Da møbelarvingen fra Haugesund fortalte at han skulle besøke 100 norske bedrifter før jul, deriblant mange startups, var det noen i departementet som fikk litt hetta. Det hørtes voldsomt ut, mente de nye undersåttene til Jan Christian Vestre.
– Vi skal møte alt fra startups og familieselskaper til de store børsgigantene, høre hva de trenger for at vi kjappest mulig kan få takten opp i det grønne skiftet, forteller 35-åringen.
Shifter har fått ti fattige minutter med den selvpålagt ekstremt travle statsråden. Det kan høres lite ut for å få noe som helst innsikt i hvilken retning han vil ta landets innovasjonspolitikk. Men Vestre er som YouTube på dobbel hastighet når han snakker, og når han samtidig i all sin politiske iver glemmer tiden litt foran den videre reisen til industriselskaper på Raufoss, hanker vi inn så mange ekstra bonusminutter at det iallfall ikke skal stå på antall ord om gründerpolitikk i denne saken. (PS: Vi overlot til andre medier å spørre om hvordan det er å være mangemillionær og være Arbeiderparti-politiker.)
Jan Christian Vestre
Yrke: Næringsminister og bedriftseier
Alder: 35 år
Fødeby: Haugesund
Utdanning: Master i jus ved Universitetet i Oslo.
—————————————
I tillegg til å ha vært aktiv i AUF og Arbeiderpartiet har han vært leder for Elevorganisasjonen. Da han var 25 år overtok han utemøbel-produsenten Vestre, etter at faren døde. Ifølge Teknisk Ukeblad er hans store helt Sam Eyde, mannen som sammen med Kristian Birkeland fant opp lysbuemetoden og startet Norsk Hydro.
Ledererfaringen
– Du har jo vært her i en uke. Hva er den største forskjellen mellom å være bedriftsleder og dette?
– Jeg er jo veldig utålmodig. I næringslivet kan vi bestemme noe, så gjør vi det. Det er litt annerledes å være med å styre landet. Så jeg får vel tilpasse synet på tempo og tid. Ting skal forankres, påpeker han.
Selv om politikk er forskjellig fra å drive næring, håper han at han kan ta med en del av førstehåndserfaringen og kompetansen fra næringslivet til å utforme politikk.
– Jobben er jo å hjelpe næringslivet med å skape flest mulig arbeidsplasser, øke eksporten mest mulig, og investere mest mulig i grønn teknologi og slik kutte i utslipp. Da tror jeg det er en fordel å ha vært på den siden selv, vært med å bygge opp en vekstkraftig eksportbedrift.
Ryddeaksjonen
– Slik jeg leser deg, har du et hjerte for gründere. Du er jo et forholdsvis kjent navn i startup-miljøer også. Hva er de tre viktigste tingene du har tenkt å gjøre for oppstartsbedrifter de neste fire årene?
– Noe av det jeg tror er viktigst, og som vi allerede er i gang med, er at det blir mye enklere å finne frem i jungelen av virkemidler. Jeg har selv erfart i min tidligere jobb at det kan være ganske vanskelig, og Vestre var jo tross alt et mellomstort selskap. Så jeg kan jo bare forestille meg hvordan det er for oppstartsselskaper og småbedrifter.
Ministerens mål er å ha én dør inn til «virkemiddel-apparatet», uansett hvilket produkt og hvilken teknologi du har, uavhengig av sektoren du arbeider innenfor, og hva du trenger hjelp til.
– Vi vil også se om det er hull i virkemidlene – om det er samsvar mellom det oppstartsbedriftene trenger og det staten faktisk stiller opp med.
Gründere ikke glemt
– Det er større eksportbedrifter som er i fokus hos Innovasjon Norge, og også hos dere. Bør vi være redd for at dere forlater tidligfaseselskapene nå, og at dere tenker at alt nå går av seg selv der?
– Nei, vi trenger alt. Jeg vil understreke igjen at det ikke er én næring som skal ta Norge gjennom det grønne skiftet. Vi trenger et mangfold av bedrifter på fastlandet, av alle størrelser, av alle teknologier og i alle mulige deler av samfunnet. Så selvfølgelig blir tidligfaseselskapene kjempeviktig.
