Møtte veggen: Selv da kona ble hjerteoperert og foreldrene døde, jaget Birger Søiland videre for selskapet

Han visste det allerede da, sommeren 2019, der han satt i sola og fortalte kompisen at han var i ferd med å møte veggen. Hadde det ikke vært for den praten, og at ferien kom akkurat i tide, ville han blitt sengeliggende kort tid etterpå.

Få kan skilte med den type erfaring Birger Søiland har, fra salg i hjemlige markeder såvel som internasjonale. Blant annet i Mediaplanet, som account manager i Microsoft og etter hvert ulike lederroller i Cxense.

Men all erfaring i verden kunne ikke forberedt ham på smellen han skulle gå på et knapt år etter innrømmelsen i solveggen.

Høsten kom, arbeidshverdagen var i gang, og Søiland skled tilbake i gammelt spor. Cxense, hvor han ledet både avdelingene i USA og Europa, med kontorer i Melbourne, Oslo, Berlin, New York og San Francisco - noe som innebar 130 årlige reisedøgn, var i ferd med å bli slukt av amerikanske Piano. Søiland ble med på overgangen, men etter oppkjøpet ønsket han seg bort, til en plass han i større grad kunne være med å bygge, påvirke.

Den plassen fant han i markedsførings-startupen til Arash Saidi - Kindly. Det ble opprettet en skreddersydd stilling for Søiland, som skulle lede den internasjonale ekspansjonen til selskapet. Han startet i ny jobb 1. mars 2020.

Kun fem måneder senere, i august, la Søiland ut følgende oppdatering på LinkedIn: «Sa opp i Kindly for å gi meg selv tid til å tenke og reflektere».

«Jeg har innsett viktigheten av pauser, noe jeg mer eller mindre aldri har hatt før,» skrev han i den videre beskrivelsen, som også pekte på en tøff periode på personlig plan.

– Jeg tror folk generelt har blitt flinkere til å gjøre disse vurderingene. Det ser ut til å foregå et generasjonsskifte rundt mental helse, å vurdere at man selv ikke har det bra, og praktisere åpenheten rundt det. Vi er ikke i nærheten av å være der vi burde være, men har blitt bedre, sier han til Shifter.

– Det må starte på ledernivå. Vi er nødt til å si at vi er i 2021, og da skal vi ikke ha et eneste case av utbrenthet. Ethvert selskap bør ha en nullvisjon for sykemeldinger på grunn av utbrenthet.

Da døden kom

Søiland er påpasselig med å understreke at hans avgang og pause fra arbeidslivet, ikke har noe med Kindly å gjøre.

– Hadde det ikke vært for det personlige, hadde jeg antagelig fortsatt vært der, sier han.

Vi må spole tilbake til vinteren 2019. Parallelt med fusjoneringen av Cxense og Piano, utspant det seg et drama på liv og død på Søilands hjemmebane. Kona måtte hjerteopereres, og prosedyren medførte alvorlige komplikasjoner.

– Det var nære på, forteller Søiland.

Samtidig ble faren lagt inn på sykehus, og det ble tidlig klart at det ikke ville gå bra.

Midt i elendigheten, vendte Søiland seg til det trygge, til det han visste ville holde tankene i sjakk: jobben.

– Jeg brukte jobben som terapi. I retrospekt er det ikke den beste terapien. Men der og da var det det. Det fikk konsekvenser for barna, som fikk lite oppmerksomhet, erindrer han.

Kona til Søiland kjempet seg tilbake til livet. Men kun seks uker etterpå, gikk faren bort.

Søiland håndterte det som han pleide.

– Jeg visste at jeg fikk en heftig bonus hvis jeg nådde visse «targets», og de var innenfor rekkevidde. Så jeg «gønnet» på. Jeg leverte tre barn i barnehagen, og så jobbet jeg til langt på natt.

Det gikk slag i slag, og 1. mars gikk Søiland over i sin nye stilling i Kindly, hvor han skulle lede selskapets ekspansjon internasjonalt. Knappe to uker etterpå stengte Norge og resten av verden ned, som følge av pandemien.

