Neonomics klager «alle» inn til Konkurransetilsynet

I en 22-sider lang klage retter fintech-selskapet Neonomics og gründer Christoffer Andvig kraftig skyts mot de nevnte aktørene og mener at de bryter mot paragraf 10 og 11 i konkurranseloven, som henholdsvis handler om «Samordnet opptreden» og «Utilbørlig utnyttelse av kollektiv dominerende stilling».

Klagen kan oppsummeres i fire hovedpunkter i følge Andvig:

► Manglende tilgang på såkalt direktebelastningsfullmakt, noe som trengs for å kunne tilby løsninger som ligner på Avtalegiro i PSD2-grensesnittet. Ifølge Neonomics er Finanstilsynet enig i at det er noe bankene må åpne for. En konsekvens av dette, mener Andvig, er at Mastercard Payments Services, tidligere Nets, i praksis har monopol på avtalegiro.

► Manglende tilgang og urimelige priser på delegert SKA (sterk kundeautentisering), som trengs for å kunne tilby enkle og sømløse digitale betalinger.  Vipps, Apple Pay, Google Pay, Trumf Pay er alle aktører som bruker delegert SKA for betaling,  for betaling på både kort og konto til konto.

► Urimelige priser på klientkonto, noe Neonomics trenger for å kunne gjennomføre betalingstransaksjoner,  i konkurranse med kortbetalinger, Vipps og andre lommebøker.

► Favorisering av selskaper som bankene eier eller samarbeider tett med som Vipps, Bankaxept, Mastercard og Visa.

– Det viktigste er at vi mener det bør være mulig å konkurrere om Avtalegiro-lignende løsninger gjennom PSD2. Men slik det er i dag, er det ingen som har mulighet til det. Det er et monopol som bankene hegner om, og gjemmer seg bak uttalelser fra Bits, sier Christoffer Andvig til BankShift og fortsetter:

Nytt stortap for Neonomics: – Vi sliter med motvilje fra bankene

– Et annet viktig punkt er pris. For at vi skal kunne levere en brukeropplevelse som er på linje med konkurrentene, må vi betale en pris som gjør det umulig for oss å konkurrere på like vilkår samtidig som andre aktører, blant annet Vipps får prismessige fordeler.

Mener Vipps blir subsidiert

– Hva mener du med det?

– Som det fremgår av klagen, har vi fått opplyst at Vipps i praksis blir subsidiert av bankene gjennom at de ikke blir belastet «interchange»-avgiften på korttransaksjoner med kort som er lagt inn i Vipps.  Stemmer det, har Vipps i praksis en så lav kostnad for kortbetalinger at ingen andre aktører kan konkurrere med dem, ikke en gang Apple Pay eller Google Pay, sier Andvig.

Interchange er den delen av en korttransaksjon som tilfaller kortutsteder, vanligvis kortinnehaverens bank. For debetkort er den på 0,2 prosent av kjøpesummen og for kredittkort 0,3 prosent. Den er regulert i EUs IFR-regelverk og en relativt liten del av den totale prisen på en korttransaksjon som ligger et sted mellom 2 og 3 prosent.

– Det er jo en ganske så alvorlig anklage. Hvor sikre er dere på det?

– Informasjonen kommer fra en person i Vipps. Det er derfor vi oppfordrer Konkurransetilsynet til å undersøke hvilke priser Vipps faktisk betaler til bankene. Har Vipps en slik konkurransefordel, må den faktisk tilbys andre aktører, sier Andvig. 

BankShift har spurt Vipps om det er riktig at selskapet ikke trenger å betale «interchange»-avgift slik Neonomics hevder i klagen.

– Det er ikke Vipps som er klaget inn til Konkurransetilsynet, men vi har sett klagen og er klare til å bistå med oppklarende informasjon til Konkurransetilsynet dersom de skulle trenge det, skriver Caroline Lunde, kommunkasjonssjef i Vipps Mobilepay i en e-post til Shifters søsterside BankShift.

Langvarig kamp mot bankene

Standpunktet til Andvig er ikke nytt. Det såkalte PSD2-direktivet, som ble innført i 2019, skulle legge til rette for bedre konkurranse i bank- og betalingsmarkedet og gi økt sikkerhet ved betalingsformidling.   

Helt siden Neonomics ble det første norske selskapet som fikk en PSD2-lisens, har Andvig ment at norske banker har prøvd å motarbeide «open banking»-aktørene, samtidig som de som eiere av Vipps har gitt dem urettmessige fordeler.

Da Hordes Alf Gunnar Andersen dro i gang den første store PSD2-striden i Shifter for fire år siden, var Andvig en av frontfigurene. Den striden førte blant annet til at bransjeorganisasjonen Fintech Norway ble startet for å samle fintech-aktørene i kampen mot bankene.

