Masteroppgave: Offentlige tilskudd er negativt for innovasjonen 

Masterstudentene Kristian Hjelm-Hansen og Margrethe Madsen Eide ønsket å undersøke hvorfor vi i Norge som regel scorer dårligere på innovasjon enn våre svenske naboer. 

De spurte seg om det kunne komme av forskjeller i finansiering og hentet data fra begge landene om patentsøknader, ventureinvesteringer, offentlige tilskudd og egenfinansiert forskning og utvikling. 

Etter 5000 linjer med kode i R hadde de ikke funnet substansielle funn for den originale problemstillingen, men oppdaget et interessant sidefunn:

Offentlige tilskudd virket i deres datasett ikke bare å være mindre effektivt enn risikokapital, men også å ha en netto negativ effekt på innovasjonsaktivitet.

Tror oppfølging er viktigere enn overføring

At offentlige tilskudd har netto negativ effekt på innovasjonsaktivitet, tilsier at bedriftene som tok imot offentlige tilskudd, var mindre innovative enn bedriftene som ikke gjorde det. 

– Som forskere ønsker vi å ha håndfaste bevis for det vi sier. Funnene vi har gjort i masteroppgaven viser at det er en negativ sammenheng, men kan ikke forklare hvorfor det er sånn, sier masterstudentene

Til forskjell fra offentlige tilskudd har ventureinvesteringer en positiv effekt på innovasjonsaktivitet i studien. 

De to tror det kan komme av at investorene gir bedre oppfølging til selskapene det investeres i.

– Investorene tar større personlig risiko og er derfor incentivert til å støtte selskapet videre på en annen måte enn Innovasjon Norge og deres svenske motpart Vinnova, tror Hjelm-Hansen. – Økt personlig risiko kan også føre til enda strengere seleksjon av hvilke selskaper som får finansiering i utgangspunktet.

Før alle norske risikokapitalister klapper seg selv på skulderen, kan det trekkes frem at studentene også fant at ventureinvesteringer var mindre effektivt enn egenfinansiert R&D.

Mindre til Innovasjon Norge og mer til Investinor

Masteroppgaven ble skrevet i samarbeid med NHO-tilknyttede Abelia. Det var også de som omtalte saken først.

Administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide, mener masteroppgaven gir faglig belegg å styrke de offentlige kapitalvirkemidlene som Nysnø og Investinor:

– Undersøkelser viser at det norske miljøet for aktive eiere vokser, men at markedet er lite relativt til land vi vil sammenligne oss med. De offentlige fondene bør få et større albuerom, og dette vil være et viktig grep for å stimulere til mer risikovillig kapital til norske oppstarts- og vekstselskaper, sier Søreide i en kommentar til artikkelen.

Innovasjon Norge svarer:

Shifter har vært i kontakt med Håkon Haugli som er administrerende direktør i Innovasjon Norge. Han sier at han umiddelbart ser mange ting denne oppgaven kan kritiseres for, blant annet antakelsen om at patentering = innovasjon.

– Det blir helt feil å sette likhetstegn mellom innovasjon og oppfinnelser. En oppfinnelse, patentert eller ikke, er ikke innovasjon. Innovasjon innebærer å gjennomføre noe nytt. En mye brukt definisjon av innovasjon er "nytt, nyttig og nyttiggjort". Skal man måle innovasjon, må man se på nyttiggjøringen: Skaper den nye løsningen samfunnsmessige eller bedriftsøkonomiske verdier?, sier Haugli

Videre ønsker han å påpeke at Innovasjon Norge selv måler følgende:

• Effekt, det vil si om bedrifter som får støtte gjør det bedre på variabler som omsetning, lønnsomhet, sysselsetting med mer enn sammenlignbare bedrifter. Og svaret er ja. 
• Utløser støtten privat kapital? Svaret også her er ja. En krone fra IN matches av 2 private kroner. Det er altså ikke enten offentlig støtte eller VC, ofte er det ene utløsende for det andre. 
• Er støtten utløsende for gjennomføring av prosjektet? Ja, også her. Om lag 95 % av mottakere av lån og tilskudd fra IN oppgir at støtten er utløsende for prosjektet. 

Patentering = innovasjon?

For å måle innovasjonsaktivitet tok Hjelm-Hansen og Eide utgangspunkt i innvilgede patentsøknader. 

Metoden som ble brukt, har vært i stadig utvikling og fått bred empirisk støtte siden 80-tallet. Den går ut på å beskrive antall innvilgede patenter som en produksjonsfunksjon med venturekapital og egenfinansiert R&D som variabler. I tillegg har studentene tilpasset funksjonen ved å legge til en variabel for offentlige tilskudd.

Ved spørsmål om hvor egnet innvilgede patenter er til å fange opp innovasjonsaktivitet, trekker studentene frem praktiske hensyn og at det er dette som er standard i forskningslitteraturen fra feltet:

– Det er klart at patentsøknader ikke er noe perfekt mål på innovasjon, men det er det beste vi har tilgjengelig. Selv om vi ikke prioriterte å undersøke det i vår oppgave, har tidligere forskning også påvist en årsakssammenheng mellom de ulike finansieringsformene og patentsøknader, sier Eide.

Trengs mer forskning på feltet

Eide og Hjelm-Hansen understreker at deres undersøkelser ikke er egnet for å trekke bastante konklusjoner, spesielt grunnet for få datapunkter, men mener resultatene deres synliggjør at det trengs mer forskning på feltet.

– Våre undersøkelser indikerer at offentlige tilskudd er et dårlig substitutt for venturekapital. Dersom offentlige tilskudd som er ment å stimulere til innovasjon i realiteten har motsatt effekt, er det verdt å undersøke om skattepengene kan brukes på en bedre måte, sier Hjelm-Hansen.

Ved spørsmål om de har noen konkrete forslag til forskningsdesign som kan gi mer pålitelige resultater, foreslår Eide at det kunne vært interessant å gjenta undersøkelsen med et større datagrunnlag, gjerne med utgangspunkt i enkeltbedrifter, i stedet for å se på bransjer som helhet.

De nyutdannede økonomene avslutter med å si at de verken er eller har lyst til å leke politikere i saken, men håper at andre forskere nå kan ta ballen videre for å få det faglige grunnlaget på plass. 

Selv har Eide allerede begynt i fulltidsjobb i PwC, mens Hjelm-Hansen fortsetter livet på skolebenken med juss-studier i Bergen.