– Jeg kjente på at jeg ikke fikk gjort det de hadde ansatt meg for, forteller Søiland.

Deretter kom nyheten om at Kindly og Recheckit ville fusjonere. Søiland ble en naturlig del av teamet til gründer Arash Saidi, som skulle kjøre due diligence og få avtalen i havn. Søiland kjørte på.

Men motgangen var ikke over. 2. mai 2020 døde moren til Birger Søiland.

Knockout.

– Da kjenner man det. Man har vært gjennom operasjonen med komplikasjoner, to dødsfall, og har ikke sovet i mellomtiden. Du brenner ikke bare lyset i begge ender, du setter også lighteren midt på.

Temperamentet

Da familien dro på sommerferie 2020, kom knekken.

– Da slapp jeg meg nedpå. Det tvinger seg frem når du går bort fra rytmen, rutinen. Når man mentalt slipper jobb, da er det ingen som krever noe. Da kom det fort.

– Det slo ut med temperament. Man blir mer sint på barna, på kona. Man har noen ting man har lyst til å gjøre, og alt annet har man virkelig ikke lyst til å gjøre. Det gjelder klesvask, husarbeid, alt som ikke gir direkte gevinst der og da. «Det blir ikke gjort, og ikke be meg om å gjøre det, for da blir jeg forbanna». Det er usunt, forteller Søiland.

Han forteller at han har flere venner og kolleger, «heldigvis - om man kan si det», som har blitt sengeliggende av utbrenthet. Selv kom han ikke dit, men det var på nære nippet.

– Det manifesterte seg i at motivasjonen til å gjøre noe annet enn å spille golf og kjøre båt, var helt borte. Takk og lov for gode venner, som skjønte at jeg ikke hadde det bra, sier Søiland.

Først utvidet han sommerferien med en uke, i et forsøk på å komme seg til hektene. Kindly-gründer Saidi ga umiddelbart tillatelse til det.

– Men så ringte jeg og sa at det ikke gikk. Jeg var ikke i nærheten. Recheckit og Kindly fortjente heller ikke at jeg ikke kunne gi 100 prosent. Det ville vært urettferdig, også overfor meg selv, mener Søiland.

Pausen

Den påfølgende oppdateringen på LinkedIn representerte like mye et oppgjør med den kulturen nettopp denne plattformen dyrker, fra prestasjon til prestasjon, som med egen livsførsel: «Det er på tide med en pause nå, før det neste eventyret starter, en gang i den ikke så fjerne fremtiden».

Avbrekket varte i en strengt avgrenset periode, ut året 2020. Oppsparte midler og et grundig excel-dokument som satte familien på sparebluss, måtte til for å klare det.

I løpet av disse månedene aktiverte Søiland nettverket sitt, og han trekker særlig frem Lars-Johan Bjørkevoll i ScaleupXQ og digitalstrateg- og rådgiver Mads Nissen som viktig på personlig så vel som profesjonelt plan.

Flere muligheter bød seg, ifølge Søiland, og forteller om «noen veldig bra» jobbtilbud.

– Da ringte jeg blant andre Mads og den gamle sjefen min. Begge to sa at jeg hadde vesentlig mer engasjement i stemmen da jeg pratet om ideen om å starte for meg selv. Da ble det tydelig for meg. Jeg kan alltids gå tilbake til det tradisjonelle jobbmarkedet og få gode tilbud, men nå har jeg en unik mulighet til å gjøre det jeg selv vil.

Omstart

Når kalenderen nå viser januar 2021, er Søiland i ferd med å etablere et eget selskap. Allerede har han to betalende kunder om bord, kontakter fra tidligere arbeidsliv. Målet er å bidra med ekspertise innen salg og internasjonal vekst, inn mot startups i Norden og Storbritannia, og etter hvert USA. På kort sikt et slags «ScaleupXQ light», på lengre sikt et nordisk, kanskje europeisk, kompetansemiljø innen kommersiell utvikling for vekstbedrifter.

