serie om kunstig intelligens del 1
Norge har 250 selverklærte «AI-startups» - noen er mer kunstig intelligente enn andre
Ekspertene har startet ryddejobben: Slik skiller de «AI-klinten» fra «AI-hveten».
I fjor ble to år med kapitaltørke avbrutt av frenetisk investering i startups som hevder å drive med noe innen kunstig intelligens.
Aktiviteten var størst i USA. De største rundene globalt var i Silicon Valleys OpenAI, Anthropic og Inflection AI. I Europa stakk tyske Aleph Alpha og franske MistralAI av med de største kapitalrundene, begge driver med egenutvikling av store språkmodeller (LLMer).
Nå, ved inngangen til 2024, kan det synes som at verden og Norge flommer over av AI-startups. Man kan nesten få inntrykk av at noen startups strekker AI-begrepet litt i jakten på kjærligheten i kapitalmiljøet. Ifølge analysehuset CBInsights har startups med .ai i navnet gått fra å hente 1,9 prosent av all startup-kapital i 2017 til 5,6 prosent i 2023.
I Shifters databaser ligger det nå godt over 1000 startups. Svært mange av disse oppgir å ha AI-løsninger eller å kunne tilby AI-baserte tjenester. Knyttet til miljøet for kunstig intelligens ved Universitet i Oslo, Nora, finner vi 250 selskaper, som dermed er selverklærte AI-startups.
Men ikke alle er like kunstig intelligente. For å rydde litt i jungelen, hadde en inndeling vært nyttig. Om bare noen kunne laget en...
AI-landskapet fra dataanalyse til AGI
Vi prøver maskinen først.
Journalist i villrede: [Hva er en AI-startup?]
ChatGPT: [Hold my beer…]
…«Når vi kategoriserer AI-startups basert på hvor teknisk avansert teknologien er, kan vi dele dem inn i følgende kategorier, fra mindre til mer avanserte. Hver kategori representerer et stadie av teknologisk kompleksitet og avansert anvendelse av kunstig intelligens. Mens noen kategorier er godt etablert i markedet, er de mer avanserte, som AGI, fortsatt i stor grad innenfor forsknings- og utviklingsstadiet.
(Se tekstboks).
Ok, computer.
Spør man et menneske som Ruters AI-sjef Umair Imam om hva som er «ekte» AI, får man beskjed om å lete etter selskaper som bruker maskinlæring/roboter og tradisjonell AI i en kategori. Selskaper som lager datasett kan være en annen, og selskaper som driver med generativ AI og språk- og bildemodeller en tredje.
500 i Norden - 250 nye i fjor
Fredrik Winther i Katapult sitter på et AI-verktøy de har utviklet som gir oversikt over startups globalt. Han forteller at det er minst 500 selskaper etablert siste 5 år Norden som kan kalle seg AI-startups, og rundt 120 av disse er norske.
– Halvparten av de 500 ble etablert i 2023, sier han.
Winther peker på kombinasjonen av tilgjengelige data og regnekraft som utløsende for denne AI-bølgen, hvor mye er basert på språkmodeller og LLMs.
– Det har gjort det mulig å teste hypoteser om nye selskaper rimeligere enn før, sier han.
Inntrykket Winther sitter med etter å ha kjørt noen kjappe analyser med verktøyet, er at man har en liten gruppe selskaper som driver med avansert teknologiutvikling, såkalt deep tech, og så en stor gruppe som bruker teknologien til å gjøre produktivitetsforbedringer i stort og smått.
– Det handler ofte om å effektivisere arbeidsflyt, analyser, koordinering, bedre oversikter og fjerne manuelle og delvis repetetive oppgaver. Alt som erstatter folk utenfor ekspert- og kjernekompetanse er det som kommer først.
Han anslår at rundt halvparten av AI-startupene som ble etablert i 2023, er basert på en form for slike produktivitetsforbedringsverktøy.
– Mange av disse har også fått høy verdsettelse raskt, og mye av dette vil det bli vanskelig å forsvare over tid.
– Det som trolig vil ha bedre sjanser er selskaper basert på proprietære data, trent på spesialiserte algortimer, erfaringsdata og problemstillinger og helst innenfor mindre generiske områder. For oss har det for eksempel vært å plukke opp signaler på nye selskaper globalt, se trender og bygge dealflow, gjøre bedre analyser av disse, og ikke minst bistå portefjøljeselskaper og fond med investoranalyser og kontakter.
– Venture-selskaper har generelt vært trege med å ta i bruk AI-verktøy, og der vil det komme en revolusjon de nærmeste årene.
Ser ekstreme vekstrater
Cecilie Skjong i Skyfall har jobbet i ai-spinoffen fra Aker-systemet, Aize. Hun og kollegaene i Skyfall mener at AI nå er på stadiet som internett var på midten av 90-tallet.
– På den tiden kunne vi knapt forestille oss i hvilken grad teknologien ville påvirke samfunnet vårt. Det faktum at maskiner nå kan forstå oss mennesker og produsere tekst, bilder og kode, tror vi vil endre fundamentalt måten bedrifter og enkeltpersoner interagerer med datamaskiner og den digitale verden på fremover. Men at det denne gang vil gå mye fortere. Vi ser nå noen ganske ekstreme vekstrater for nye AI-tjenester innen flere områder, sier hun.
Selv om AI, primært maskinlæring, har vært brukt i en rekke softwareprodukter over mange år, er den store entusiasmen nå knyttet til generativ AI.
– Det at maskiner nå kan forstå oss mennesker, kan produsere tekst, bilder og kode, tror vi vil endre fundamentalt på hvordan bedrifter og mennesker forholder seg til datamaskiner og den digitale verden fremover. Vi synes, kanskje ikke overraskende, at dette er ekstremt spennende!
Skjong minner om at samtidig som det åpenbart var et voldsomt gjennombrudd med de store språkmodellene de siste månedene, har det vært bygget fantastiske tjenester basert på kunstig intelligens (og da primært maskinlæring) i mange år.
– Eksempelvis investerte vi i Skyfall i Strise, som bruker ML til å såkalte Know Your Customer (KYC)-prosesser i banker tilbake i starten av 2018. Et annet eksempel er Oivi, som bruker maskinlæring til detektering av diabetes ved hjelp av bilder av netthinnen.
– Vi ønsker å møte alle gründere som bygger selskaper innen alle disse kategoriene, men det er ikke så mange innen de to første kategoriene i Norden, sier Skjong.
– Som vanlig er vi mest opptatt av at gründerne har identifisert et viktig problem som de ønsker å løse, og har evnen til å utvikle og selge et produkt som løser problemet.