Nå skal det exites: Investinor rydder opp i porteføljen

Det ligger både juveler og gråstein i presåkorn-porteføljen som Investinor tok over fra Innovasjon Norge. Nå ber det statlige fondet investorene forberede seg på exit - enten det skulle bli med gevinst eller tap. Det viktigste nå er få ryddet i skuffen.

– Vi må være ærlige. Noen selskaper utvikler seg, andre gjør det ikke. Det er bedre å erkjenne et tap enn å la kapital og tid forvitre, sier Ranveig Fadum, som har ledet arbeidet med presåkornordningen siden oppstarten.

Nylig hadde hun og Investinor invitert investeringsmiljøene som hadde fått penger gjennom ordningen, til et møte der de diskuterte hvordan de kan få solgt unna når tiden er inne.

Fra bred tildeling til målrettet struktur

Presåkornordningen ble etablert mellom 2015 og 2019 med et tydelig oppdrag: Å mobilisere privat kapital og styrke tidligfasemiljøer gjennom offentlig medinvestering.

Totalt ble 287 millioner kroner fordelt via 72 tildelinger, og matchet med nær 800 millioner kroner i privat kapital. Resultatet ble 285 investeringer i 259 selskaper – fra hele landet og via aktører som inkubatorer, TTO-er og englenettverk.

– Det ga bred mobilisering, men også et fragmentert system. Skal vi få mer ut av pengene fremover, må vi tenke annerledes, sier Patrick Sandahl, investeringsdirektør i Investinor.

Har gjort 171 x på én investering

Porteføljen inneholder flere klare suksesser. Remarkable er den mest iøynefallende, med en verdiøkning på 171 ganger investert beløp. SafetyWing, Sanity, Vev og Strise trekkes også frem som lovende.

Men selv om selskapene totalt har skapt over 4000 arbeidsplasser og generert 9,1 milliarder kroner i omsetning, er det kun realisert verdier for 56 millioner kroner. Det tilsvarer i snitt 0,4 ganger investert kapital på realiserte investeringer.

– Mange selskaper står fortsatt stille. Vi må rydde opp og realisere det som kan realiseres. Kapitalen må i arbeid igjen, sier Sandahl.

178 investeringer står igjen

Per tredje kvartal 2024 er 178 investeringer fortsatt urealiserte – 62 prosent av totalen. Samtidig har 25,6 prosent av selskapene gått konkurs. Flere investeringer står fortsatt til kostpris etter over åtte år.

Investinor har etablert en egen gruppe for å følge opp exiter, og samarbeider tett med forvalterne for å gjøre porteføljen salgsmoden.

– Vi har selskaper som tror de er klare for salg, men som ikke er det. Det trengs datarom, struktur og planverk, sier Sandahl. Skal man selge i 2027, må man begynne nå.

Et tydelig råd er at både forvaltere og selskaper må være bedre forberedt på potensielle salg. Et sentralt grep er å etablere et såkalt datarom – en strukturert digital løsning som inneholder oppdatert dokumentasjon om selskapet: selskapsstruktur, aksjonæravtaler, regnskap, kontrakter, IP-rettigheter og annen relevant informasjon. Dette er avgjørende for å kunne gjennomføre en due diligence raskt.

– Hvis sjansen til å selge først byr seg, må man gripe den. Hvis en potensiell kjøper ber om innsikt og det tar uker å finne frem dokumenter, kan muligheten glippe, sier Sandahl.

Han understreker også at investeringsmiljøene må følge porteføljeselskapene tettere. Det innebærer å være til stede på generalforsamlinger, følge styremøter og kontinuerlig hente inn informasjon om utvikling og mulige exit-vinduer.

– Det er først når du har innsikt, at du kan se når et selskap nærmer seg en mulig realisering. Den dialogen må starte før selskapet selv tenker på det.

Små og spredte eierandeler gjør exits krevende. En løsning kan være at investorer samordner seg – eller at gründerne selv kjøper ut fondene.

Ingen straff

Investeringsdirektør Ola Smeby understreker at oppryddingen ikke handler om å straffe noen, men om å realisere det reelle potensialet i porteføljen – på godt og vondt.

– Vi ser selskaper som har eksistert lenge, men som i praksis har stått stille. Det er forskjell på å være tidligfase og å være fastlåst, sier han.

Smeby mener forvalterne må ta et mer aktivt eierskap til hele investeringsreisen – også når det nærmer seg slutten.

– Det har vært lett å tenke at man bare venter på neste runde eller en "naturlig" exit. Men mange selskaper vil aldri nå det punktet hvis ingen tar grep. Noen av de beste realiseringene vi har gjort, har skjedd fordi noen gikk inn, stilte spørsmål og presset på, sier han.

Han oppfordrer forvalterne til å se helhetlig på rollen sin.

– I denne fasen handler det ikke bare om å spotte nye vinnere, men om å gjøre noe med de man allerede har valgt. Hvis man ikke har fulgt et selskap på mange år, er det kanskje på tide å stille spørsmålet: Hva gjør vi nå?

Færre og større fond

Selv om presåkornordningen har skapt mange store suksesser, er Investinor tydelige på at modellen trolig ikke er veien å gå fremover. Mange små fond skaper et fragmentert og utydelig aktørbilde som er krevende å følge opp, påpeker forvalterne:

– Det gir for dårlig forutsigbarhet. Vi må bygge solide forvaltermiljøer med kapasitet til å følge opp over tid, sier Sandahl.

Fadum mener fond-i-fond-strukturer er et bedre verktøy for neste fase. Her har Investinor investert i tidligfasefond som Sondo og Skyfall.

– Det gir mer disiplin, tydeligere ansvar og bedre oppfølging. Erfaringen fra presåkorn viser at det er krevende å følge opp mange små forvaltere med små mandater, sier hun.

Fra bredde til presisjon

Presåkornordningen har mobilisert kapital, gitt erfaring og skapt resultater – men også synliggjort svakheter ved en modell basert på mange parallelle småforvaltere.

– Skal vi lykkes videre, må vi rullere kapitalen og satse på kvalitet fremfor kvantitet. Erfaringen fra presåkorn har vært verdifull – nå handler det om å bruke den innsikten til å bygge noe mer robust, sier Fadum.