Han har varslet Konkurransetilsynet om mulige lovbrudd tidligere. Høsten 2022 handlet det om nettopp muligheten til å konkurrere med Avtalegiro. Mye av argumentasjonen den gangen er den samme i dag.

Denne gangen tar Andvig og Neonomics striden alene.

Delegert SKA er sentralt

Et helt sentralt element i Neonomics klage er bruken såkalt delegert SKA.

SKA står for «sterk kundeautentisering» og ble innført som et krav ved PSD2. Dette betyr at man i praksis bruker tofaktorautentisering for å sikre at det er kunden selv som logger inn på egen konto eller godkjenner en betaling fra kontoen.

Delegert SKA innebærer at banken gjør det mulig for en tredjepart å gjennomføre SKA på bankens vegne. Apple Pay, Google Pay, Vipps og  Trumf Pay er alle aktører som bruker delegert SKA, og det fungerer ved kortbetalinger uansett om det er Visa, Mastercard eller BankAxept som blir brukt for betalingen.

Så når du betaler for lunsjen med Vipps, sparkesykkelen med et dobbeltklikk på telefonen eller Trumf Pay på Kiwi, og identifisering med FaceID, er det alle eksempler på delegert SKA.

Har blitt nektet avtaler med bankene

Når det gjelder konto-til-konto-betalinger, som er det «open banking»-aktøren Neonomics vil tilby, er det langt fra like utbredt. Først og fremst ønsker Neonomics å komme seg inn på markedet for gjentagende betalinger, altså Avtalegiro-lignende løsninger for strøm, mobiltelefoni eller Netflix-abonnement.   

– Det vil være svært attraktivt for oss å kunne konkurrere på dette, så det er ikke overraskende at bankene motsetter seg dette og favoriserer Visa, Mastercard og sine egne løsninger, sa Andvig til Shifter allerede for drøyt to år siden, da han først varslet Konkurransetilsynet om problemene han nå har levert inn klage om.

I klagen kommer det frem at Neonomics uten hell har prøvd å inngå avtaler om delegert SKA med alle bankene som er klaget inn. 

► Nordea, Danske Bank og Handelsbanken skal ha svart at de ikke tilbyr delegert SKA. 

► Eika ønsket ikke å inngå nye avtaler om delegert SKA, selv om bankgruppen leverer det til Vipps, Apple Pay og Google Pay.

► Fra både DNB og Sparebank 1 kom det identiske tilbud på hvor mye Neonomics måtte betale for tjenesten. 

Neonomics og Kameo finner tonen

Samtidig skriver Neonomics at en aktør som Apple kan kreve en kommisjon av bankene for å gjennomføre delegert SKA når bankens kort blir brukt i Apple Pay. Selskapet ber derfor Konkurransetilsynet å undersøke om bankene tilbyr en samordnet prismodell og om den i så fall er lik for alle tredjeparter.

Mener BankAxept og Vipps favoriseres

Klagen stopper ikke der. Neonomics mener også at bankene gir urettmessige fordeler til både BankAxept og Vipps når det gjelder både pris og tilgang på delegert SKA ved konto-til-konto-betalinger.

Eksempelvis blir delegert SKA brukt i den konto-til-konto-løsningen som Aera lanserte i Trumf Pay i høst og som bruker BankAxept som betalingsnettverk.  

Det samme skal gjelde i Vipps' vennebetalinger. Neonomics mener derfor i klagen at Vipps får fordeler fra de samme bankene som sier nei til fintech-selskapet. 

Ironisk tvist

I den oppsummerende konklusjonen skriver Neonomics:  

«PSD2 var ment å tilrettelegge for konkurranse i bank og betalingsmarkedet. I Norge har imidlertid kortselskapene og bankene oppnådd en enda sterkere posisjon i betalingsmarkedet og klart å utelukke konkurransen gjennom en kombinasjon av tekniske blokkeringer, koordinert utestengelse og priser som enten koordinert eller på urimelig grunnlag utestenger aktører fra å konkurrere med bankenes egne tjenester. Bankenes egne tjenester, Vipps og BankAxept, er i ferd med å oppnå monopol i markedet, der hensikten med PSD2 var at flere aktører skulle ha anledning til å konkurrere.»

For Christoffer Andvig er det faktumet mer enn litt ironisk.

– Bankene har hele veien stått bak Vipps' kamp for å få Apple til å åpne opp NFC-teknologien for å kunne konkurrere på like vilkår. Det er nøyaktig det samme som vi ber om, sier Andvig.