonial.no, senere Oda - har uttalt at han ikke er i tvil om at dette var viktig drahjelp i en tidlig fase. 

Oda ble et av de hurtigst voksende selskapene i Norden i sin bransje. 

Vi skal gå inn i hvordan kontrakten mellom Oda og Bærum kommune kom i stand, for dette skal være selve nøkkelen til business mellom offentlige kjøpere som fylker og kommuner, og eksempelvis private teknologiselskaper. 

Bærum kommune hadde et behov for å frakte varer hjem til eldre og trengte en løsning for dette. Til da hadde de brukt hjemmetjenesten, men de ønsket frigjøre og omfordele ressurser. 2013 var det få aktører på markedet som tilbydde hjemlevering. Kommunen utformet behovet etter dialog med LUP (Leverandørutviklerprogrammet) og lyste ut en anbudskonkurranse for såkalt innovativ anskaffelse. 

Forskjellen på tradisjonell anskaffelse og en innovativ anskaffelse, er blant annet at anbudskonkurransen er mer åpen og skisserer behovet heller enn løsningen, og har færre kravspesifikasjoner. Dette kan bidra til at oppstartsselskaper kan delta. (Se også faktaboks for definisjon av innovative anskaffelser.) 

I Bærum hadde kommunen fjernet kravet om at selskaper måtte vise til tre tidligere kontrakter for å kunne være med. 

– Det å åpne opp for hva kommunen ønsket løst i stedet for å beskrive løsningen de trodde de ønsket, var avgjørende for at Kolonial/Oda kunne delta i konkurransen, sier Ingebjørg Harto i LUP, Leverandørutviklingsprogrammet. 

I Norge kjøper det offentlige tjenester gjennom offentlige anbud for 780 milliarder kroner i året. Rundt tre prosent av antall anskaffelser anslås å være innovative anskaffelser, ifølge LUP. 

LUP jobber for mer bruk og gjennomføring av innovative anskaffelser. 

– Finland har hatt mål om minst ti prosent innovative anskaffelser og har klart å oppnå dette. I Norge mangler vi nasjonale mål. Det er uheldig. Vi kunne ha kommet lenger med mål. Selskaper risikerer å miste den muligheten Oda fikk, sier Harto. 

– Vi risikerer også å miste gode løsninger i det offentlige fordi norske oppstartsselskaper dropper det norske offentlige markedet, sier Harto. 

Hun mener at regjeringen må gi tydligere styringssignaler når det gjelder innovative anskaffelser. 

– Det kan ikke være opp til ildsjeler, sier Harto.

Med styringssignaler mener hun at regjeringen må komme med tydelige beskjeder nedover i etatene for at de skal legge til rette for andre selskaper som Oda, som tilbyr nye løsninger inn i det offentlige- får tilgang til å konkurrere gjennom å tenke behov fremfor løsning, og utfordre systemet. 

Styringssignaler kan gis gjennom tildelingsbrev og oppdragsbrev som sendes fra regjeringen til underliggende etater i forbindelse med utdeling av penger over statsbudsjettet. 

Merket endring da Vestre var næringsminister 

Harto forteller at de merket at Jan Christian Vestre hadde fokus på dette da han var næringsminister. 

Vestre inkluderte oppfordringer om bruk av innovativ anskaffelser i tildelingsbrevene til de underliggende etater som for eksempel Kystverket. 

I tildelingsbrevet til Kystverket står det at «Kystverket skal gjennom innkjøpspolitikken bidra til å fremme innovative anskaffelser..». 

(Se faktaboks over alle etatene som har fått oppfordring fra Vestre om å ta i bruk innovative offentlige anskaffelser nederst i saken.)

– Det førte til at denne etaten har ønsket å gjennomføre innovative anskaffelser og har tatt kontakt med LUP for å bruke vår kompetanse og lære mer om innovative anskaffelser og hvordan de kunne ta dette i bruk, sier Harto. 

– Vi håper Vestre også vil inkludere dette i sin dialog med underliggende etater som helseminister, sier Harto. 

Etterspør bedre måling av innovasjon 

Shifter har stilt spørsmålet til Vestre, som nå er helseminister, men ikke fått svar - men statssekretær Vegard Wennesland i Næringsdepartmentet svarer: 

– Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av at offentlige anskaffelser legger til rette for innovasjon. LUP viser til at Finland har oppnådd et mål på ti prosent innovative anskaffelser. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med slike tall. I tildelingsbrevet for 2024 har vi derfor bedt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ, utarbeide en strategi for bedre måling av innovasjon i offentlige anskaffelser. DFØ skal også innhente erfaringer fra virksomheter som har innovasjon som tema i anskaffelsesstrategiene og spre kunnskap om dette.   

Doffin, portalen for offentlige anbud i Norge, ligger under Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Dette direktoratet ligger under Finansdepartementet, så vi har også etterspurt en kommentar fra Finansdepartementet - men foreløpig ikke fått svar.