Gründer og daglig leder Kjetil Meisal i ONiO sammen med medgründer og CMO Runar Finanger.

Må utsette lansering av feberplaster: Sensor-teknologien kan likevel dra inn store summer

ONiO fører en tungrodd finansieringsrunde, men fyller opp med millioner til et parallelt tech-prosjekt: «Reduserer den finansielle risikoen», sier daglig leder Kjetil Meisal.

Publisert

Ideelt sett skulle finansieringsrunden på et titalls millioner kroner vært lukket på nyåret, men coronapandemien bremset løpet. Selskapet jobber fremdeles med å sikre nødvendig kapital, og nå er målet å hente et betydelig beløp før sommeren.

Tross forsinkelse blant både norske- og internasjonale investorer, opplever ONiO en boost rundt produktet; de gikk ifølge gründerne fra å være i kategorien "nice to have" til å bli noe stort sett alle kunne relatere seg til: febermåling.

Selskapet utvikler - i første omgang - et plaster som fungerer som et trådløst termometer; en teknologi som ifølge gründer og daglig leder Kjetil Meisal ikke har endret seg på nærmere hundre år, foruten at den har blitt digital, da.

Plasteret kan sende data via brukerens telefon til en skyløsning som gir prosesserte informasjon relatert til situasjonen. Dataen kan deles med fastlegen og anonymiserte data kan for eksempel brukes av helsemyndigheter.

Meisal skisser særlig tre scenarioer det lille blå plasteret, som henter strøm fra luften, kunne gjort seg gjeldene i nå; kontinuerlig febermåling hjemme, stordata om coronasmitte i samfunnet - - og til bruk på sykehus for trådløs, enkel, rimelig og kontinuerlig måling.

Men produktet er ennå ikke medisinsk godkjent og forblir ubrukt.

Utsatt lansering

På spørsmål om det klør i fingrene etter å bidra, svarer Meisal og medgründer og selskapets CMO, Runar Finanger "ja, selvfølgelig og absolutt" - i kor.

– Vi skulle gjerne vært der ute nå, men corona er ikke akkurat ferdig til sommeren. Den kommer vi til å ha i samfunnet i flere år fremover, sier Meisal.

Slik ser ONiO for seg at feberplasteret kunne samlet stordata om corona-smitten.

ONiO har nå forskjøvet planlagt lansering i 2020. De kliniske testene og påfølgende medisinske godkjenning venter ett år frem i tid. Frem til da fortsetter selskapet å kjøre pilotstudier, blant annet på avdeling for hematologi ved Oslo Universitetssykehus.

Selskapet fikk også i forrige uke innvilget 3,4 millioner kroner i såkalte industrielle forsknings- og utviklingskontrakter - og 2,4 millioner i et landsdekkende risikolån fra Innovasjon Norge.

Pengene skal blant annet sikre selskapet et parallelt inntektsgrunnlag; salg av ONiO.zero, selskapets chip.

– Vår kjerneteknologi har et potensial langt utover medisinske applikasjoner. Den kan gjøre alle mulige ting batteriløst, sier Meisal og forteller om en nylig inngått avtale med en global aktør "som de fleste kjenner til".

Det skal ifølge gründeren også være snakk om "et ganske stort volum-potensial".

– Vår teknologi skal brukes i deres sensorløsninger, og når dette har blitt en suksess, følger volumene, sier Meisal - og Finanger supplerer:

– For å si det kort; vår teknologi er "holy grail" innenfor IoT nå; å løse sensorikk uten batteri. Det er ingen fremtid med batteri, understreker han.

– Stå på flere bein

Meisal forklarer at de inngår samarbeid lik dette for å redusere den finansielle risikoen i selskapet ved å sikre en inntektsstrøm parallelt med det medisinske.

– Det er det som er så fint med dette selskapet, at vi har mulighet til å stå på flere bein i markedet. Så om ett bein feiler eller svikter i en periode, har du flere bein å stå på. Selskapet faller ikke av den grunn, sier Meisal.

Selskapet har de siste ukene vært nødt til å gjøre nødvendige kostnadskutt, deriblant permitteringer av både deltids- og faste ansatte.

– Vi ser at investeringsprosessen tar lenger tid enn planlagt, og da må vi forberede oss på det ved å strekke tidshorisonten vår, sier Finanger.

– Hva er strategien for å klare og hente penger innen sommeren?

– Vi er i forhandlinger med flere store norske investorer nå, investorer vi har snakket med i mange måneder allerede. Men også dem har slitt. Det er dessuten få investorer som er kapable til å ta i et case som vårt, sier Meisal og utdyper:

– Vi gjør både teknologien og det medisinske. Det er en risiko. I tillegg er vi både consumer- og profesjonelt orientert hva gjelder marked. Vi har også globale ambisjoner. Det krever kapital, gjentar gründeren.

ONiO skal tilby kontinuerlig febermåling via trådløse og batteriløse sensorer formet som et lite plaster.

Umodent VC-miljø

Målet med kapitalrunden er ifølge gründerne å få chip'en ferdig produsert - og deretter sikte mot store internasjonale investorer.

– Det norske VC-miljøet er veldig umodent. Vi tror vi er flinke, men vi er ikke det - spesielt ikke når det gjelder å få globale ambisjoner ut av Norge. Vi kan for eksempel ikke bli store i det norske markedet, og da må vi forberede selskapet på å gå ut - ikke på å bli i Norge, sier Meisal.

Han mener feilen særlig ligger i å forberede selskapet "cap table"-messig:

– Det er en norsk kultur på å skvise gründerne tidlig. Skal du da ut på et senere tidspunkt, sitter du med en "cap table" som er helt ødelagt - som ingen vil ta i.

Meisal har tidligere vært med å bygge opp teknologiselskapet Novelda gjennom 11 år - og dro med seg nyttige investor-erfaringer inn i et nytt prosjekt.

– Vi har også snakket med mange internasjonale investorer som generelt ser mange caser med ødelagte "cap tables" i det nordiske markedet, særlig i det norske og finske. De vil ikke ta i deg, rett og slett fordi det er en generell risiko for at gründerne faktisk går fra selskapet fordi de ikke har noen motivasjon lenger.

Selvtillitsboost

Situasjonen er likevel paradoksal, mener gründeren; som en norsk startup er du helt avhengig av norske investorer til å begynne med.

– Du kommer deg ikke ut av landet med en gang, og veldig sjeldent får du tak i en internasjonal investor som vil investere i en norsk startup som ikke ennå har et ferdig produkt i markedet. Du trenger det norske VC-miljøet for å trekke deg opp dit, sier Meisal.

Foruten salg av febermåler til både forbrukere og profesjonelle, planlegger gründerne å utvikle flere sensorløsninger til helsesektoren. ONiO jobber blant annet med å implementere pustefrekvens og puls i plasteret.

– Vi skal gjøre mange flere ting enn febermåling, men corona-situasjonen har gitt oss et ytterligere fokus på viktigheten av feber. Det ga oss en boost av selvtillit på at febermåleren faktisk var det viktigste produktet å komme med først, sier Finanger.