politikk
Mens EU regulerer, kaster Silicon Valley seg inn i lobbykampen
Europeiske og amerikanske myndigheters forsøk på å regulere teknologien møter motstand i Silicon Valley.
Marc Andreessen og Ben Horowitz startet Vcen A16z sammen.
Foto: Paul Sakuma / NTB
Nå hardner kampen til, og denne uken ble det flere trefninger mellom partene.
- Tirsdag ble det klart at EU åpner sak mot Elon Musks X for manglende kontroll på hatefulle ytringer.
- Og mandag så Adobe seg tvunget til å avblåse oppkjøpet av design-plattformen Figma på grunn av manglende evne til å tilpasse seg europeiske konkurransekrav (Selv om investorer og ansatte håpte på en exit, kan Adobe også ha sluppet å gjennomføre det som objektivt sett anses som et dyrt kjøp).
I bakgrunnen vaker EUs nye regulering på AI-området, kjent som AI Act. Regelsettet tar sikte på å sikre pålitelig AI-utvikling og bruk (se faktaboks), men er også blitt møtt med betydelig kritikk fra tech-bransjen.
Meltwater-gründer Jørn Lyseggen har ikke noe imot regulering, men uttalte til Shifter nylig at han synes fremgangsmåten fra EU på dette området er feilslått
– Ja, det er både veldig trist og veldig skummelt. Jeg oppfatter at man regulerer noe man ikke forstår. Nå blir det tilfeldig hvordan det slår ut og konsekvensene blir veldig uoversiktlige, sa han og uttrykte bekymring for den langsiktige effekten på techutvikling i regionen.
Det har lenge brygget opp til kamp mellom tech og myndighetene. Allerede da Amazon-gründer Jeff Bezos kjøpte Washington Post, ble det spekulert i motivasjonen bak: Kunne det være at han ikke bare ville redde en dødende industri, men også være bedre posisjonert i en potensiell antitrust-kamp med myndighetene?
Google må betale 7,3 milliarder kroner for monopolvirksomhet
Google har vært anklaget for monopolvirksomhet, og en føderal jury slo i forrige uke fast at konkurransehindringer i Googles Android-appbutikk har rammet brukere av smarttelefoner og utviklere.
Nå er det, ifølge NTB, klart at søkegiganten må betale 630 millioner dollar til et forliksfond for kunder og 70 millioner dollar til et fond som amerikanske delstater skal ta i bruk. Summene tilsvarer til sammen knappe 7,3 milliarder norske kroner. Forliket må godkjennes av en dommer.
Hovedpunktene i AI Act
- Forbudte AI-systemer: Regelverket forbyr biometriske kategoriseringssystemer som bruker sensitive egenskaper som politisk, religiøs, filosofisk tro, seksuell legning og rase. Det forbyr også umålrettet skraping av ansiktsbilder fra internett eller CCTV-opptak for å lage ansiktsgjenkjenningsdatabaser
- Høyrisiko AI-systemer: Disse systemene, som har potensial til å skade helse, sikkerhet, grunnleggende rettigheter, miljø, demokrati, valg og rettsstaten, vil måtte overholde et sett med krav, for eksempel gjennomgå en grunnleggende konsekvensvurdering av rettigheter og forpliktelser til å få tilgang til EU-markedet
- Åpenhet og avsløring: AI-systemer må være transparente, med avsløringsetiketter som erklærer at innholdet var AI-generert for å tillate brukere å bestemme bruken av det
- Bruk av AI i rettshåndhevelse: Forskriften tar for seg bruken av AI i rettshåndhevelse, og sikrer at den er i samsvar med EUs opphavsrettslovgivning og sprer detaljerte sammendrag om innholdet som brukes til grunnmodeller klassifisert som å utgjøre en systemrisiko
- Regulatoriske sandkasser og testing i den virkelige verden: AI-loven fremmer etableringen av regulatoriske sandkasser og testing i den virkelige verden, etablert av nasjonale myndigheter for å utvikle og trene innovativ AI før de kommer på markedet
- Administrativ infrastruktur: Forskriften etablerer ny administrativ infrastruktur, inkludert European AI Board og European AI Observatory and Forum
- Bøter: Manglende overholdelse av reglene vil føre til bøter som varierer fra €7,5 millioner eller 1,5 % av det globale, avhengig av overtredelsen og størrelsen på selskapet
Den endelige teksten til AI-loven er ennå ikke helt ferdigstilt, og forskriften forventes å tre i kraft i 2026
Støtter «pro-tech»-kandidater
Marc Andreessen i VCen A16z (tidligere Andressen Horowitz) har også uttrykt økende misnøye med medienes tech-dekning som han synes er for negativ. Nå har han og partner Ben Horowitz kunngjort en strategisk endring for å støtte pro-teknologi kandidater over hele USA.
I tråd med dette har de annonsert et bidrag til Fairshake PAC, en politisk handlingskomité (Political Action Committee) som fokuserer på å velge ledere som støtter veloverveid kryptovaluta-regulering, balansert mellom innovasjon og forbrukerbeskyttelse.
Horowitz påpeker at det er en kamp i Washington om fremtiden til blockchain-teknologi. Noen politikere ønsker å forby den, mens andre mener den ikke bør ha noen restriksjoner. Begge disse synspunktene kan hindre teknologiens fulle potensial og evne til å reorientere internettets fremtid bort fra store teknologiselskaper til vanlige brukere, hevder han i et innlegg på egne nettsider.
Ifølge Horowitz er den eneste måten å motvirke lobbyvirksomheten fra store banker og teknologiselskaper å demonstrere at krypto og blockchain også kan være en kraft. Dette involverer to deler: koalisjonsbygging og innsamling av midler for å støtte saken.
Formålet med Fairshake PAC skal være å samle ansvarlige aktører i web3 og krypto for å fremme klare regler som støtter amerikansk innovasjon, samtidig som man holder uærlige aktører ansvarlige.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.