– Min observasjon er helt tydelig at norske og skandinaviske startups, med visse unntak, har veldig mye å lære av amerikanske, og delvis engelske, startups - hvor veien til markedet er vesentlig kortere. De kaster ikke bort tid på å strekke ut produkttesting og produktutvikling internt i stedet for eksternt, sier den erfarne selgeren.

Pause-pilaren

Søiland er ivrig, men bestemt når han snakker om sitt nye prosjekt.

– Gründerlivet er ikke nødvendigvis det beste mental helse, gitt stor arbeidsmengde og høyt press - alt det du ville unnslippe. Hvorfor velger du det?

– Jeg gikk gjennom en krise på personlig plan. For min del nådde jeg et tak. Men jeg hadde også nådd det sommeren 2019, hadde det ikke vært for en samtale med en kompis og en ferie som kom. Hvor grenser går, er individuelt. Men mitt bidrag her, er at det å ta seg tid til å kjenne etter, er veldig viktig.

– Man må kjenne på å ikke ha det bra. Jeg var redd for det. Mamma sitt dødsfall var utslagsgivende. Det er det eneste gode som kom ut av det. En slags «silver lining» er at jeg ble veldig bevisst egen mental helse, og bevisst på at jeg må ha det bra for å fungere som et menneske, på jobb og overfor familien og venner.

Som gründer vil han være opptatt av nettopp dette - og planlegger derfor dagene sine rundt pausene han skal ta. Derfor vil han også bygge den nye virksomheten sin i et håndterbart tempo - i kombinasjon med livet utenfor kontoret.

– Grunnen til at jeg i første omgang ikke vil bygge et konsulentselskap, er fordi jeg vil planlegge uka mi rundt pauser. På sommeren er det golf, på vinteren er det ski med barna. Nå henter jeg fra SFO klokka 13, og kjører på ski til klokka 16 på Tryvann. Det handler om å planlegge uka. Hvis jeg vil stå på ski på torsdagen, må jeg planlegge uka mi deretter. Da må jeg jobbe litt flere timer de andre dagene, for at jeg kan logge av fra 13-16.

Denne filosofien og fleksibiliteten er noe ikke bare andre gründere bør gjøre mer av, mener han, men også næringslivet som en helhet.

– Det innebærer ikke at man lemper på prestasjonskrav og leveringskrav. Fremover, hvis jeg etter hvert skal være med i noe større, vil jeg legge opp til lengre ferier for de ansatte. Se på hvordan de ansatte har det, sier han.

– Fleksibilitet åpner også for utnyttelse av systemet?

– Den risikoen må man være villige til å ta, mener Søiland, og trekker paralleller til diskusjonen som gikk da Flytoget innførte løsningen som ga kundene muligheten til å dra kredittkortet ved påstigning i stedet for å kjøpe billett på vanlig måte, og som åpnet for juks ved at man kunne velge en billigere billett, eksempelvis studentpris, enn den man skulle ha.

– Kundeopplevelsen var god. Det samme gjelder her. Det vil bli utnyttet, men vi må stole på de ansatte. Er du en flink leder, har du også ansatte som jobber hardt for selskapet.

Kulturbæreren

Mange gründere er nødt til å se seg selv i speilet, mener Søiland, og reevaluere stoltheten de tar i å jobbe mye.

– Gründere jobber døgnet rundt. Hvor bra er det? Som investor ville jeg ikke nødvendigvis bare sett det som positivt. Gründeren er den fremste kulturbæreren. Hvis han eller hun ikke er flink til å ta pauser og ta vare på seg selv, så sender det et signal til de ansatte om hvordan det skal være i bedriften. I gründerverdenen er dette et poeng for styret, mener Søiland.

– Alle vet at det kan gå ille. Men du ignorerer tegnene, fordi du ikke kjenner på det, eller du kjenner på det og sier hele tiden «litt til». I tillegg har prestasjonskravet og titteljaget du markedsfører på Linkedin blitt så stort. Det er sammensatt. Du kan drive opplysning så mye du vil, men det er ikke før selskapene setter det inn i vedtektene, at det blir handling rundt det. Utbrenthet er et problem. Mitt løsningsforslag er at man nedfeller dette som krav selskaper setter til seg selv.