Kimberly Larsen og Johan Høgåsen Hallesby om ny krisepakke for gründere.
Kimberly Larsen og Johan Høgåsen Hallesby om ny krisepakke for gründere.

Mener regjeringen bommer: «Treffer ikke de selskapene man prøver å bygge opp»

Gründere mener ny krisepakke synliggjør mangelen på innsikt: «Virker ikke som de skjønner hvem de snakker om og til», sier Kimberly Larsen.

Publisert Sist oppdatert

– Det kom ikke akkurat et «phu» da jeg hørte tiltakene. Jeg føler meg ikke nærmere en løsning i dag enn det jeg gjorde i går, sier timetoRIOT-gründer Kimberly Larsen etter formiddagens pressekonferanse om ny krisepakke for blant andre gründere.

Hun etterlyser først og fremst bedre forståelse av hva et oppstartsselskap innebærer.

– Jeg blir støtt og stadig overrasket over hvor lite det fremstår at de forstår. De virker nesten uforberedte i møte med det vi omtaler som oppstartsbedrifter.

Gründeren var særlig nysgjerrig på hvordan regjeringen hadde tenkt til å ivareta de vekst-selskapene som ikke tjener penger, og som ikke kan måle tapte inntekter, men likevel har faste kostnader.

Til det svarte næringsminister Iselin Nybø følgende:

Den pakken vi legger frem i dag gir tilskudd på 2,5 milliarder kroner. Vi gir også Innovasjon Norge en mulighet til å utsette avdrag og renter for selskaper som har utgifter, men ikke inntekter. I tillegg vil vi gi 50 millioner kroner til de private innovasjonsmiljøene rundt i landet, for å holde opp aktiviteten der. Og vi øker investeringskapitalen til Investinor. Vi har tro og håp om at dette kan treffe bedriftene i tidligfase.

Larsen var ikke veldig fornøyd med svaret.

Faller mellom to stoler

Svaret var veldig vagt og veldig generelt. Uten å vite hvordan tilskuddene skal fordeles, eller premissene for investering fra Investinor, så står vi likevel uten svar på spørsmålet. Utsettelse på avdrag, samt lavere rente på innovasjonslån er selvsagt et pluss, men bare en liten del i et stort puslespill, sier Larsen og legger til:

– Jeg syns også det er merkelig at de fort refererer til sesongarbeidere og frisører når vi snakker om teknologiselskaper som skal bygge fremtidens arbeidsplasser. Det virker ikke som de skjønner helt hvem de snakker om og til, sier hun.

Hun mener de faller mellom to stoler.

– Vi kan ikke bevise til tapt inntekt, fordi vi ikke har jobbet mot inntekter på den måten. Vi er i en vekstfase som har handlet om helt andre ting. Likevel har vi store tap, sier hun og viser blant annet til kontorlokaler som står ubrukt.

– Hva er det viktigste regjeringen må forstå?

At vi ikke fungerer på samme måte som de tradisjonelle bedriftene. Det er ikke er enkelt regnestykke. Man setter ikke verdi på selskapet basert på omsetning de siste tre årene. Det er helt andre premisser som ligger til grunn, og det er så viktig at de selskapene som var på god vei, og som kan vise til resultater, nå får muligheten til å fortsette å bli de store vekst-selskapene de var på vei til å bli.

Larsen savner også tiltak som vil gjøre det enklere å beholde og tilføre ny arbeidskraft for å kunne fortsette veksten. Hun ønsker samtidig regler som åpner opp for at permitterte i en bedrift kan gjøre midlertidige oppdrag hos andre.

– Men foreløpig ser vi ingen tiltak som hjelper oss med det, sier Larsen.

Mangel på innsikt

Johan Høgåsen-Hallesby i Urban Sharing sier at han ønsker å være positiv til tiltakene, men også han mener de synliggjør mangelen på innsikt.

– Vi snakker om tiltak til faste utgifter som husleie og strømregninger, men ikke om skytjenester og hosting-kostnader som moderne vekstselskaper har. Man har ikke innsikt i kostnadstrukturen, sier Høgåsen-Hallesby.

Han reagerer også på at permitteringsreglene ikke ble endret.

– Permitteringsreglene er skrudd sammen for å gjelde ordinære arbeidsplasser. Men for gründere kommer regelverket til kort. Det er påfallende hvor spesifikke reglene er i for eksempel fiskebransjen, men for en startup blir det altfor lite dynamikk.

Høgåsen-Hallesby ønsker seg lignende tiltak som i Danmark.

– Dagpenge-modellen vi har i Norge er slik at hvis du jobber, skal den frafalle. Har jeg forstått Danmark riktig, har de istedenfor å flytte det over til NAV, gjort det slik at man kan flytte pengene fra dagpenger over til bedriftene slik at folk kan fortsette å stå i arbeid, sier han og legger til:

– Denne typen mekanismer savner jeg litt. Målet vårt burde ikke være å sende folk hjem, men å holde folk i arbeid.

Prioriterer bredt

Han mener også at de nye tiltakene ikke går ned i dybden.

– Vi har ikke fått adressert hva som skiller startups fra etablerte selskaper. Denne pakken virket nesten bare som en «variant to» av den som kom bare et par timer før, sier han.

Høgåsen-Hallesby har likevel forståelse for at politikerne nå prioriterer brede ordninger.

– Men det forsterker at de ikke treffer de selskapene man prøver å bygge opp. De som er i de vanskelige vekstfasene, og disse rammes hardt. Det gis til andre mekanismer, og da blir det tydelig hvem som faller utenfor, sier han og legger til:

– Det snakkes om gründere som enkeltpersonsforetak, og om innovasjonsmiljøet som i de etablerte selskapene som prøver å tenke nytt. Mellom der faller mid-size startup/scaleups.

Han mener det at ordningene ikke treffer, likevel er en fin synliggjøring:

– Man må bruke dette konstruktivt for å synliggjøre hvor det treffer og ikke. Vi må synliggjøre hvordan disse pakkene treffer de etablerte selskapene, men ikke nødvendigvis ivaretar disse rare mekanismene som finnes i et vekstselskap.

Ønsker mer til vekst

Sven Jørund Kolstå, partner i Cofounder synes politikerne har gjort en god jobb med pakken.

– All honnør til både de, og til startupsene som har gitt innspill. Det er ikke en lett kabal dette, sier han.

Han er likevel spent på hvordan midlene til Innovasjon Norge skal benyttes.

– Det er foreløpig litt vanskelig å forstå de forskjellige tilskuddene, men her kommer nok detaljene forhåpentligvis fort. Og på Innovasjonskontrakter håper jeg at de senker kravene for fullfinansiering, fordi det er ikke lett å få investorer med nå.

Han savner også konkrete tiltak for vekstbedrifter.

– Det virker som det er mer fokus på startups og mindre på scaleups. Og jeg er litt usikker på hvordan de skal bli ivaretatt fremover.

Han mener også at det burde vært ordninger for permitteringsreguler.

– Startups og scaleups har helt andre kostnader, og for mange av selskapene kan det være masse fornuftig man kan holde på med, selv om pengene slutter å komme inn på kort sikt.

Kolstå mener det kunne vært aktuelt med internasjonalt samarbeid.

– Man burde se på hvilke ordninger andre land har tatt i bruk, for å la seg inspirere. Det har jeg ikke hørt politikerene reflektere rundt, men det kan hende de har det.

Powered by Labrador CMS