– Min erfaring er dessuten at noen av de små også eksporterer. Det er summen av all eksport som avgjør om vi har en sunn balanse i utenrikshandelen eller ikke. Det er ikke bare at Hydro skal eksportere mer aluminium, for det er like fullt at vi har vekstkraftige, lønnsomme startups som kan eksportere.
– Ja, det har jo vært en gründerbølge de siste årene, og bygd seg opp til noe som tilsynelatende er solid. Så er det også mange som mener at økosystemet er veldig sårbart. Kan du betrygge disse om at du ikke vil fortelle Innovasjon Norge at de skal redusere midlene til tidligfase, for å øke mer på eksportsatsinger?
– Jeg er utålmodig på vegne av det grønne skiftet. Vi trenger flere bein å stå på – med flere vekstkraftige, lønnsomme næringer i Norge – og da trenger vi alle. Så jeg vil snarere tvert imot si at vi må øke innsatsen på veldig mange felt, også for oppstartsbedriftene.
Han viser til at dette også er årsaken til at han ønsker seg mange gründerbedrifter blant de 100 selskapene han skal møte rundt i landet de neste månedene.
– Hvordan kan vi jobbe politisk med rammevilkår, programmer og virkemiddelapparat, for å hjelpe flere av dem med å skalere opp, spør Vestre, og legger til:
– Det er jo utrolig mye spennende som skjer i gründermiljøene. Det er viktig at de beste ideene kommer seg opp i størrelse. At de er med på å endre verden, men også at vi klarer å skape flere arbeidsplasser, øke eksportinntektene og øke investeringene gjennom å skalere opp, særlig de som har stort potensial. Det er først og fremst noe gründerne må gjøre selv. Det er tross alt de som har ideene og kraften til å gjøre det. Vi kan ikke ha næringslivspolitikk som syr puter under armene på bedriftene, men jeg tror staten kan stille opp mer, for å få opp farten og styringstempoet. Innenfor de virkemidlene vi har.
Oppfordring til bedriftene
– Du er jo som nevnt bedriftsleder selv, med benker i New York og greier. Med din erfaring, ser du forbedringspotensial hos norske oppstartsbedrifter?
– Jeg skal være forsiktig med å generalisere for mye, men min erfaring er at det er viktig å tenke og drømme stort nok fra starten av.
– Det er også viktig å bygge sterke merkevarer, enten det er produkter eller tjenester, som konkurrerer globalt. Men det gjelder alle deler av norsk næringsliv.
– Sverige har jo sterkere merkevarer enn Norge, med Ikea og Spotify og en lang rekke andre forbrukerrettede produkter. Hvorfor har ikke Norge like mange slike?
– Jeg vet ikke helt hvorfor det er blitt slik, men det er iallfall viktig å fokusere på det. Det viktigste må ikke være å bli kjøpt av noen, men som gründer være med å endre verden, og da heller være opptatt av å skalere opp og skape verdi for hele samfunnet.
Eierskap
– Er du litt skeptisk til å selge selskaper ut av landet?
– Det må alle gjøre som de selv vil med, men det er ikke alltid at det gagner den enkelte eller samfunnet å selge ut. Så man bør iallfall tenke gjennom hvordan man forvalter det, og hva man gjør med bedriften.
– Mitt mål som næringsminister er iallfall å mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet. Det er supert med norsk kapital, men vi trenger internasjonal kapital også. Vi er tross alt en del av en åpen økonomi.
– Det står litt om Investinor og Argentum i den nye regjeringsplattformen. Betyr det som står der, at de skal bli et verktøy for å ha et nasjonalt eierskap i morgendagens storbedrifter?
– Ja, det kan det bety. Vi går gjennom dette, og ser på hele bredden av virkemidler. Vi har låneordninger og vi har tilskuddsordninger. Staten kan bidra til infrastruktur, tilrettelegging og rammevilkår rundt – både til eksisterende storbedrifter og startups. Så har vi det direkte og indirekte statlige eierskapet som kan benyttes til å fremme en utvikling.
– Men der har jeg et ganske pragmatisk syn. Vi skal gjøre det som har størst mulig effekt, og som bidrar til å nå samfunnspolitiske mål – klimakutt, arbeidsplasser og eksportinntekter. Det betyr at vi kan gå inn i noen næringer, men det betyr at vi kan gå ned i selskaper vi allerede er i.
Vestre viser til at regjeringen har startet arbeidet med en eierskapsmelding.
– Denne regjeringen har et mer positivt syn på statlig eierskap, og aktiv næringspolitikk for oss betyr at vi er villig til å bruke hele bredden av virkemidler. Vi har ingen ideologiske skylapper som sier at statlig eierskap er negativt i seg selv. Vi skal gjøre det som rett og riktig.
By og land
– Regjeringsplattformen handler en del om å ta i bruk hele landet. Er det slik at det også kommer til å bli litt lettere for oppstartsbedrifter utenfor storbyene å få kapital fra Innovasjon Norge?
– Ja, det mener jeg at vi må få til. En god idé fortjener jo like mye hjelp uansett om den er i Oslo eller om den er på Træna, og vi skal iallfall gjøre det enklere for gründerbedrifter over hele landet å komme i kontakt med virkemiddelapparatet, sier Vestre, og presiserer nok en gang:
– Det er derfor en veldig dårlig idé med store svekkelser i Innovasjon Norge. Vi er heller i en tid hvor vi må styrke virkemidlene, og gjøre det like enkelt uansett hvor stor virksomheten er, eller hvor i landet du er.
– Men vil det bli lettere å få penger også enn hvis du for eksempel er i Oslo?
– Det må vi se på. Innovasjon Norge og virkemidlene våre må brukes der hvor de har størst mulig effekt. Det skal være likebehandling.
– Målet er at vi må få økt investeringene i hele fastlandsøkonomien og alle deler av næringslivet, gjennom å mobilisere mest mulig investeringskapital og entreprenører som vil bygge landet, samt at staten er villig til å strekke seg litt lenger for å få opp tempoet.
Opsjonsskatt, midlertidige stillinger og overtid
Få gründerpolitiske saker er snakket og skrevet så mye om som opsjonsskatten. Så også i den nye regjeringsplattformen, der det står at de skal «se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte kan ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.» Gründernes ønske er at det skal bli lettere å bruke ansattopsjoner for å kompensere ansatte, uten at de ansatte risikerer en skattesmell.
– Angående ny opsjonsskatt-ordning. Du er jo en kar som liker å snakke fort og gjøre ting fort, få ting til å skje. Hvor lang tid kommer det til å ta før vi ser det endelige rigget på dette?
– Jeg kan ikke svare på det, for det er også et budsjettspørsmål. Men vi jobber med saken. Plattformen sier også at det er en ordning vi skal se på, og er opptatt av.
– Det er jo andre varslede endringer som er relevante for gründerbedrifter, for eksempel dette med arbeidstider og bruk av midlertidige stillinger. Kommer du til å gå inn for noen unntak for startups?
– Vi har jo ikke foreslått forbud mot verken deltid eller midlertidighet, men vi strammer inn adgangen. Spesielt fordi vi ikke vil at dette skal misbrukes av de store bedriftene, og at et ordnet arbeidsliv er bra for alle.
Han viser til at regjeringen er opptatt av «hele bildet av velferd og sosiale ordninger», og at dette også kommer de minste til gode.
– Det er derfor jeg understreker at vi vil se på hvordan vilkårene for selvstendig næringsdrivende og startups generelt, og det sosiale sikkerhetsnettet for disse. Men alle er jo tjent med at vi i Norge har et organisert og skikkelig arbeidsliv. Jeg vet jo selv at man i perioder jobber veldig hardt og veldig mye for å komme i mål. Det er jo vel og bra, men man trenger også at det er ordnede forhold. Folk skal holde lenge, fastslår ministeren, før han jager videre til Raufoss, for å rekke 100 bedrifter før jul.
Oppfordring fra Shifter: I og med at det antagelig blir noen travle uker for ministeren, oppretter vi herved en liten politisk forslagskasse til gründere som vil komme med innspill til politiske endringer. Send inn til redaksjonen@shifter.no, merket «Til ministeren» i emnefeltet. Så skal vi sørge for at både gode og noen mindre gode forslag får skinne i offentligheten (Helst med fullt navn, men kan også være anonymt)
